Ny plan for Forsvaret får sterk kritikk: – Virker å være «made in the USA»

Fredag la forsvarsministeren fram den reviderte langtidsplanen for Forsvaret etter at opposisjonen sendte den i retur tidligere i vår. Norges Offisersforbund og en samlet opposisjon mener fortsatt at planen er for svak.

Forsvaret under en øvelse

Flere reagerte på at regjeringen la seg under den laveste anbefalingen da den opprinnelige langtidsplanen ble lagt fram tidligere i år.

Regjeringen vil bruke 8,3 milliarder mer på Forsvaret i 2021 og 16,5 milliarder mer i 2028 på Forsvaret.

De økonomiske rammene for langtidsplanen er dermed de samme som før. Det loves heller ikke mer personell i den nye og reviderte forsvarsplanen.

– Regjeringen jobber målrettet for å styrke både samfunnssikkerheten og statssikkerheten. Vi vil skape et tryggere Norge. Norge skal være forberedt på å håndtere kriser, alvorlige hendelser og trusler, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

– Arbeidet med sikkerhet og beredskap er noe regjeringen har hatt høyt på dagsorden i en årrekke.

Vil videreutvikle Brigade Nord

Regjeringen vil videreutvikle Brigade nord til en mekanisert brigade med fire bataljoner med tyngdepunkt i Indre Troms.

– Styrkingen av Brigade Nord øker Forsvarets evne til å hindre eller sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium til allierte styrker er på plass. Det vil også gjøre at vi kan øke Norges innsats i Natos beredskapsinitiativ, sier forsvarsministeren.

Regjeringen varsler at de vil anskaffe nye stridsvogner fra 2025, og planlegger å legge prosjektet frem for Stortinget i 2021. Samtidig vil regjeringen fremskynde anskaffelse av langtrekkende presisjonsvåpen til Hæren fra 2028 til 2026

– Vi vil også fortsette oppbyggingen av Finnmark landforsvar, sier Bakke-Jensen.

Pressekonferanse om ny samfunnssikkerhetsmelding og ny langtidsplan for Forsvaret
Foto: Jil Yngland / NTB

– Fortsatt svak langtidsplan

Forbundsleder, Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF) er skuffet over langtidsplanen og mener den er for svak.

– Forslaget ligger fremdeles under Forsvarssjefens laveste alternativ i Fagmilitært råd 2019, og svært mye under det alternativet Forsvarssjefen mente var nødvendig for at Forsvarets skulle løse gitte oppdrag, sier han.

Torbjørn Bongo

Forbundsleder i NOF, Torbjørn Bongo, er skuffet over den reviderte planen for Forsvaret.

Foto: NOF

Bongo er spesielt bekymret over at Hæren ikke styrkes nok.

– NOF sin hovedbekymring er en svært mangelfull personell styrking, for treg og for liten styrking av hæren, urealistiske effektiviserings kutt, privatisering skjult i strategisk samarbeid og ingen tiltak for styrke incentivene for at personell skal ønske å bli i Forsvaret. Vi risikerer å svekke forsvaret de neste 10 årene.

– Det ble som jeg fryktet

Da den opprinnelige planen ble lagt fram ble det blant annet reagert på at regjeringen la seg under den laveste anbefalingen fra forsvarssjefen.

En rekke nordnorske politikere gikk sammen om et felles dokument der de krevde større militær satsing.

Ordfører i Bardu, Toralf Heimdal er svært skuffet over den reviderte langtidsplanen for forsvaret som ble lagt frem fredag. Personelløkningen er for svak, og kjøp av nytt materiell går for langsomt, mener Heimdal.

– Det ble som jeg fryktet. Dette er omtrent samme planen som den som ble lagt frem i vår. Den har ingen forpliktelser de første årene utover en svak personellvekst, samt noen investeringer som skal klargjøres.

– Jeg har sjeldent sett så mye luft og så lite ballong i en plan som akkurat den her, sier Heimdal.

Han mener Norge gjør narr av NATOs styrkekrav, og viser til at det ikke kommer nye stridsvogner før i 2025, og at hæren ikke skal få nye helikoptre.

– Vi klarer ikke etablere den strukturen NATO mener vi må ha, sier Heimdal.

Toralf Heimdal

Bardu-ordfører Toralf Heimdal mener personelløkningen er for svak.

Foto: Tora Kyllingstad / NRK

Hovedtillitsvalgt i Hæren, Pål B. Nygaard, mener den nye langstidsplanen er et slag i trynet.

– Denne regjeringa har i løpet av åtte år drevet direkte omsorgssvikt mot Hæren. Man lover investeringer i eiendom, bygg, anlegg, materiell, økning i personell, men man realiserer det ikke i Hæren. Vi kommer alltid til kort, sier Nygaard.

Tre områder forsvarssjefen ville satset mer på

– Det som er bra med langtidsplanen er at det er balanse mellom de ambisjonene som politikerne legger opp til og hvordan de ønsker at forsvaret skal se ut, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Det aller viktigste nå er at vi får en enighet om de store linjene og at jeg får en langtidsplan jeg kan jobbe videre med som forsvarssjef.

Forsvarssjefen har vært særlig opptatt av Hæren og at det skal satses i nordområdene.

– Hvis det var rom for mer finansiering er det tre områder jeg ville satset mer på; en raskere personell oppbygging, for å kunne være til stede i nord og bidra i operasjoner internasjonalt, behovet for luftvern og langtrekkende presisjonsild til hæren.

Pressekonferanse om ny samfunnssikkerhetsmelding og ny langtidsplan for Forsvaret
Foto: Jil Yngland / NTB

Rødt: – Virker å være «made in the USA»

Stortingsrepresent for Rødt, Bjørnar Moxnes, mener den nye langtidsplanen peker i retning av mer USA-lojalitet og følger opp anbefalinger fra den amerikanske tenketanken «Rand Corporations».

– Denne forsvarsplanen virker å være «made in the USA» og svarer mer til Rand Corporation enn til norske sikkerhetsinteresser, sier Moxnes.

Og legger til:

– Dette er en amerikansk langtidsplan for å dra Norge dypere inn i den stadig farligere stormaktsrivaliseringen mellom USA og Russland. Norge har alt å tape på å la USA føre den konflikten på norsk jord.

Bjørnar Moxnes mener Fiskeriministeren kan svekke tilliten til politikere

– Regjeringa adlyder punkt etter punkt som setter USAs stormaktsinteresser foran Norges sikkerhet og selvstendighet, mener Bjørnar Moxnes (R).

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

– Mer konkret enn sist

Langtidsplanen er mer konkret enn sist, ifølge Leder for utenriks- og forsvarskomiteen i Arbeiderpartiet.

Samtidig er mangelen på nye lovnader om personell er en stor svakhet ved planen, ifølge henne.

– Det som er den store svakheten er at når det gjelder personell i Forsvaret, som den forrige forsvarssjefen sier er det viktigste for å styrke vår forsvarsevne, så er alle de løftene bare skjøvet ut i tid.

– Så forsvarsministeren er altså mest ambisiøs etter at han har gått av selv, sier Huitfeldt.

Forsvarspolitisk talsperson i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, sier dette er en plan som vil svekke Norges forsvar på sikt.

– Hvis vi holder et forsvar på den linja regjeringa legger opp til, så vil vi miste kontroll over vårt eget territorium. Vårt eget land, sier Navarsete.

– Og det sier jeg fordi de skyver investeringer og personellopptrapping så langt foran seg at den neste fireårsperioden egentlig er et hvileskjær.

Liv Signe Navarsete

Forsvarspolitisk talsperson i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, mener den nye planen er et hvileskjær.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Medlem i Stortingets Utenriks- og forsvarskomite, Morten Wold fra Frp, er enig med Sp og Ap om manglende satsing på personell i planen.

Wold sier det viktigste er å få til en bred enighet i Stortinget.

– For dette er en plan for Forsvaret av Norge, det skal ikke være politisk spillfekteri eller distriktspolitikk som til slutt ligger bak den planen vi skal vedta her i huset.

Opprinnelig plan ble sendt i retur

Den opprinnelige planen ble lagt fram i april. Opposisjonen på Stortinget mente imidlertid at planen var for vag, og sendte den i retur med åtte forpliktende krav til regjeringa.

Det hadde aldri skjedd før.

For svak, manglende satsing på Hæren og at avgjørelser skyves fram i tid, var noe av kritikken.

Øverst på listen til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV stod kravet om at tidsperspektivet kortes ned fra åtte år, som regjeringen la opp til.

I tillegg krevde opposisjonen at langtidsplanen ble konkretisert mer med tid- og tallfesting.

Blant annet ble regjeringen bedt om å komme med en konkret opptrappingsplan for antall ansatte i Forsvaret.