Hopp til innhold

Opposisjonen med åtte krav til ny forsvarsplan

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har fått forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret i retur. Han får fire måneder på seg til å oppfylle åtte krav.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) besøker Rena militærleir.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen må utarbeide et nytt forslag innen senest 15. oktober.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Det fremgår av innstillingen fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité, som ble klar denne uken.

Øverst på listen til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV står kravet om at tidsperspektivet kortes ned fra åtte år, som regjeringen legger opp til.

«Hovedtidsperspektivet og planens operative del skal være fire år, men planen må gjerne peke videre mot 8, 12, 16 eller 20 år,» skriver partiene.

Bakke-Jensen må nå utarbeide et nytt forslag «så snart som mulig og senest innen 15. oktober», krever opposisjonen.

Etterlyser fakta om kutt

I tillegg til kravet om et kortere tidsperspektiv, krever opposisjonen at langtidsplanen konkretiseres mer med tid- og tallfesting. Det påpekes at planen er for vag.

Også regjeringens pålegg om effektivisering i forsvarssektoren må bli tydeligere, krever Ap, Frp, Sp og SV.

Planen må «i langt større grad konkretisere hvilke tiltak regjeringen mener forsvarssektoren skal iverksette i fireårsperioden for å gjennomføre måltallene både for effektivisering og avbyråkratisering», kjent som ABE-reformen.

– Det er grenser for hvor lenge en kan fortsette å kutte med ostehøvel før det går utover operativ evne, sa SV-leder Audun Lysbakken til NTB nylig. Han pekte spesifikt på ABE-kutt og et innsparingskrav på en halv milliard i året de neste fire årene.

Enig i at langtidsplanen må forbedres

Både forsvarssjefen og en samlet opposisjon på Stortinget var kritiske til langtidsplanen da forslaget ble presentert tidligere i vår. Også en rekke nordnorske politikere gikk sammen om et felles dokument der de krevde større militær satsing.

Det ble blant annet reagert på at regjeringen la seg under den laveste anbefalingen fra forsvarssjefen.

Torbjørn Bongo leder Norges Offisersforbund. Han har forståelse for at langtidsplanen sendes i retur, og er enig i at den må forbedres.

Nestleder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund.

Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund mener i likhet med opposisjonen at langtidsplanen er for vag.

Foto: Kristian Espenes / NORSK OFFISERSFORBUND

– Vi mener at langtidsplanen ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, og at den ikke er konkret nok. Vi har også ment at en del av tiltakene bør gjennomføres tidligere enn det som er lagt opp til.

Bongo roser opposisjonen for å ha lyttet til innspillene fra blant andre offisersforbundet.

– Jeg synes opposisjonen stiller gode krav. Flere av de momentene vi har spilt inn tidligere har opposisjonen tatt med seg.

Opptrappingsplan for mer personell

Opposisjonspartiene krever også en opptrappingsplan for mer personell i Forsvaret.

På personellsiden økes i regjeringens plan antallet årsverk med 2.500 innen 2028, mens antallet vernepliktige økes med 3.700 fram til 2028.

Men det aller meste av økningen skjer først etter 2024.

«Planen må inneholde en opptrappingsplan for antall ansatte i Forsvaret, sett i sammenheng med videreutviklingen av Forsvarets utdanningssystem,» krever opposisjonen.

Forsvaret under en øvelse

Et av kravene fra opposisjonen er en opptrappingsplan for bemanning av Forsvaret.

Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret

Sjøforsvarets fartøyer

I sitt forslag tar regjeringen til orde for å gå i gang med en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret, et arbeid som skal være sluttført fram mot 2024.

Det holder ikke for opposisjonen, som savner tydelige veivalg for Sjøforsvaret i den fremlagte langtidsplanen.

«Sjøforsvarets framtidige fartøysstruktur må avklares, sett i sammenheng med det øvrige Forsvaret – i det minste tilstrekkelig klargjort for at Stortinget eventuelt kan fatte informerte beslutninger om framskynding av maritime anskaffelser», skriver de.

– Må ta hensyn til økonomiske konsekvenser

Også koronapandemien og konsekvensene den har for norsk økonomi, påvirker arbeidet med forsvarsplanen.

Som NTB nylig skrev, ryker Forsvaret på en ekstra valutautgift på 750 millioner kroner per år fra og med 2021, anslår Forsvarsdepartementet – totalt 3 milliarder kroner for årene 2021–2024.

Årsaken er at den norske kronen har svekket seg betydelig mot blant annet dollar. Det innebærer at materiell Norge kjøper fra USA, som nye kampfly, blir dyrere. Dette perspektivet må inn i langtidsplanen, krever opposisjonen.

– De økonomiske konsekvensene av korona-pandemien må tas høyde for, blant annet endringer i kronekursen, heter det.

Et annet krav er at en ny forsvarsplan bør omtale koronapandemiens konsekvenser både for Forsvaret selv og Forsvarets bistand til øvrig samfunnsberedskap.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til NRK at han mener langtidsplanen ikke bør utsettes særlig mer.

– Regjeringen er opptatt av å gi Forsvaret forutsigbarhet, og har lagt frem en plan som styrker Forsvaret fra første året i planen, og hvert år fremover. Etter at vi la frem langtidsplanen har vi svart på over 130 detaljerte spørsmål fra Stortinget. Neste uke skal proposisjonen debatteres i Stortinget. Jeg håper å få til et bredt forlik, og mitt ønske er at vi reellt behandler planen nå. Vi burde ikke utsette disse beslutningene. Forsvaret trenger en langsiktig plan som er finansiert og blir fulgt opp politisk.

Forsvarsministeren skal møte i Stortinget tirsdag 2. juni for behandlingen av den nye langtidsplanen.