Mannen kom til Norge som flyktning i 1999 og er etablert med kone og tre barn i Sandnes-området i Rogaland. Etter 14 år, i mai 2013, ble han pågrepet, siktet for medvirkning til folkemordet i hjemlandet i 1994. Han blir beskyldt for å ha hatt en rolle i massakrer i områdene Nkakwa og Cyahinda der over 7.000 mennesker ble drept i april 1994. Han nekter straffskyld.
Myndighetene i Rwanda har bedt om at 42-åringen utleveres for rettergang i hjemlandet. I fjor kom Stavanger tingrett og deretter Gulating lagmannsrett til samme konklusjon: Vilkårene for utlevering er til stede.
– Vi mener lagmannsretten har kommet til feil konklusjon, uttalte mannens advokat John Christian Elden til NTB, og anket saken til Høyesterett.
Familiehensyn
Gulating lagmannsrett slo fast at det er en klar sannsynlighetsovervekt for at siktede har hatt en rolle i folkemordet i Rwanda. Retten mente videre siktede vil kunne regne med en rettferdig rettergang ved utlevering og at saken er så alvorlig at menneskerettslige hensyn til hans familie i Norge ikke kan sette en stopper for utlevering. Forsvarerne var uenige i alt dette, men det er på det siste punktet at Høyesteretts ankeutvalg godtok en behandling i Høyesterett.
Tirsdag og onsdag skal anførslene om lovforståelsen, anvendelsen av konvensjonsbestemmelser og kjennelsesgrunnene fremmes for Høyesterett i avdeling med fem dommere.
– Vi god tro på at Høyesterett nå vil stanse utleveringen, uttalte Elden da dette ble kjent.
Utlevert allerede
Fra før av har en lignende sak vært oppe i norsk rettssystem. Da rwandiske Charles Bandora ble utlevert til hjemlandet i mars 2013 var det to år og ni måneder siden han ble pågrepet i Norge, ettersøkt av Interpol for deltakelse i folkemordet. Også her gikk spørsmålet om utlevering hele veien via Høyesterett.
I forrige uke ble Sadi Bugingo, som kom til Norge i 2001, dømt til 21 års fengsel for medvirkning til folkemord på 2.000 mennesker i Rwanda i 1994. Her gikk rettssaken i Norge fordi det ikke forelå en utleveringsbegjæring som oppfylte kravene i norsk lov.
Da 42-åringen, hvis sak skal opp denne uka, fikk sin avgjørelse i Gulating lagmannsrett, kommenterte retten viktigheten av å føre så alvorlige saker for retten i det landet der forbrytelsen er begått:
– Den kulturelle og fysiske avstanden til gjerningsstedet og vitnene, og tilgjengeligheten til bevisene i en sak av denne karakter, gjør det, slik lagmannsretten ser det, lite forsvarlig med iretteføring i Norge. Lagmannsretten er enig med påtalemyndigheten i at en iretteføring i Norge vil innebære en nødløsning.