Her må bonden kaste 1400 liter fersk melk på grunn av dårlig vei

Nok en gang kom ikke melkebilen seg frem til gårdene på Reinøya utenfor Tromsø. Fylkespolitikerne sliter med å fikse veiene fordi de mangler penger.

Melkebøndene Elisabeth Johansen og Johnny Eliassen har for andre gang på rad måttet helle ut melk, fordi veiene på Reinøya utenfor Tromsø er så dårlig at melkebilen ikke kan kjøre på veien.

Melkebøndene Elisabeth Johansen og Johnny Eliassen har for andre gang på rad måttet helle ut melk, fordi veiene på Reinøya utenfor Tromsø er så dårlig at melkebilen ikke kan kjøre på veien. Den eneste fornøyde her er katten.

For andre gang denne uka kom ikke Tines melkebil seg frem på den hullete fylkesveien på Reinøya i Karlsøy kommune.

Dermed måtte bøndene Elisabeth Johansen og Johnny Eliassen igjen se flere dagers arbeid gå i sluket. Det måtte også nabogården.

– Det er bare ubeskrivelig fælt, sier Johansen.

Med en kvote på 70.000 liter geitemelk i året, leverer gården mellom 800 og 900 liter melk ved hver henting. Nå frykter de det verste.

– Når vi ikke får levert melka vår, risikerer vi kroken på døra. Det er helt uholdbart, sier Johansen.

Elisabeth Johansen og Johnny Eliassen

Melkebøndene Elisabeth Johansen og Johnny Eliassen har full forståelse for at melkebilen ikke kan kjøre på fylkesveien.

Foto: Jørn-Inge Johansen / NRK

Den siste uka har NRK fortalt om innbyggere og politikere som fortviler over dårlige fylkesveier flere steder i Troms. Vårløsninga gjør veistandarden enda verre.

Det skaper ikke bare trøbbel for melkebilen, men også for skolebussen, næringslivet og pendlerne. I verste fall også for ambulansen.

Fylkesrådsleder i Troms og Finnmark Bjørn Inge Mo (Ap) har sett seg lei.

FV 7848, Stonglandseidet-krysset Stangnes/Lekangsund.

Fylkesvei 7848 ved Stonglandseidet-krysset i Senja kommune er en av veiene som har skapt lokal debatt.

Foto: Jan Georg Sverdrup Resvoll / Privat

10 milliarder i etterslep

– I likhet med resten av folka i nord er heller ikke jeg fornøyd med fylkesveiene, sier fylkesrådslederen.

Bjørn Inge Mo mener fylkeskommunen gjør så godt de kan med de midlene de har til disposisjon. Han mener likevel at det ikke er godt nok, på grunn av et stort etterslep.

Regjeringen la opp til å bruke 16 milliarder kroner til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Nasjonal transportplan 2022–2033. Pengene skal brukes i hele landet over 12 år.

– Bare i Troms og Finnmark er etterslepet passert 10 milliarder kroner, sier Mo.

For om lag ti år siden ble de fleste riksveier til fylkesveier og dermed overført til fylkene. Siden den gang har et vedlikeholdsetterslep vokst seg større.

Bjørn Inge Mo

Fylkesrådslederen i Troms g Finnmark, Bjørn Inge Mo (Ap) ønsker å sikre god veistandard.

Foto: Lars Åke Andersen

– Et spøtt i havet

I tillegg til de 16 milliardene i NTP, har regjeringa satt av 400 millioner kroner i koronapenger, som blant annet skal gå til vedlikehold av fylkesveiene. Heller ikke nok, mener fylkesrådslederen.

– Vi trenger mer midler til fylkesveiene. Mer penger i nasjonal transportplan og i koronapakken er ikke nok. På godt nordnorsk er det kun et spøtt i havet, sier Mo.

Han forteller at de reparasjonene som nå blir gjort på fylkesveiene, kun er nødreparasjoner.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Ingelin Noresjø (KrF), mener de ser behovet.

– Det er forferdelig synd at dårlige veier skal bidra til mindre bolyst og lite utvikling i næringslivet. Vi ser det enorme behovet i hele landet, sier hun.

Men Noresjø forteller at milliardene i NTP og koronapengene er et løft for fylkesveiene.

– Nå har vi begynt den store jobben med 16 friske milliarder. Det tenker jeg fylkesrådslederen burde sette pris på, sier hun.

Statssekretær Ingelin Noresjø (KrF).

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Ingelin Noresjø (KrF).

Foto: Erik Andreassen / NRK

– Ikke noe løft for fylkesveiene

Fylkesråden for samferdsel i Troms og Finnmark, er derimot sterkt uenig i at fylkesveiene nå får et løft.

– Jeg er ikke enig at det representerer noe løft. Regjeringa skaper et inntrykk av at fylkesveiene nå skal fikses. Det kommer ikke til å fikses nå. Etterslepet er for stort, sier Kristina Hansen (Ap).

Hun peker på at det bare i gamle Troms fylke er omtrent 3000 kilometer fylkesvei.

– Av totalt antall kilometer med vei i Troms, er cirka 70 prosent fylkesvei. Vi er fortvila over at vi ikke har nok penger til å oppgradere veiene, sier Hansen.

Likevel kan ikke fylkesråden love noen penger spesifikt til Karlsøy kommune. Ordfører i kommunen, Mona Pedersen, er redd folk flytter fra kommunen som en konsekvens.

– Veiene er en tragedie for oss som bor her, men en enda større tragedie for næringslivet. Vi har fått mange henvendelser fra pendlere som ønsker å finne nye jobber, sier hun.

At melk og mat blir kasta som en konsekvens av de dårlige veiene, synes ordføreren er forferdelig.

– Sånn burde det ikke være i et rikt land som Norge, sier Pedersen.

Grusveiene på reinøya går i oppløsning.

Grusveiene på reinøya går i oppløsning.