– Noen hacket nemlig et møtereferat fra et NATO-møte i Riga for et par år siden.
Møtet handlet om hvordan man kunne gi opplæring til Georgia, Moldova og Ukraina i kommunikasjon med befolkningen.
– Så ble det lagt til en setning i referatet om at Nato så med bekymring på hvor stor støtte Putin hadde i Øst-Ukraina, forteller Geir Hågen Karlsen.
Han er hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole og sier at å skape vrengebilder av fienders planer er velkjent i mange sammenhenger.
- LES OGSÅ:
Ville skape fiendebilde
Karlsen forteller videre at det hackede referatet ble lagt ut på en blogg sammen med falske presentasjoner av angivelige planer om hvordan vestlig og ukrainsk sikkerhetstjeneste jobba sammen for å undergrave Putin.
– Dette ble så spredt på en rekke russiske medier og etter hvert også noe vestlige, forteller Karlsen.
– Hvorfor ble dette gjort?
– Vi vurderer det slik at dette var gjort for å fortelle den russiske befolkning at det var en ytre trussel og at det igjen skulle legitimere handlingene til den russiske regjering, forklarer Karlsen.
Hvem som sto bak hackingen er ikke avdekka.
- LES OGSÅ:
Spredte rykter for å motivere til kamp
Men falske nyheter og bevisst desinformasjon er slett ikke noe nytt fenomen, selv om USAs president Donald Trump har skapt betydelig oppmerksomhet rundt fenomenet:
– Benjamin Franklin satte i sin tid ut et rykte om at britene skalperte amerikanere. Dette var jo ikke sant, men et bevisst planta rykte for å ildne til større motstand, forteller oberstløytnanten.
- LES OGSÅ:
Men Karlsen forklarer at begrepet "fake news" nå også brukes i tilfeller der man bare er uenig med en motstander.
– Dette resulterer ofte kun i en polarisering, og ikke til at problemet med "fake news" reduseres, sier han.
- "Fake news" er bevisst løgn
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Nils E. Øy sier begrepet "fake news" ikke må forveksles med upresise framstillinger eller unøyaktigheter og arbeidsuhell.
"Fake news" er klare fakta som bevisst er framstilt usanne, sier han.
Hans beste råd er å dobbeltsjekke med alternative kilder og utvise en stor grad av sunn skepsis.
– Spesielt viktig er det dersom det er saker som har av betydning for samfunnet. Hvis ikke kan det gjøre stor skade, og når vi oppdager at vi blir lurt blir vi til slutt mistroisk til det aller meste, sier han.
Øy advarer også mot at det er stor gjennomstrømning av nyheter og lett å bli ukritisk i farta.
Gode spørsmål å stille seg i møte med flyktige historier:
- Hvem er den egentlige avsender?
- Hvor upartisk og uavhengig er avsender egentlig?
- Hva er den egentlige hensikt med artikkelen?
- LES OGSÅ:
Til hjelp kildekritikken kan et besøk hos det prisbelønte svenske nettstedet Viralgranskaren også være nyttig.