Forsker bak fersk studie om havøkonomi: – Vi henger etter

De som skal tjene penger på havet er ikke flinke nok til å tilpasse seg klimaendringene. Det viser en fersk internasjonal studie. Men forskerne har forslag til hvordan ting kan bli bedre.

Fiskebåt utenfor Andøya

UTSATT: Sjømatnæringen er svært utsatt når det kommer til klimaendringer. Og ifølge en ny studie er næringene ikke like flinke til å tilpasse seg endringene i havet.

Foto: Knut Troim/Unsplash

– Hele infrastrukturen langs kysten er basert på hva som var normalt da den så dagens lys. Disse tingene forandrer seg. Veldig fort, sier Jan-Gunnar Winther, direktør ved Senter for hav og Arktis.

De siste årene har vi sett mange tegn til hvordan klimaet endrer livet i havet. Blant annet tvinger varmere vann og mindre oksygen flere fiskearter nordover.

De raske endringene i havet gir nye utfordringer til sjømatnæringene.

– Henger etter

Jan-Gunnar Winther er hovedforfatter bak en internasjonal studie som har sett på hvordan havbruksnæringen kan drive bærekraftig over tid. Og hvordan de skal jobbe for å tilpasse seg endringene i havet.

Ifølge Winther sikrer mange aktører kortsiktig profitt av havet, uten å se nok på hva fremtiden bringer med klimaendringer og et varmere hav.

– Vi henger etter utviklingen. Det er ikke så rart, for klimaendringene har kommet både raskere og mer markant enn vi trodde. Men vi er nødt til å ta det inn i all samfunnsplanlegging, sier Winther.

Winther viser blant annet til at lofottorsk emigrerer nordover. Og at det har vært bygget ut infrastruktur for hvalturisme både i Nordland og senere i Tromsø, mens spekkhoggeren stadig trekker nordover.

I denne studien understreker forskerne viktigheten ved å bruke den kunnskapen vi har om klimaendringene i arbeidet med å utvikle sjømatnæringene.

– Klimatilpasning og bærekraft kommer til å være nøkkelen for at vi får langsiktig økonomisk gevinst ut av havforvaltningen vår, sier Winther.

Han viser til at systemene man etablerer langs kysten ofte er statiske. Den tankegangen mener forskerne vi må endre.

– Du verner kanskje et område. Du gir tillatelser til én aktivitet framfor en annen. Det er en stor utfordring å ta hensyn til behovet for forutsigbarhet i forvaltningen og samtidig fange opp de raske klimaendringene, sier Winther.

Jan-Gunnar Winther

VIKTIG MED HELHET: Jan-Gunnar Winther og forskerne bak den ferske studien mener helhetlig havforvaltning er vårt fremste virkemiddel for å oppnå en bærekraftig havøkonomi.

Foto: Arne Egil Tønset / NRK

NHO: – Alvorlig

Regiondirektør Målfrid Baik i NHO Arktis sier temperaturendringer i havet er en av de mest alvorlige utfordringer næringene står overfor.

– Det er bra at forskere og andre er offensive og ambisiøse, og utfordrer næringslivet og bedrifter på dette, sier hun.

Hun utfordrer samtidig forskningsmiljøene på å finne gode og konkrete tiltak sammen med næringen.

– Vi opplever at bedrifter er flinke. Mange har tatt innover seg blant annet FNs bærekraftsmål i sin kjerneoppgave i det å utvikle og videre styrke bedriften i hvordan bli mer bærekraftig.

Målfrid Baik, regiondirektør NHO Arktis.

SAMARBEID: Målfrid Gaik i NHO understreker viktigheten med samarbeid mellom forskere og havbruksnæringen.

Foto: Moment Studio

NRK har vært i kontakt med Næring- og fiskeridepartementet, uten å ha fått svar på spørsmålene våre.

Men i en pressemelding fra Senter for hav og Arktis understreker fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen viktigheten med å bruke kunnskap om klimaendringene i utviklingen av sjømatnæringene.

– Dagens vellykkede norske havforvalting er bygget på evnen til å utvikle og ta i bruk relevant kunnskap. Mer kunnskap om havet er en forutsetning for økt bærekraftig ressursutnyttelse, sier Ingebrigtsen.