Svært mange av kjøretøyene som unge mellom 16 og 18 år i dag kjører, har ikke lov å kjøre i mer enn 45 km/t. En grense flere rister på hodet av.
– Det er helt meningsløst. Og trafikkfarlig, sier en far i Alta, som ønsker å være anonym.
NRK har snakket med flere foreldre som mener at å kjøre i 45 km/t fører til at man sinker trafikken og skaper farlige forbikjøringer.
For å unngå dette lar flere foreldre ungdommene trimme kjøretøyene, slik at de får høyere fart. I noen tilfeller hjelper de barna med jobben.
Faren NRK har snakket med innrømmer at han har hjulpet sønnen med å justere mopedbilen, slik at den kommer opp i litt over 60 km/t.
– Men mer må den heller ikke gå. Den er ikke konstruert for å tåle en krasj i høy fart, sier han.
– Bryter loven med vilje
Med unntak av lettmotorsykkel har ikke ungdom under 18 år lov å ha mer enn 45 km/t på kjøretøyene.
– Det burde vært 60. Når vi kjører i 45 km/t, så blir det lange køer bak oss og ofte farlige forbikjøringer, sier 16 år gamle Daniel Bakken Johansen.
Jan Petter Wigum i Nord universitet leder et nyoppstartet forskningsprosjekt som skal se på bruken av ATV-er i fire regioner i Norge. Troms og Finnmark, Trøndelag, Rogaland og Agder.
Prosjektlederen har nylig vært i Troms og Finnmark, der han har hatt ti fokusintervju med foreldre og ungdommer i Alta.
– Det vi ser er at mange foreldre med vitende og vilje bryter loven, ved å tillate trimming av kjøretøyene, sier Wigum.
Han sier samtidig at enkelte foreldre trolig ikke aner hva som foregår, og at noen kanskje ikke skjønner at det er mulig å justere farten opp.
Advarer foreldre
– Dette er å gjøre barna en bjørnetjeneste og kan i verste fall ende med erstatning i millionklassen, sier Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef i If.
Han sier at når du inngår avtale med forsikringsselskapet, så står det hvilket kjøretøy det er registrert som.
– Endrer du kjøretøyets egenskaper, så bryter du avtalen du har med forsikringsselskapet. Da kan du risikere å få mindre utbetalt eller å måtte betale til forsikringsselskapet, sier han.
Sistnevnte kan skje dersom man kjører på og skader et menneske for livet, og hvor denne personen får en millionutbetaling fra forsikringsselskapet.
– Da kan du bli avkrevd såkalt regress – tilbakebetaling – for hele eller deler av denne erstatningen. I verste fall snakker vi om millioner. Og det er en dårlig start på voksenlivet for en ungdom, sier Clementz.
Han kan ikke tallfeste hvor mange slike saker de har, men bekrefter at sakene dukker opp med jevne mellomrom.
Faren NRK har snakket med blir betenkt når vi legger frem Clementz argumenter.
– Jeg har ikke tenkt nøye over dette. Det gjør at man må vurdere om det er verdt det, sier han.
Arver holdninger
– Jeg skjønner ikke at foreldre tar denne risikoen, sier trafikk-koordinator ved Sør-Øst politidistrikt, Henning Ødegaard Johansen.
Han bekrefter at trimming av kjøretøy er utbredt i deler av deres distrikt. Særlig trimming av mopeder i Grenlands-området er vanlig, sier han.
– Det er liksom en tradisjon at man kjøper en moped, også trimmer man den. Vi har tatt mopeder i over 100 km/t, sier Johansen.
Han mener dette er en holdning som går i arv, fordi fedrene selv har trimmet kjøretøyene sine da de var unge, også har det blitt en aksept for å gjøre det.
– Dette er nok litt kulturbetinget. Jeg spurte en gutt hva han hadde gjort, men det visste han ikke, for det var faren som hadde gjort det, sier Johansen.
Han sier at foreldrene det er snakk om, ellers er lovlydige borgere, som har nulltoleranse for andre typer lovbrudd.
– Men akkurat på dette området mener de at det er greit å bryte loven. Det er veldig rart, sier Johansen.
Ønsker debatten velkommen
Svein Tore Nilsen i Finnmark politidistrikt bekrefter at trimming av kjøretøy har lange tradisjoner i Alta. Selv om han ikke oppfordrer til lovbrudd, kan han forstå at enkelte stusser på at grensa er satt til 45 km/t.
– Det kan godt være at det en del steder i verden passer å kjøre i 45, men det er ikke sikkert at det er hensiktsmessig overalt, sier han.
Politimannen hilser en debatt om regelverk, fartsgrenser og ikke minst opplæring velkommen.
– I dag er det et sammensurium, som det ikke er lett for noen å holde seg oppdatert på, sier han.
Nektet datteren mopedlappen
Stortingsrepresentant for Frp Bengt Rune Strifeldt fra Alta og stiller seg bak de som mener grensa på 45 km/t er for lav.
Selv nektet han datteren sin å kjøre opp til mopedlappen, men fikk henne til å ta lettsykkellappen i stedet.
– Det var fordi jeg ikke ville at hun skulle ligge i 40 km/t opp den lange bakken langs E6 på vei til skolen, sier Strifeldt.
– Men jeg skulle ønske regelverket gjorde det mulig for henne å i stedet kjøre en moped som får 60 km/t. I stedet for at det ble et kjøretøy som går i 120 km/t, sier han.
Strifeldt vil løfte saken inn for Stortinget.
Fare for skader
Roar Olsen i Statens vegvesen minner om at begrensningene i forhold til fart er satt der av en grunn. Han viser til ATV-en som er et åpent kjøretøy, med lite eller ingen beskyttelse.
– I tillegg har en ATV kjøreegenskaper som gjør at den lettere velter. Dette fører til at både ulykkespotensialet og skadepotensialet er stort, sier Olsen.
Dette i kombinasjon med at de unge mangler erfaring i trafikken, gjør at Olsen mener grensa på 45 km/t er helt rett.
EU-regler
Mette Gundersen, statssekretær i Samferdselsdepartementet, kjenner diskusjonen godt fra flere steder i landet. Men hun viser til at grensa på 45 km/t er et EU-direktiv, som Norge må følge.
– Dette direktivet tillater ikke egne særnorske regler som avviker fra dette kravet, sier Gundersen.
Bengt Rune Strifeldt i Frp, er uenig.
– Vi mener at dette er en EU-forordning og ikke et direktiv og at avtalen derfor kan sies opp. Jeg mener vi kan lage vårt eget system på dette i Norge. Så det vil jeg sjekke opp og prøve å få endret, sier Strifeldt.
En annen far NRK har snakket med skulle ønske lovverket ble endret.
– Det hadde vært fint. Så man slapp å gjøre seg til lovbryter, når man egentlig bare vil gjøre det mer trygt for gutten å ferdes i trafikken, sier han.