Regjeringen vil gi folk dagpenger selv om de tar seg jobb i fiskerinæringen

Fiskeri- og sjømatministeren møtte i dag aktører i Troms og Finnmark om nettopp dette temaet.

For å øke tilgangen på innenlands arbeidskraft foreslår regjeringen i dag å endre praksisen for dagpenger.

De vil tilby norske arbeidsledige med dagpenger å få beholde halvparten av dagpengene hvis de tar seg jobb i fiskeindustrien.

– Det bør være en stor gulrot for å få folk til å melde seg. Mange har gjort det allerede, og vi opplever at fiskerinæringen er interessert i å få norske arbeidstagere når ingen utenlandske får komme inn, sier Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

- Helt topp

NRK har tidligere fortalt om Mikkel Dagestad (31) i Lofoten, som dersom han takker ja til jobben på fiskemottaket vil han få mindre utbetalt enn det han får i dagpenger fra Nav.

Som ufaglært fiskeriarbeider ble han tilbudt minstelønn på 184 kroner i timen, som er tarifflønn for fiskemottak.

Under koronapandemien ble han 80 prosent permittert. Nettopp derfor ville en sesongjobb i fiskerinæringa passet perfekt.

Men sammenhengen mellom lønn og arbeidsvilkår i fiskerinæringen fikk han til å stusse.

– Jeg syns dette er helt topp. Jeg syns det er veldig flott at politikerne klarer å lage raske kompromiss-ordninger. Raske løsninger er helt topp.

Å tape penger for å jobbe blir fort dumt, så dette er bra, sier Dagestad.

– Dette gjør det mye mer interessant å gå inn i fiskeindustrien. Da stiller situasjonen seg veldig annerledes.

- Har ikke erfaringen

Men det har ikke bare handlet om at permitterte taper penger på å gå inn i næringen. Fiskeribedrifter langs hele kysten i Nord-Norge har ment at det er erfaringen og kunnskapen til nordmenn det svikter på.

– Man kan ikke bare ta en servitør fra Grünerløkka og få han til å kjøre en flekkemaskin. Du erstatter egentlig ikke fagfolk over natta, har fiskekjøper Geir Børre Johansen i Røst sagt tidligere til NRK.

De har noen norske ansatte, men rundt 40 prosent kommer fra Litauen.

– Det er mye gode arbeidsfolk i Norge, men du skal ha inn folk som skal kjøre sløyemaskiner og flekkemaskiner og som har truckførerbevis. Som kan håndflekke. Som på en måte kan faget.

I Sjømatklyngen på Senja synes de derimot at det kan være gode tiltak for å bøte på situasjonen som har oppstått.

– Tiltak som fungerer stimulerende for at norske ledige kan tenke seg å ta i et tak i sesongen, det ser vi i utgangspunktet positivt på. Men i hovedsak har Senja fått inn sine folk tidlig, så jeg tror problemet kan være større nedover Vesterålen, sier klyngeleder Thomas Bartholdsen.

De fleste bedriftene i Senja-regionen fikk sine ansatte på plass før jul slik at de var klare til arbeid etter nyttår.

Nok å ta av i nord

Ifølge fiskeri- og sjømatministeren er det snakk om 300 arbeidsplasser i Nordland og opp imot tilsvarende antall arbeidsplasser i Troms og Finnmark som er ledige på grunn av stengte grenser. Med 3000 arbeidsledige i Nordland, mener ministeren det bør la seg gjøre å rekruttere nordnorsk arbeidskraft.

– Det bær være håndterbart lokalt og regionalt, sier Ingebrigtsen.

Om folk fra andre steder i landet vil prøve seg i fiskeribransjen, ser han også det som positivt.

– Vi ønsker å få flere til Nord-Norge. Det kan være noen som føler seg kallet, og det er ingenting som er bedre enn det, sier ministeren.

Han presiserer at dette er for å bøtelegge på et midlertidig problem, og at forslaget må vedtas i Stortinget.