Folkmord-tiltalen: – Kripos må delta på lik linje som i Kongo-saken

– Sammenligner man med Moland/French-saken med massiv diplomatisk og advokatmessig oppfølging, er det litt fraværende i denne saken, mener Brynjar Meling.

Han forsvarer kvinnen i 40-årene som er fengslet og tiltalt for folkemord i Rwanda. Kvinnen er opprinnelig fra Rwanda, og vært bosatt et sted i Nord-Norge i mange år. Hun har siden 2012 hatt norsk statsborgerskap.

Meling sier at kvinnen er preget av situasjonen, og at hun opplever mangel på informasjon og er bekymret for hva slags behandling som venter i den rwandiske domstolen.

Han er kritisk til norsk UD som han sier inntil nylig ikke har besøkt kvinnen siden september i fjor, men han retter også en oppfordring til Kripos:

– Jeg kommer til å oppfordre Kripos til å delta på lik linje i forsvaret av denne saken som det de gjorde med Moland/French-saken i Kongo, der de stilte med sakkyndig som kunne kaste et annet lys over det enn de lokale kongolesiske sakkyndige kunne gjøre. Da vil spørsmålet om hvorfor hun aldri ble nevnt i det norsk-rwandiske prosjektet bli et sentralt tema, sier Meling.

Det Meling snakker om startet på midten av 2000-tallet, da riksadvokaten i Rwanda krevde 30 rwandere utlevert fra Norge. Da startet norske myndigheter å etterforske rwandere i Norge etter folkemordet i det østafrikanske landet

Ikke i norsk søkelys

Under folkemordet tok personer av folkegruppen hutu livet av mellom 800.000 og en million mennesker av folkegruppen tutsi, så vel som moderate hutuer. Det hele anført av militser.

Den norske kvinnen ble pågrepet i januar i fjor under en reise til Rwanda. Hun skal da allerede ha hatt en gammel dom på seg fra en rettsprosess hun hevder hun aldri deltok i eller visste noe om.

– I Rwanda-prosjektet, der norske myndigheter etterforsket alle rwanderne i Norge, som har kommet til Norge, er hun ikke er nevnt med et eneste ord i noen av dommene. Navnet er funnet i noe av det Kripos kalte «fact finding-turer», og det stiller at det skal ha vært en dom mot henne i 2007 i et merkelig lys, sier Meling.

Kripos: – Feil å sammenligning av Meling

Kripos mener at å sammenligne denne saken med Moland/French-saken i Kongo har lite for seg.

– Den gangen bisto vi, etter anmodning fra kongolesiske myndigheter, med åsted- og likundersøkelse etter at Moland var funnet død. Vi reiste altså ned for å gi begrenset bistand etter en invitasjon fra Kongo, sier Ida Dahl Nilssen, kommunikasjonssjef i Kripos.

– Det spesielle med den saken var i tillegg at det gjaldt et mulig straffbart forhold begått av en norsk statsborger mot en annen norsk statsborger.

Kripos mener advokat Meling kommer med flere påstander som er direkte feil. Blant annet er det ikke riktig at Kripos etterforsket «alle» rwanderne i Norge.

– Det faller på sin egen urimelighet. Vi mottok på 2000-tallet en liste på 19 navn fra Rwanda som vi undersøkte, og har også vært involvert i saker mot personer som ikke stod på listen, men det er et begrenset antall, sier Nilssen

Kripos mener det er uklart hva Meling mener med «fact finding»-turer til Rwanda.

– Kripos har vært i Rwanda i forbindelse med konkrete, egne etterforskninger mot spesifikke personer. Dette er opphold som er forankret hos myndighetene i Rwanda. Norsk politi har ingen myndighet til, på eget initiativ og uten tillatelse, å drive etterforskning på et annet lands territorium. Rwanda er, som Norge, en suveren stat, sier Nilssen.

UD: – Uforståelig kritikk

Kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i UD skriver i en e-post til NRK at de stiller seg uforstående til kritikken fra Meling.

– Fra UDs side yter vi konsulær bistand i denne saken i henhold til de samme retningslinjene og reglene som lå til grunn for saken i Kongo. Vi har diplomatiske personell til stede på rettsmøter og har gjennomført seks besøk i fengselet på de om lag 16 månedene hun har sittet i varetekt.

Han påpeker også at den fengslede kvinnen har lokal advokat og norsk bistandsadvokat. Også UD mener Kongo-sammenligningen til Meling er upresis:

– I saker der norske borgere er idømt dødsstraff, slik tilfellet var i Kongo, vil norske myndigheter engasjere seg for å anmode om at straffen ikke fullbyrdes. Dette vil være i tråd med norske myndigheters globale engasjement i arbeidet mot dødsstraff.

• Sandnes-mann (43) blir utlevert til Rwanda
• Fikk 21 års fengsel for folkemord i Rwanda
• Rwander kjemper i Høyesterett mot utlevering

– Oppspinn

Ifølge TV 2 har vitner pekt ut kvinnen og sagt at hun de grufulle dagene i 1994 gikk rundt med jernstang og fant ofrene sine ved veisperringer.

Meling sier den norske kvinnen stiller seg uforstående til tiltalen. Hun avviser at hun har havnet i situasjoner der hun har hatt en annen opplevelse av hva som skjedde enn det andre hadde.

Hun sier tvert imot påstandene mot henne er rent oppspinn, og at hun ikke kjenner igjen hverken tid, sted eller innhold.

Kvinnen beskriver tiden under folkemordet som en tid på flukt, og en tid der hun mistet svært mange av sine nærmeste familiemedlemmer. Kvinnens mor er tutsi mens faren er hutu. Hun kan selv regnes som ingen av delene, ifølge Meling.

Onsdag ble det kjent at rettssaken mot kvinnen er utsatt til 18. mai.

– Selv er hun veldig høflig og redd for å uttrykke misnøye, og er takknemlig for den hjelpen hun får. Men sett utenfra trenger hun både sterkere oppfølging, blant annet medisinsk, sier Meling.