Klimaendringene tapper havet for oksygen - fisken rømmer nordover

Ifølge FNs klimapanel vil 1,5 graders oppvarming få alvorlige konsekvenser for verdens fiskerier.

Fiskebåt, skreifiske

KLIMAFLYKTNINGER: Mange fiskearter kan legge på svøm mot polene på grunn av oksygenmangel som følge av global oppvarming, ifølge forskere.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader, ifølge klimarapporten som FNs klimapanel la fram natt til mandag.

Ifølge rapporten vil 1,5 graders oppvarming også få alvorlige konsekvenser for verdens fiskerier.

Årsaken er at mange fiskearter kan legge på svøm mot polene på grunn av oksygenmangel som følge av global oppvarming. Dermed kan mange arter forsvinne fra områder hvor de lever i dag, og noen risikerer utryddelse.

Klimaendringene gjør at forskerne ser for seg en nedgang i den globale fiskefangsten på 1,5 millioner tonn ved 1,5 graders oppvarming. Dersom oppvarmingen øker til 2 grader vil fangstene falle med mer enn 3 millioner tonn, ifølge FNs klimarapport.

Fisken rømmer nordover

– Dette er globale tall. Det er ganske store regionale forskjeller. Faktisk er et av de få stedene klimakrisen faktisk har midlertidige positive effekter på fiskeriene, er nært iskanten på den nordlige halvkule, sier Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder ved CICERO.

Mer fisk i nordlige farvann kan høres forlokkende ut, men har en skremmende bakside.

– Økningen her vil gå på bekostning av alle fiskesamfunnene lenger sør. De store problemene vil komme i områdene rundt Ekvator. Konsekvensene vil være svært alvorlige, sier Samset til NRK.

Klimaendringene tapper havet for oksygen

Makrell

De siste årene har det vært et eventyrlig makrellfiske i Nordland, en fisk som vanligvis trives lenger sør i landet.

Foto: Berge Myrene / NRK

Global oppvarming og økt forurensing gir flere skremmende effekter, ifølge forskningslederen.

Havområder omtrent uten oksygen er allerede blitt fire ganger så store siden 1950, ifølge en ny studie fra Smithsonian Environmental Research Center, og amerikanske forskere har advart om en mulig masseutryddelse av arter i havet.

– Det er flere forhold vi ikke klarer å se hvordan de spiller sammen. I tillegg blir havene surere på grunn av de menneskeskapte utslippene av CO₂.

Golfstrømmen kan bli svakere

Golfstrømmen

Enn så lenge har Golfstrømmen omtrent samme hastighet, kraft og temperatur som for 20 år siden. Men hva som vil skje i framtiden er uvisst.

– Hvordan vil det påvirke Golfstrømmen?

– Det man lurer på er om styrken av hele Golfstrømsystemet blir mindre etter hvert. Men det er mer et skrekkscenario enn så lenge. Vi vet jo ikke hvor følsom biosfæren i havet egentlig er for denne typen endringer.

Svalbard er et godt eksempel på klimaendringene. I løpet av 15 år har øygruppa blitt mellom seks og ti grader varmere, ifølge Meteorologisk institutt. I 83 måneder på rad har gjennomsnittstemperaturen vært over normalen.

Vannet i dette området er blitt varmere både siden Golfstrømmen presser opp varmere vann fra Atlanterhavet, og havisen reduseres i omfang. Det har også fått konsekvenser for fisken. Torsken trekker nordover mot kaldere vann, og arter som sild, lodde og makrell opptrer nå i fjordene på Svalbard.

Overfiske er et enormt, globalt problem, som har ført til kollaps i fiskebestander en rekke steder på kloden.

– Vi beskatter havene ganske hardt som det er. Dagens fiskerier er basert på det klimaet vi har hatt lenge. Plutselig får vi et press fra klimaendringene på hele næringspyramiden i tillegg til hard beskatning på de fleste fiskebestandene. Den kombinasjonen kan bli ille, mener forskeren.

Samset mener at det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk.

– Det vil være svært krevende. Skulle man gi et råd til verdens ledere, må det være å innta en føre var-holdning.

Havis smelter på Svalbard

Smeltende havis på Svalbard, hvor klimaendringene går raskere enn noe annet sted på kloden. I løpet av 15 år har øygruppa blitt mellom seks og ti grader varmere.

Foto: Eva Sleire / NRK