Frykter katastrofe for fugl og laks når flere hundre tusen tonn sandbunn skal bort

Både naturvernorganisasjoner og samiske krefter protesterer mot planene. Mudringen skal gjøre skipsleden mellom Tanafjorden og Leirpollen nesten 4 meter dypere, og den vil trolig koste omkring 125 millioner kroner.

Selskapet Elkem, som driver kvartsittgruva i Austertana, mener mudringen både vil sikre lønnsomheten og gi mer miljøvennlig transport.

Motstanderne frykter at det blir en miljøkatastrofe når flere hundre tusen tonn sandbunn skal graves bort.

• Les utredningen som er gjort for Kystverket: Konsekvensutredning av mudring i Tanamunningen naturreservat

Enorme fugleflokker

Tana er ikke bare kjent for sin bestand av storvokst laks. Blant fugleartene som er registrert i området, står 50 på rødlista over truede og sårbare arter.

Særlig for laksanda er området viktig. Flokker på opptil 27.000 ender samles for å skifte fjær, og da beiter de i stor grad på havsil – en liten fiskeart som finnes i milliontall i reservatet.

Silen graver seg ned i sandbunnen og vil bli drept ned i store mengder, sier Øystein Hauge. Han er nabo til naturreservatet og talsmann for Norsk Ornitologisk Forening.

– Man har beregnet at bare laksendene spiser 650 tonn sil. Fjerner man silen, fjerner man også maten til fugl og fisk i området. Det vil være en katastrofe.

Ifølge konsekvensutredningen vil silbestanden mest trolig ta seg opp igjen. Men det er knyttet stor usikkerhet til hvor lang tid det i så fall vil ta.

– Ja visst kan det gå bra. Men det kan også gå veldig dårlig, og da er det slutt for meg mange av artene her, sier Hauge.

Han minner om at Tanamunningen er fredet som et av de få urørte elvedeltaene i landet. De fleste er endret og bygget ut til industri.

– Våtmarksområder er under sterkt press i hele verden. 70 prosent er borte i løpet av en generasjon, sier Hauge.

Miljøvennlig transport

Rune Martinussen er daglig leder for Elkem Tana. Han mener mudringen gir en betydelig miljøgevinst:

De kan bruke større og mer moderne båter enn i dag, utnytte kapasiteten bedre og bruke mindre drivstoff. Det er også et spørsmål om å sikre lønnsomheten.

– Er ikke dette lønnsomt allerede?

– Jo, men for kundene betyr frakten mye. Den utgjør like mye som kvartsprisen. Det er viktig at man kan holde kostnadene for å frakte nede.

Martinussen sier at en dypere skipsled også vil redusere risikoen for grunnstøting. Det er et argument Hauge blåser av:

– Det har vært over 15000 skipspasseringer i sundet i løpet av den tida Elkem har holdt på. Det har ikke vært én grunnstøting her.

Kan fylles igjen av sand

Etter en mudring vil det ifølge utredningen trolig ta flere tiår før det blir nødvendig å mudre skipsleden på nytt. Hauge mener det ikke finnes noen dokumentasjon for at dette faktisk stemmer.

– Den renna som skal mudres, går delvis på tvers av strømmene som er der i dag. Da tror vi at en skikkelig vårflom i Tana vil fylle igjen hele området.

Skrekkscenarioet hans er stadig nye mudringer, der hele økosystemet blir satt tilbake med få års mellomrom.

Usikkert om gruva overlever

Kritikerne mener også at det er feil å beslutte en mudring nå, ettersom framtida til gruva ikke er sikker.

Elkem har selv varslet at malmresursene går mot slutten, og at de er avhengig av å få utvide gruveområdet. Rune Martinussen vedgår at lønnsomheten blir for dårlig om de ikke får utvide dagbruddet.

– Da spørs det hvor mange år vi har igjen. Det kan være fare for nedtrapping og nedleggelse om ikke så altfor mange år. Da vil ikke mudringen ha noen hensikt.

Elkem-sjefen satser likevel på å bli enig med reindriftsnæringa, som har vært sterkt kritisk så langt.

– Vi går for alternativet med full utvidelse av gruva. Da vil det være svært lønnsomt å mudre, sier Martinussen.