For 20 år siden forlot Máret Risten Eira Karlsen Kautokeino for å studere.
De siste 13 årene har hun bodd i Alta, før hun i fjor tok familien sin med tilbake til hjemplassen.
– Det var viktig for meg at barna får vokse opp med det samiske språket og den samiske kulturen. Jeg følte ofte at det var vanskelig å opprettholde det samiske språket i Alta, sier Karlsen.
En annen viktig grunn til hvorfor Karlsen familien bestemte seg for å flytte fra byen og til vidda var fordi både Máret Risten og hennes ektemann Roger likte å gå på tur.
– Først kjøpte vi hytte her, men vi fant ut at vi hadde lyst til å være her mer enn bare på hytta, sier Roger.
Máret Risten tilføyer:
– Her er det mye lettere å dra ut i naturen, vi er rypejegere.
Folketallet synker i nord
De seneste SSB-tallene viser at folketallet i Nord-Norge synker. For første gang på 100 år fødes det færre barn i Nord-Norge enn det dør folk i landsdelen.
Utfordringen er sentralisering og at folk flytter vekk fra nord, forklarer SSBs førstekonsulent Ane Margrete Tømmerås til NRK.
– Folketallet øker ikke på grunn av innflytting, og ikke heller på grunn av fødselsoverskudd, sier Tømmerås.
I fjor sank folketallet med 2000 mennesker i de to nordligste fylkene i Norge. I Nesseby har folketallet gått mest tilbake i hele Norge, med hele 5 prosent.
Får folk til å bli
Mens folketallet i de fleste utkantkommunene synker, så økte folketallet i Kautokeino med 10 personer i fjor.
Også i Karasjok flyttet det flere folk inn enn ut av kommunen.
I Kautokeino har de jobbet hardt med å få folk til å bli i kommunen og har startet et utviklingsprosjekt.
TREKKER FRAM DET UNIKE: Omstillingssjef Ann Catharina Lango forteller at de i Kautokeino jobber hardt for å få folk til å bli i kommunen, og har et startet et utviklingsprogram kalt Ovddos som skal skape nye arbeidsplasser i kommunen.
Foto: Marie Elise Nystad / Marie Elise NystadOmstillingssjef Ann Catharina Lango syns det er oppløftende å se at folketallet øker: Hun trekker fram det unike med Kautokeino når hun forklarer hvorfor hun tror folk ønsker å bo i kommunen.
– Samisk språk og kultur står veldig sterkt her, og er grunnlaget for alt her i kommunen. Her kan folk bruke samisk overalt, både i møte med offentlige institusjoner og i møte med andre folk, sier Lango.
Hun trekker også fram muligheten til å bruke naturen som et viktig argument for å ønske å bli i kommunen.
Lango forteller at det i fjor ble det startet 13 nye bedrifter i kommunen.
Drømmen ble til virkelighet
Roger er en av dem som etablerte egen arbeidsplass når han flyttet til Kautokeino. Før jul åpnet han en sportsbutikk i bygda.
– Jeg har hatt en drøm om å starte min egen butikk helt siden jeg var ung, og nå var tiden inne for det, sier Roger.
Både han og kona Máret Risten er fornøyde med at de valgte å flytte fra byen til et mindre sted.
– Her er folk mer nysgjerrige på å vite hvem du er, slik var det ikke i Alta. På mindre steder er det mer merkbart når det kommer nye folk, sier Roger.
– Her er det også mindre stress. Og selvfølgelig var det veldig godt å komme tilbake til sine egne, avslutter Máret Risten.
