Visste om kvikkleire – vei skylt på sjøen etter sprengning

Veiarbeid nært kvikkleire kan ha vært årsak til jordskredet i Tana søndag. Vil minst ta tre til fire uker før man slipper omkjøring på opptil 400 kilometer.

Jordskred i Smalfjord

Jordskredet kom i et område ved Steinvika i Tana der det var kjent at grunnen var ustabil.

Foto: Ronnie Halonen / Tana brann- og redning

250 meter av fylkesvei 98 i Smalfjord i Tana er borte, etter jordskredet søndag.

Nå kommer spørsmålene om hvordan skredet kunne skje i et område der kvikkleire og andre ustabile masser var kartlagt.

– Vi har visst at det var leire, for vi har boret tidligere. Men man har vel ikke vært klar over at det – slik det nå ser ut – har vært kvikkleire, altså marin leire. Det er leire som blir helt flytende når den får omrøring, sier Kjetil Romsdal. Han er seksjonsleder i Troms og Finnmark fylkeskommune og prosjektleder for fylkesvei 98.

Det har pågått utbedring av veien i Smalfjord. Så sent som lørdag kveld var det sprengningsarbeid i området som nå er skylt på sjøen.

Grunnen i selve rasområdet ser ut til å være kvikkleire, men det er ikke endelig fastslått.

– Vi vet fortsatt ikke om det er kvikkleire eller vanlig leire der raset har gått, sier Romsdal i dag.

Planbeskrivelsen for området ser imidlertid ut til å være mer konkret på at det er kvikkleire der:

«Det er påvist kvikkleire nord for brua, og flere av sonderingene antyder at det kan være kvikkleire eller sprødbrudds-materiale. Ved brua er det registrert bløt leire, men den skal ikke være kvikk.»

– Hvis det er påvist kvikkleire i området, hvorfor ble det ansett som trygt å bygge?

– Det er jo de boreprøvene vi har som danner grunnlaget for det. La oss si du borer for hver 20. eller 30. meter, jeg vet ikke hvordan det var her, men det er bestandig en risiko for at det kan være lommer av kvikkleire imellom. Der har man ingen garanti.

Kvikkleire på plankart - Steinvika i Tana

Den røde skraveringen i det grønne området markerer rasfaren på plankartet. Søndag morgen gikk det et skred i deler av området.

Grafikk: Vegvesenet / Finnmark fylkeskommune

NRK har bedt om innsyn i rapporten om grunnboringene, men ikke fått noe så langt.

Etter boka

Romsdal understreker at entreprenøren ikke har gjort noe ureglementert, etter det de kan se hittil.

Det er levert en plan for sprengningen, ned til den enkelte dynamittsalven. Kontrakten setter ingen begrensninger på størrelsen, fordi det ikke er noen direkte sammenheng mellom størrelsen på salven og rystelsene som oppstår.

Et elektronisk tenningssystem sørger for at mindre eksplosjoner utløses i rekkefølge, og at man unngår én stor smell, forklarer Romsdal.

Rystelsene er registrert med en egen måler, og det blir tatt med i vurderingen i ettertid.

– Når skredet gikk til tross for karleggingen, hvor stor er sannsynligheten for at det skjer andre steder på strekningen?

– Det tør jeg ikke gi noen garantier for, men vi tar i alle fall alle hensyn vi kan ta, sier Romsdal.

Kjetil Romsdal

Kjetil Romsdal

Foto: Åse Pulk/NRK

Sjekker grundigere

Etter skredet skal det gjøres en tettere kartlegging av grunnen.

– Geoteknikerne har vært på befaring. De har flydd over raskanten med drone og gått rundt hele området for å danne seg et bilde. I morgen skal vi inn med en grunnboringsrigg. Så gjør vi en sjøbunnskartlegging med laserstråler mot bunnen.

Romsdal håper de kan bygge veien der den er planlagt, men undersøkelsene kan føre til at den må legges lenger inn på tørt land.

Raset fører også noe godt med seg: De ustabile massene under veien må nødvendigvis bli erstattet med noe bedre.

– Nå er jo raset gått. Så akkurat i Steinvika vil det jo være mye bedre grunn enn før. Sånn sett vil det bli en mye tryggere vei.

Jordras i Smalfjord

Jordskredet i Smalfjord tok med seg rundt 250 meter av fylkesveien.

Foto: Norsk Luftambulanse

Rammer industrien

Til alt hell gikk ingen liv tapt da fylkesvei 98 skled ut i sjøen. Bruddet på veiforbindelsen mellom Nordkyn og Tana skaper likevel problemer for blant annet fiskeindustrien og landbruket. Nå går all transport via Karasjok, en omvei på opptil 400 kilometer.

Det er fortsatt høy aktivitet i forbindelse med torskefisket, og fiskekjøper Svein Lyder sier at de får problemer med transport mellom Tana og Båtsfjord og fiskebrukene på Nordkyn.

I verste fall kan de bli nødt til å begrense mottak av fisk.

Ordfører Helga Pedersen i Tana sier de regner med at situasjonen vil vare en stund.

– Vi håper at fylkeskommunene vil stille opp med en båtrute til erstatning for veien som er blitt borte. Vi skal sørge for tjenester til dem som mottar hjemmesykepleie. Og så er det hjemmeskole for de barna som ikke får dra på skolen, sier Pedersen.

Helga Pedersen

Helga Pedersen er ordfører i Tana.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Noen har også fått ekstra lang vei til sykehus. Finnmarkssykehuset varsler at de vil prioritere helikopter i området hvis det blir nødvendig.

I Nordnytt mandag kveld anslår Kjetil Romsdal i fylkeskommunen at det i beste fall kan gå tre til fire uker før en midlertidig vei er på plass. Fortsatt er det litt uklart om det er mulig å få til en midlertidig båtrute forbi rasstedet, men mandag ettermiddag lot det til å gå mot en løsning, ifølge Romsdal.

Jordskredet gikk søndag i Smalfjord i Tana kommune.