Havet er kilde til store inntekter og verdier for Norge, og samtidig hjem til sårbare økosystemer og store karbonlagre. Hvert fjerde år må regjeringen legge frem en plan for hvordan havområder skal forvaltes, og hvordan næringsliv, natur og klima skal balanseres.
Den ferske rapporten fra Faglig forum for norske havområder er selve faktagrunnlaget for regjeringens planer de neste årene.
Forumet består av en lang rekke ekspertgrupper, blant annet Miljødirektoratet og Oljedirektoratet. Denne gangen var det ett viktig tema ekspertene ikke ble enige om.
Faglig forum har nemlig bedt havforskere om å peke ut nye «Sårbare og viktige områder», kjent som SVOer. Drøyt 70 forskere har vært involvert i arbeidet.
SVO-stempelet er viktig når man vurder om et område kan brukes til for eksempel fiske, oljeutvinning eller havvind, selv om det ikke setter noen juridisk stopper.
– Generelt bør det utvises aktsomhet fordi det er veldig viktige områder for biologisk mangfold, sier Cecilie Kristiansen, leder i Faglig forum.
Barentshavet kan komme til å få noe mindre betydning for sjøfuglbestandene i Nord-Atlanteren, som lundefuglen.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBForskerne peker på at 19 områder bør merkes som særlig sårbare. Noen er endret og andre er helt nye. Under ser du en liste over de nye:
- Det sentrale Barentshavet
- Midtatlantiske rygg
- Dyphavsområdene i Norskehavet
- Norskerenna
Etter lange diskusjoner kunne de fleste medlemmene av Faglig forum stille seg bak lista, samt endringer i eksisterende SVOer. Unntaket er Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet, som mener det må mer diskusjoner til om kunnskapsgrunnlaget.
Blir ikke enige
I rapporten heter det at Oljedirektoratet støtter de fleste av de foreslåtte SVO-ene. Men for noen av områdene, mener de man ikke har nok kunnskap til å si at området bør merkes som særlig verdifullt og sårbart.
Men vil kunne øke for lomvi og polarlomvi, ifølge rapporten til Faglig forum.
Foto: NTB– På hvilken måte er ikke kunnskapsgrunnlaget godt nok?
– Hvordan manglende data og data med lavere konfidens, samt sårbarhet skal håndteres i enkelte av områdeforslagene er ikke vurdert enda av forskerne, og siden dette er områder hvor det ikke vil være utstrakt aktivitet innenfor kommende fireårs forvaltningsplanperiode, etterspør Oljedirektoratet derfor mer kunnskap før disse eventuelt blir foreslått som SVO, sier kommunikasjonsdirektør Ola Anders Skauby i OD.
– Oljedirektoratet mener at SVO-begrepet er viktig og en vesentlig del av havforvaltningen. Samtidig er vi opptatt av at SVO-begrepet ikke utvannes eller misbrukes. Nettopp derfor ønsker vi tilstrekkelig kunnskap for klart å kunne definere SVOene, legger han til.
– Et problem
At det faglige grunnlaget ikke er godt nok, er seniorforsker Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet helt uenig i:
– Vi mener at vi har levert et meget grundig gjennomført arbeid. Vi har til og med brukt forskere som ikke har vært med å utrede til å sjekke at det er godt arbeid. Vi står for hvert eneste et av de 19 områdene, sier van der Meeren.
Siden de sårbare og verdifulle områdene ble identifisert for første gang, har det kommet mye ny kunnskap og forståelse av økologiske prosesser, forklarer hun.
Kystsonen er utsatt for stort press, ifølge Faglig forum og muligheter til å drive jakt og kommersiell fiske vil bli dårligere.
Foto: Berit Roald / NTBVan der Meeren mener Faglig forum alltid har hatt et problem med at man ikke er enig om hva et SVO egentlig er.
– Forvalterne ser på SVO som et forvaltningsverktøy, som gjør at de må ha særlig tillatelse, ekstra undersøkelser, god dokumentasjon på at de ikke gjøre noe skade når de bruker de områdene, sier hun.
Vil synliggjøre uenigheten
Faglig forum-leder Kristiansen sier også at forskerne har gått grundig gjennom miljøverdiene, slik som sjøfugl og plankton i havområdene.
– Vi ser at forskerne har hatt en omfattende gjennomgang. De bruker ny kunnskap fra de ulike overvåkingsprogrammene og har foreslått de nye områdene, både noen helt nye og noen endrede områder, sier Kristiansen.
Dårligere næringsgrunnlag for marine pattedyr som hvithval og grønlandshval vil føre til endret kjernehabitater.
Foto: Itsuo Inouye / Ap– Vi forsøker å få konsensus og det jobber vi mye med. Gjennom mandatet er vi gitt muligheten til å synliggjøre uenigheten, dersom vi ikke kommer til enighet. Det har vi gjort i denne rapporten, legger hun til.
Klimaendringer i alle havområder
Hele rapporten på 200 sider skal brukes i regjeringens arbeid med å oppdatere forvaltningsplanene for de tre norske havområdene Barentshavet-Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak.
Blant annet slår rapporten fast at i all de tre havområdene har det gjennomgående blitt varmere de siste 40 årene, og dette knyttes tydelig til menneskeskapte klimaendringer.
