– Slik kartlegging kan benyttes til å forberede sabotasjeaksjoner

– Det er en reell risiko for at disse forskningstoktene ikke er det de utgir seg for. Men en måte for Russland å kunne kartlegge viktig infrastruktur for olje og gass. Samtidig er det også en risiko at kan bli brukt til å gjennomført sabotasjeaksjoner, sier Ine Eriksen Søreide (H) til NRK.

Hun leder Utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget, og er tidligere utenriksminister.

Tidligere i år søkte den russiske ambassaden norske myndigheter om tillatelse til å gjennomføre bunn- og sedimentundersøkelser i den norske delen av Barentshavet.

Søknadene kommer blant annet fra et havforskningssenter som er oppført på USAs sanksjonslister. Søknadene er fortsatt til behandling hos det norske Utenriksdepartementet (UD).

Sanksjonerte forskningsmiljøer

NRK avslørte nylig hvordan Russland har brukt sivile fartøy som forskningsskip til å kartlegge viktig infrastruktur.

Et av forskningsskipene har søkt om tillatelse til å utføre bunn- og sedimentundersøkelser i områdene rundt Snøhvit-feltet utenfor Finnmark.

Dette feltet er en betydelig produsent av gass som eksporteres til Europa i flytende form fra Melkøya-anlegget utenfor Hammerfest.

– Kan brukes til sabotasje

Ine Eriksen Søreide mener skipene bør nektes tillatelse til å gjennomføre kartleggingen.

– Vi er i en sikkerhetspolitisk situasjon nå som gjør at vi må være veldig forsiktig, og vurdere risikoen veldig tydelig.

Hun mener Norge har et viktig ansvar om å ivareta norske interesser i Barentshavet:

– Vi er også en viktig og pålitelig olje – og gassleverandør for Europa. Vi har ingen interesse av at denne type infrastruktur blir kartlagt av Russland. Særlig siden det er mulig at en slik kartlegging kan benyttes til å forberede sabotasjeaksjoner.

Hun får støtte fra Per-Willy Amundsen, som er leder i justiskomiteen på Stortinget:

– De nasjonale interessene og nasjonens sikkerhet må alltid prioriteres i slike saker. Det er helt utenkelig å gi russerne tilgang til disse havområdene, sier Amundsen til NRK.

Ap: – Vi har rett til å si nei

Nils-Ole Foshaug sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han mener den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa bør ha innvirkning på utfallet av søknadene.

Partiet hans styrer også Utenriksdepartementet. De har ikke har landet søkeprosessen. Foshaug er likevel klar:

– I vårt eget territoriale farvann har vi rett til å si nei. Når det gjelder disse søknadene – håper jeg det blir gjort. Man bør også nekte disse fartøyene anløp i norske havner, sier han.

Den russiske ambassaden i Oslo svarer i en e-post til NRK at dette forskningssamarbeidet ikke bare omhandler miljøvern, og havforskning, men at det også støtter opp om det norsk-russiske fiskerisamarbeidet i nord.

– Og bør holdets utenfor den geopolitiske situasjonen, skriver Timur Tsjekanov til NRK.

Han er pressevakt ved den russiske ambassaden i Oslo.

UD: – Enda til behandling

Ifølge Utenriksdepartementet er søknadene enda til behandling.

– Søknader om forskningstillatelse behandles i tråd med havretten og i samarbeid med berørte myndigheter som Forsvaret, Kystvakten og Oljedirektoratet.

Det skriver statssekretær Eivind Vad Petersson i en e-post til NRK. Han opplyser at regjeringens hovedoppgave er å ivareta norske interesser:

– Det er godt kjent at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet. Dette arbeider norske myndigheter – Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste – med å forebygge og forhindre, skriver han i e-posten.

– Disse søknadene burde vært blankt avvist

Nils-Ole Foshaug fra Arbeiderpartiet understreker at norske myndigheter sannsynligvis vil ha vanskeligheter med å avvise all forskning i kystnære områder.

– Utenfor våre egne havområder har vi begrensninger når det gjelder å nekte tillatelser. Men innenfor våre egne territorialfarvann kan vi avslå eller gi delvis samtykke basert på Havretten, sier han.

UD på sin side minner om at disse områdene, som ligger til behandling, verken omfatter havneanløp eller forskning i norsk territorialfarvann.

Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen er svært overrasket over at søknadene har ligget til behandling hos UD siden februar i år:

– Disse søknadene burde vært blankt avvist med en gang, sier han.

Kan trolig ikke nekte

UD opplyser om at det er klare begrensninger innenfor Havretten i hvor stor grad en kyststat kan nekte andre land å drive forskning lengre utenfor kysten.

– Det er også en norsk kjerneinteresse å opprettholde respekten for Havretten og øvrig internasjonal rett, understreker Petersson.

Undersøkelsesområdene, russiske myndigheter har bedt om å få kartlegge, befinner seg utenfor 12 nautiske mil fra kysten. Dette er en del av norsk territorium hvor Norge har full suverenitet.

Utenfor dette området, har norske myndigheter trolig svært begrensede muligheter til å avslå søknader, uten å bryte Havretten, får NRK opplyst.

– Vi må ikke være naive

Også i fjor på samme tid søkte forskningsskipene «Akademik Mstislav Keldysj» og «Professor Moltsjanov» om tillatelse til å kartlegge havbunnen i norske havområder.

Norske myndigheter ga da tillatelse til at skipene kunne gjennomføre forskningstoktene.

Dette setter Amundsen spørsmålstegn ved:

– Jeg blir tilsvarende overrasket at jeg får vite, ifølge NRK, at de samme skipene fikk tilgang til de samme områdene i fjor, etter invasjonen av Ukraina. Det synes jeg er uforståelig.

Han sier samtidig at Frp ikke vil gripe inn i selve behandlingen av søknadene fra Stortinget. De vil vente på regjeringens avgjørelse.

– Nå må vi først se hva UD foretar seg. Så vil vi følge opp fra Stortinget. Vi må ikke være naive når russerne utfordrer oss. Det gjør de hele tiden, avslutter Amundsen.