Det er svært viktig for Svalbard-samfunnet å få avklart hvordan Norge vil at fisk og krabbe rundt Svalbard skal forvaltes, sier Terje Aunevik, leder i Svalbard Næringsforening.
– Den avklaringen vil være avgjørende for om det skal satses i det hele tatt, sier han.
På øygruppa håper man at blant annet snøkrabben skal kunne erstatte tapte arbeidsplasser i kullgruvene.
Men før noe kan skje må en forvaltningsplan på plass, ifølge Aunevik.
Tar lang tid
Lederen i Svalbard Næringsforening ivrer etter håndfaste svar.
Foto: Kjersti Strømmen / NRKEn ny havn i Longyearbyen har lenge vært et viktig tema, og også det avhenger mye av hvilken forvaltning Norge legger opp til i fiskeriene.
I den senere tid har EU og Latvia flagget sin misnøye med at Norge ikke vil la dem delta i fangst av snøkrabbe i havområdene utenfor Svalbard. Og selv om spørsmålet er så viktig for Longyearby-samfunnet, har Aunevik forståelse for at det tar tid.
– Vi er ydmyke i forhold til stedet vi bor, og vet at det er noen krevende juridiske øvelser rundt traktat kontra sokkel. Så vi er opptatt av at lovverket må på plass slik at vi kan fungere både for nasjonen Norge og for traktatpartene.
Mener Norge har rett
Forslag til forvaltningsplan for snøkrabben ble oversendt fra fiskeridirektoratet før jul, men Nærings- og fiskeridepartementet har ikke kunne gi noen hint om når de regner med å bli ferdig med saken.
De har derimot vært klar på at verken EU eller Latvia har noen rett til å utstede lisenser for fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel. Og Norge har udiskutabelt rett, mener havrettsekspert Øystein Jensen ved Fridtjof Nansens Institutt.
– Det fins ikke folkerettslærde som er uenige i at det er Norge som har rett til å forvalte ressursene i dette området, sier Jensen.
Avklaring er viktigere enn resultatet
– Det er meningsløst å ha denne typen hendelser der EU gir lov til å fiske, og båter blir arrestert. Det må komme til et punkt der man setter seg ned og snakker om dette, sier tidligere visepresident i EU, Diana Wallis.
Hun mener deler av traktaten er gammeldags. Selv om den har fungert bra lenge og Norge har forvaltet den godt, er det på tide å sette seg ned å se på den, mener hun.
Det viktigste er å få en avklaring, sier Aunevik.
– For alt vi vet er det ikke sikkert det lar seg gjøre å få til et regime som fangst her oppe. Da må vi i så fall forholde oss til det, men selvfølgelig ønsker vi å få dette på plass.
