Hopp til innhold

Fylkesrådslederen om sammenslåingen: – Staten har påført oss dype sår

Fylkesrådsleder i Troms og Finnmark tar i bruk sterke ord for å forklare hvorfor han nå er i gang med oppsplitting av storfylket. Opposisjonen beskriver det som sivil ulydighet.

Bjørn Inge Mo (AP), fylkesrådsleder Troms og Finnmark fylkeskommune.

Fylkesrådsleder, Bjørn Inge Mo (Ap), mener tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark var uverdig.

Foto: Lars Åke Andersen

– Tillitsbåndet mellom folk og stat er svekket. Vi kan ikke lukke øynene for følelser og identitet i nord. Staten har påført oss dype sår, sa fylkesrådslederen i sin tale på fylkestinget, tirsdag.

Fylkesrådet har sendt en søknad om oppdeling av fylket til Regjeringen.

– Det eneste riktige å gjøre er å dele opp Troms og Finnmark, og fortsette samarbeidet som gode venner, sier Mo.

Fylkesrådslederen poengterer videre at et flertall på fylkestinget ønsker en oppløsning.

– Et stort flertall i fylkestinget er enige om at tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark var uverdig og det skal bli to fylker igjen, sier Mo.

Mener det er sivil ulydighet

Gruppeleder for Frps fylkestingsgruppe, John Karlsen, reagerer sterkt på Mos uttalelse.

– De driver avvikling og ikke utvikling. De har gjentatt seg selv gang på gang. De gjør ikke de oppgavene de er satt til å gjøre, sier Karlsen.

Et flertall i Troms og Finnmark Frp vedtok tidligere i mars at de ikke ønsker å søke om å splitte fylkene nå, men at de heller ønsker en folkeavstemning i høst.

John Karlsen. Gruppeleder for fylkestingsgruppen i Troms og Finnmark FrP.

Gruppeleder for fylkestingsgruppen til Frp, John Karlsen, er kritisk til hvordan posisjonen på fylket disponerer tiden sin.

Foto: Lars Egil Mogård / NRK

Frp får støtte fra fylkesgruppen til Høyre. De mener metoden som brukes nå minner om sivil ulydighet.

– Selv om både den politiske plattformen og posisjonspartiene hver for seg har vedtatt å åpne for en oppdeling av fylkeskommunen, er det å sette til side et lovlig stortingsvedtak et klart brudd på hva man kan si er normal praksis, sier gruppeleder for Troms og Finnmark Høyre, Christine Bertheussen Killie.

Har satt i gang prosessene

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) ba i slutten av januar om en redegjørelse av hvilke interne sammenslåingsprosesser Troms og Finnmark skal fryse, inntil beslutningen om reversering er tatt i Stortinget.

Han ville også ha en utredning om hvordan organisasjonen skal forberedes på å drifte den kommende tiden, så oppløsningen skulle skje enklest mulig.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har hele tiden vært tydelig på at de ønsker å reversere sammenslåingen. Bare måneder etter at det ble vedtatt, ble skilsmissesøknaden sendt.

Alta, Finnmarks største by har allerede planer om å forlate nordfylket til fordel for Troms.

Illustrasjonsfoto av fylkesgrenser.

Politikere i Alta har tatt til orde for å bli en del av Troms dersom Troms og Finnmark går hver til sitt.

Foto: NRK

Mo mener det blir helt feil å jobbe videre mot å slå sammen organisasjonene, når de likevel skal splittes.

– Det vil være en politisk motstrid mot oss selv, som samfunnet kunne reagert negativt på, sier fylkesrådslederen.

La søknaden frem for Stortinget

Men selv om fylkesrådet er overbevist om at det blir oppdeling av fylket om et halvt år, er de avhengig av et rødgrønt flertall.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en e-post til NRK at innbyggere og næringsliv i fylket fortjener at fylkeskommunen tar sin rolle som samfunnsutvikler på alvor, og vier full oppmerksomhet mot det.

De la søknaden fra fylkesrådet frem for Stortinget, i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Departementet mener spørsmålet om oppdeling av fylkene allerede er godt nok utredet.

Deres tilrådning var derfor at sammenslåingen opprettholdes i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Stortinget hadde ingen merknader til dette, og støttet seg til det.

– Jeg mener fylkeskommunene nå bør få ro til å utvikle organisasjonene videre og til å levere gode tjenester til innbyggerne. Her har fylkesrådslederen og fylkesrådet også et tydelig ansvar, sier statssekretær Paal Pedersen (H).

Tilliten til politikerne er svekket

Tilliten til politikerne i Troms og Finnmark har falt betydelig de siste årene. Både for lokale og nasjonale politikere. Det forteller førsteamanuensis og statsviter ved UiT – Norges arktiske universitet, Jonas Stein.

Han har forståelse for at politikerne i nord befinner seg i en krevende situasjon, men poengterer at det samme gjelder flere steder i landet.

– Viken har også blitt tvangssammenslått, men der har ikke tilliten til politikerne falt tilsvarende. Så kanskje handler det mer om hvordan det har blitt håndtert, sier Stein.

Han er imidlertid usikker på om det er riktig av politikerne å bruke så mye av tiden sin på reversering eller ikke reversering.

– Man har ikke klart å realisere noen av gevinstene man hadde håpet skulle skje ved sammenslåingen, men jeg klarer heller ikke å se noen problemer som blir løst ved å dele det opp igjen, sier han.

Jonas Stein. Statsviter UiT.

Statsviter ved UiT, Jonas Stein, mener Troms og Finnmark har flere problemer som må løses.

Foto: Fabian Ubeda / NRK

Stein mener at tilliten til politikerne først og fremst blir målt ut ifra andre faktorer.

– Det aller viktigste man gjør for å skape tillit i et samfunn er at man har gode offentlige institusjoner som leverer kvalitet, og det vil si mer enn bare struktur, sier han.

Statsviteren mener fylkeskommunen bør fokusere mer på videregående skoler, tannhelsetjenester og kollektiv- og infrastruktur.

Han peker også på at regionen har flere utfordringer som politikerne må prøve å løse.

– Troms og Finnmark sliter med befolkningsnedgang, og Norge står midt i en pandemi som har store konsekvenser for næringslivet. De problemene forsvinner ikke av seg selv og vil være en utfordring uavhengig om Troms og Finnmark er sammenslått eller ikke, sier Stein.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark