NRK møter Seppola ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, der hun ønsker å gi studentene store økonomiske fordeler. Etter studiene, og hvis de ikke forlater landsdelen.
– Det er stor befolkningsnedgang i Nord-Norge. Folk flytter ut av store byer som Bodø og Tromsø. Jeg tror derfor det nå er behov for tiltak som gjelder hele Nord-Norge, sier Andrine Seppola.
Hun er nestleder i Troms senterungdom og fylkeslagets 4.-kandidat i det kommende stortingsvalget. Seppola fylte 18 år i februar.
Mindre studiegjeld i nord
I Tromsø, mellom kaffebarer, mikrobryggerier, kultur og fagmiljøer, vil Seppola at du skal ha en rekke fordeler ved å bli værende etter endte studier.
Fordeler som fritak for arbeidsgiveravgift, fritak for elavgift på forbruk, mindre skatt, ettergivelse av studielån for grunnskolelærere. Og – ikke minst – nedskriving av studielån.
Dette er fordeler som i dag gjelder for Nord-Troms og Finnmark. Nå vil Seppola at de skal gjelde for hele Nord-Norge, inkludert Nord-Norges største byer, Bodø og Tromsø.
– Tromsø er en nydelig by med et flott sentrum og et fantastisk friluftsliv, men også en av verdens dyreste byer å bo i. Om folk får nedskrevet studielån etter endte studier, tas noe av kostnadene ved å bo her bort.
Seppola tok først til orde for tiltakene i Nordnorsk debatt. Hun understreker at hun i første omgang vil ha en utredning av å utvide tiltakssonen, som en av flere løsninger for å forhindre fraflytting.
Frp: – Distriktene taper
Gruppeleder John Karlsen (Frp) i fylkestinget er ikke tilhenger av en utvidet tiltakssone.
Foto: Inghild Eriksen / NRKDet bor i dag omtrent 77.000 mennesker i Tromsø kommune. Nesten like mange, 66.000 flyttet mellom 2000 og 2019 ut av kommunen. 7100 flyttet til Oslo, mens 5118 flyttet motsatt vei.
Det viser tall fra SSB, som NRK og rundt 100 lokalaviser har systematisert i prosjektet «Den store folkevandringen». Byen har likevel vokst, mye takket være innvandring fra utlandet.
Mellom 2000 og 2019 flyttet 18.548 mennesker fra utlandet til Tromsø. Men de siste årene har befolkningsveksten i Tromsø flatet ut. I 4. kvartal i pandemiåret 2020 fikk kommunen 20 flere innbyggere, ifølge SSB.
Til tross for dette er ikke Troms og Finnmark Frp med på å utvide den såkalte tiltakssonen til å gjelde hele Nord-Norge.
– Det er fint at Senterpartiet bryr seg, men det gjør de ikke med de rette virkemidlene, sier Frps gruppeleder i fylkestinget John Karlsen.
– Hvis man utvider tiltakssonen vil de største byene i Nord-Norge tiltrekke seg flere folk. Det vil distriktene i Nord-Norge tape på. Tromsø, Bodø og Harstad kan komme til å øke folketallet sitt, men på bekostning av distriktene, sier han.
Til dette svarer Seppola at hun altfor ofte ser at by og land settes opp mot hverandre.
– Det tror jeg ikke er til fordel for landsdelen totalt sett, for vi er avhengige av byene og vi er avhengige av store og gode universiteter med gode fagmiljøer. Byer som Tromsø og Bodø som tross alt er landsdelens motorer, sier Seppola.
Vedum: – Vi får se
Seppola sier hun er beredt på å ta opp kampen innad i Senterpartiet for å programfeste en utredning av å hele Nord-Norge inn under tiltakssonen. Men Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, vil ikke love at han stiller seg bak.
Trygve Slagsvold Vedum vil ikke love noe om utvidet tiltakssone.
Foto: NRK– Mange av tiltakene i Nord-Troms og Finnmark må vi se på hvordan vi kan bruke i resten av landsdelen. Men jeg mener vi må ha ekstra tiltak i Nord-Troms og Finnmark. Dette er den nordligste delen av Norge, med lengst avstander. Vi må ikke lage en innbyrdes kamp i nord, mens satse mer på nord totalt, sier Vedum.
På spørsmål om han mener nedskriving av studielån bør gjelde hele Nord-Norge, svarer han dette:
– Dette er ett av mange personrettede tiltak. Akkurat på hvilket nivå og hvor man skal lande får man se på.
LES OGSÅ
Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.
