Syklet i fire år fra Sør-Afrika til Norge

Utallige timer på sykkelsetet nærmer seg slutten. Endelig er været i Nord-Norge vennlig nok til at Teresie kan sykle inn til målet sitt, med etterlengtede solstråler i ryggen.

– Hva tenker du nå?

35-årige Teresie Hommersand tygger litt på det.

– Ved reisens slutt er det både «gratitude» og «heartbreak», svarer hun.

Etter fire år ute på tur, er det altså en blanding av takknemlighet og hjertesorg Teresie har parkert sykkelen sin på Nordkapp.

Selv om hun er glad for å endelig være framme med mål, følger det en liten bismak med.

– Eventyret er jo over, sier Teresie og feller en liten tåre.

Minst mulig klimaavtrykk

Etter studier i Sør-Afrika skulle Teresie flytte hjem til Norge igjen. Hun hadde lenge vært opptatt av å ikke sette for store klimaavtrykk. En lang flyreise hjem var egentlig ikke greit, klimamessig, mente hun.

– Jeg ville gjøre noe mer enn å bare resirkulere mer og spise mindre kjøtt, men å ta tak i mine store utslipp.

Da var det å sette seg ned og kartlegge hvor hennes avtrykk var størst.

– Jeg fant ut at å fly var den aktiviteten jeg gjorde som forurenset mest, og prøvde å la være å fly så godt jeg kunne. Men da måtte jeg finne et alternativt fremkomstmiddel, ler Teresia og fortsetter:

– Så da endte det opp med å sykle hjem. Både på grunn av det lave karbonavtrykket sykkelen har, men også eventyret det er å sykle fra sydspissen av Afrika til det nordligste punktet i Europa, forteller hun og peker bak på den velkjente globusen på platået.

Hun innrømmer at kanskje familie og venner ikke var helt enige i at det var på denne måten hun skulle komme seg hjem til Norge, men angrer ikke.

– Den omsorg og kjærlighet jeg har møtt på reisen har vært en berikelse. Det har føltes helt rett å sette et lavt klima-avtrykk på turen hjemover, Jeg har aldri tvilt på at det jeg har gjort har vært rett. Selv ikke på en reise fra 50 grader pluss i Sahara til 30 grader minus i Norge.

Møtt stor omsorg

Sykkelturen har gitt store opplevelser underveis. Vel fremme på platået var det alle de fine menneskene hun har fått møte gjennom to verdensdeler og 24 land, tankene gikk til.

Ordet «kjærlighet» blir oppsummeringen av sykkelturen:

– Det er jo kjærligheten til klimaet som er motivasjonen som ligger i bånn for denne turen. Og kjærligheten som jeg har møtt på i absolutt alle land og kulturer. Jeg har blitt tatt imot med så mye omsorg over alt.

Og Teresie har møtt på mange ulike mennesker på sin lange vei.

– Uten alle folkene jeg har møtt, hadde jeg ikke klart å sykle de 25.000 kilometerne!

For underveis møtte hun på en følelse hun ikke hadde regnet med; frykt. Når teltet var slått opp på kvelden, kjente hun at hun både ble redd og engstelig.

Derfor har hun på slutten av enhver sykkeldag tatt kontakt med tilfeldige på veien og spurt om hun kunne telte utenfor husene deres.

– Alle sier ja, sier hun engasjert og legger til:

– De aller fleste inviterer meg inn, også til bords! Det er helt fantastisk og jeg så utrolig heldig som får lære og oppleve så mye gjennom disse spesielle møtene.

Det hele toppet seg når hun kom til mål. For der hadde et knippe mennesker møtt opp for å feire sammen med henne.

– Silent disco er det beste jeg vet!

Syklet i mørket

Månedene gjennom Nord-Norge på slutten av sykkelturen brakte henne rett inn i mørketiden.

– Da var det bare å pakke ned teltet og komme seg på sykkelen i de tre timene det lille lyset varte, for så å slå leir igjen, forteller Teresie.

– Skal du sykle hjem til Sandnes nå?

– Nei, nå blir det buss og tog sydover, ler hun, godt fornøyd med fire år på sykkelsetet.