Folketallet synker i nord, mens på Finnmarksvidda øker det

Máret Risten og Roger Karlsen flyttet i fjor fra Alta og til Kautokeino og slik var de med på å løfte folketallet i kommunen. Tall for i fjor viser at folketallet går ned i de fleste kommunene i Nord-Norge.

Máret Risten Eira Karlsen ja Roger Andre Karlsen

FLYTTET FRA BYEN: Máret Risten Eira Karlsen og Roger Andre Karlsen forlot bylivet i Alta og flyttet til Kautokeino med de tre barna sine.

Foto: Marie Elise Nystad

Loga sámegillii dá.

For 20 år siden forlot Máret Risten Eira Karlsen Kautokeino for å studere.

De siste 13 årene har hun bodd i Alta, før hun i fjor tok familien sin med tilbake til hjemplassen.

– Det var viktig for meg at barna får vokse opp med det samiske språket og den samiske kulturen. Jeg følte ofte at det var vanskelig å opprettholde det samiske språket i Alta, sier Karlsen.

En annen viktig grunn til hvorfor Karlsen familien bestemte seg for å flytte fra byen og til vidda var fordi både Máret Risten og hennes ektemann Roger likte å gå på tur.

– Først kjøpte vi hytte her, men vi fant ut at vi hadde lyst til å være her mer enn bare på hytta, sier Roger.

Máret Risten tilføyer:

– Her er det mye lettere å dra ut i naturen, vi er rypejegere.

Folketallet synker i nord

De seneste SSB-tallene viser at folketallet i Nord-Norge synker. For første gang på 100 år fødes det færre barn i Nord-Norge enn det dør folk i landsdelen.

Utfordringen er sentralisering og at folk flytter vekk fra nord, forklarer SSBs førstekonsulent Ane Margrete Tømmerås til NRK.

– Folketallet øker ikke på grunn av innflytting, og ikke heller på grunn av fødselsoverskudd, sier Tømmerås.

I fjor sank folketallet med 2000 mennesker i de to nordligste fylkene i Norge. I Nesseby har folketallet gått mest tilbake i hele Norge, med hele 5 prosent.

Får folk til å bli

Mens folketallet i de fleste utkantkommunene synker, så økte folketallet i Kautokeino med 10 personer i fjor.

Også i Karasjok flyttet det flere folk inn enn ut av kommunen.

I Kautokeino har de jobbet hardt med å få folk til å bli i kommunen og har startet et utviklingsprosjekt.

Ann Catharina Lango

TREKKER FRAM DET UNIKE: Omstillingssjef Ann Catharina Lango forteller at de i Kautokeino jobber hardt for å få folk til å bli i kommunen, og har et startet et utviklingsprogram kalt Ovddos som skal skape nye arbeidsplasser i kommunen.

Foto: Marie Elise Nystad / Marie Elise Nystad

Omstillingssjef Ann Catharina Lango syns det er oppløftende å se at folketallet øker: Hun trekker fram det unike med Kautokeino når hun forklarer hvorfor hun tror folk ønsker å bo i kommunen.

– Samisk språk og kultur står veldig sterkt her, og er grunnlaget for alt her i kommunen. Her kan folk bruke samisk overalt, både i møte med offentlige institusjoner og i møte med andre folk, sier Lango.

Hun trekker også fram muligheten til å bruke naturen som et viktig argument for å ønske å bli i kommunen.

Lango forteller at det i fjor ble det startet 13 nye bedrifter i kommunen.

Drømmen ble til virkelighet

Roger er en av dem som etablerte egen arbeidsplass når han flyttet til Kautokeino. Før jul åpnet han en sportsbutikk i bygda.

– Jeg har hatt en drøm om å starte min egen butikk helt siden jeg var ung, og nå var tiden inne for det, sier Roger.

Både han og kona Máret Risten er fornøyde med at de valgte å flytte fra byen til et mindre sted.

– Her er folk mer nysgjerrige på å vite hvem du er, slik var det ikke i Alta. På mindre steder er det mer merkbart når det kommer nye folk, sier Roger.

– Her er det også mindre stress. Og selvfølgelig var det veldig godt å komme tilbake til sine egne, avslutter Máret Risten.