Verdens høyeste gass-søyle trolig oppdaget utenfor Svalbard

– Vi kan se på ekkoloddet at den går så høyt opp, og jeg har aldri lest artikler som omtaler så høye gass-søyler. Gass-søyler på 1.000 meter regnes som veldig høye. Vi er 95 prosent sikre på at dette er verdens høyeste naturlige gass-søyle.

Det sier seniorforsker og maringeolog Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) om oppdagelsen de har gjort i Molloydypet vest av Svalbard.

Fra 3.900 meters havdyp driver gassen 3,3 kilometer oppover i vannmassene.

Thorsnes opplyser at naturlige gasslekkasjer forekommer mye oftere enn man trodde for bare 10–12 år siden, og spesielt finner forskerne mange i Barentshavet.

Gass-søyler som er funnet i Molloydypet i Framstredet mellom Svalbard og Grønland er registreringer som er gjort med avanserte ekkolodd.

NGU-forskeren forklarer at gass-søylene ofte vil framstå som «fakler», som kan gjenkjennes og klassifiseres. Ekkolodd har lenge vært brukt i fiskeriforskning og fangstaktivitet, men lenge hadde de problemer med å skille fiskestimer eller tette planktonsvermer fra nettopp gasslekkasjer. Nytt utstyr, og bedre tolkning og modellering har endret på dette.

Slipper ut klimagasser

Mer enn 5.000 gassoppkommer er så langt kartlagt av Mareano-programmet, både i Barentshavet, Norskehavet og på midtnorsk sokkel.

Gassoppkommer er fenomener på havbunnen der gass siver ut fra berggrunnen.

De bidrar til utslipp av klimagasser som metan. I tillegg kan de representere skredfarer på havbunnen, men kan også gi grunnlag for egne økosystemer som ernærer seg av gassen.

– Om det kommer opp til havoverflaten og opp i atmosfæren gir det et bidrag til klimagassene, sier seniorforskeren.

– Det her er en naturlig forurensing. I Hopendjupet i Barentshavet har Oljedirektoratet og Universitetet i Tromsø påvist at det stedvis ligger en tynn hinne med olje som kan observeres på overflaten. Så her har man olje som slippes naturlig ut i havet, som man regner med har en negativ effekt.

– Må leve med det

Mareano-programmet har kartlagt havbunnen siden 2005, og det er gjort av NGU, Kartverket og Havforskningsinstituttet.

Seniorforskeren forklarer at kilden til de naturlige utslippene er hydrokarbonbærende bergarter, som også oljeindustrien utnytter når de utvinner opp olje og gass.

Dette er ting som kommer fra naturlige forekomster noen kilometer under havbunnen, og det er ulike årsaker til at det finner veien opp fra havbunnen.

– Det her er noe man må leve med. Det har pågått i millioner av år og vil fortsette i millioner av år framover, sier Thorsnes.

– Havbunnen er i endring

Jobben med å kartlegge havbunnen er viktig for å skaffe en god oversikt over hva som faktisk skjer i de norske havområdene.

– Tidligere trodde man ikke at havbunnen endret seg, men at vi nå ser at havbunnen er i endring hele tiden, sier Terje Thorsnes.

Seniorforskeren forklarer at de oppdagelsene de gjør kan brukes i forurensingsstudier, for når man finner olje i miljøet så er det ikke bare menneskelige årsaker som ligger bak. Naturen slipper selv ut olje og gass, som kan mistolkes til å komme fra menneskelig påvirkning.

– Det er stor interesse globalt om hvor mye gass som slippes ut naturlig ut i et klimaperspektiv.

Andre spektakulære funn

Det er ikke bare funn av olje- og gassutslipp som forskerne oppdager under sine registreringer.

– Nesten hver gang når vi drar på tokt i nye områder finner man uventende og spennende ting. Noe som har kommet fram de siste årene er funn av utrolig mange korallrev, blant annet like sør for Tromsøflaket, sier Thorsnes.

– Vi er sikre på at vi fortsatt vil finne nye og spennende ting, som er viktige for hvordan Norge tar vare på havområdene sine.