Ett år uten et av Norges største miljøproblem: – Mer insekter, null svovelstank

– Vi kjenner at det ikke lukter svovel lenger. I tillegg virker det som det har blitt mer insekter, sier Paul Eric Aspholm.

Han er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på Svanhovd, og jobber kun åtte kilometer fra det gamle smelteverket i Nikel.

I flere tiår pøste verket i Russland svovelskyer inn over grensa til Finnmark, men på lillejulaften i fjor tok det slutt.

Tungmetaller som nikkel, kobber og kobolt ligger fortsatt i skog og elver, og vil påvirke naturen langs den norsk-russiske grensa i mange år fremover.

Men noen tegn til bedring er det.

– Vi har blant annet sett at flere sommerfugler har overvintret. Det er jo også et klimafenomen, men i år var det veldig mange. Det er nok en liten indikasjon på at insektene har hatt bedre vilkår, sier Aspholm.

– Brunskjegg, som ofte blir kalt skjegglav, har også hatt større vekst det siste året.

Forskeren understreker at det er for tidlig å konkludere, men gleder seg over synet av flere insekter, spesielt i lys av at flere studier de siste årene viser en stor nedgang.

– Det norske fokuset på miljø var viktig

De siste årene før nedstengingen var de årlige utslippene av svoveldioksid fra smelteverket nede i rundt 80.000 tonn, noe som er fem ganger så mye som Norges samlede utslipp.

På 80-tallet spydde imidlertid anlegget ut rundt 400.000 tonn svoveldioksid årlig.

Forurensingen sørget for at all vegetasjon rundt anlegget ble drept, men i år har det for første gang på flere tiår begynt å spire og gro.

– Det er jo veldig bra at trærne rundt fabrikken i Nikel endelig kan bli grønne, sier Thomas Nilsen.

Han var engasjert i den lokale miljøbevegelsen «Stopp dødsskyene fra Sovjet», og mener det norske fokuset på miljø var en av årsakene til at nikkelproduksjonen ble flyttet fra den russiske grensebyen.

– Uten presset fra norsk side hadde nok fabrikken fortsatt stått der, tror Nilsen.

Mange har flyttet fra gruvebyen

I byen Nikel er ikke alle like fornøyd med at smelteverket ikke lenger er i drift.

Flere av verkets medarbeidere pensjonerte seg og flyttet til varmere strøk da fabrikken stengte ned. Andre arbeidere ble overført til Montsjegorsk og Zapoljarnyj.

Igjen står byen Nikel uten hjørnesteinsbedriften sin og med en negativ befolkningsutvikling.

– Mange av mine venner som jobbet på smelteverket, flyttet herfra, forteller Rinat Petrov.

30-åringen er en av dem som ble igjen i byen. Petrov har mistet halvparten av sin omgangskrets, men velger å bli værende i Nikel.

– Det har blitt enklere å puste her. Men ellers har lite endret seg for min del.

Etter at verket stengte ned, har selskapet Uralgrit startet opp i Nikel i år. De driver med produsering av slipemidler fra slagghauger som ligger igjen etter nikkelproduksjonen ved fabrikken.

Det er også et håp i området om at det omdiskuterte smelteverket skal tiltrekke seg en del turister.

Nikel-innbygger Irina Neganova jobber for reiseselskapet Barents Travel.

Hun er usikker om Nikel vil kunne blomstre igjen.

– Det er vanskelig å si. Det blir mindre og mindre folk i byen, men vi håper det blir bedre når grensen åpner.

Vil få til nytt miljøprosjekt

Selv om verket nå er historie, vil forskningen på natur, dyreliv og miljø i grenseområdene fortsette.

Fra og med neste år legges imidlertid målingene av svovel (SO2) på Svanvik ned.

– Nå er det lave verdier SO2, men det er fortsatt noe utslipp fra varmekraftverket i Nikel. De fyrer med mazut, en form for simpel tungolje som også inneholder noe svovel, forteller Tore Flatlandsmo Berglen fra Norsk institutt for luftforskning (Nilu).

Både han og Aspholm håper nå prosjektet «År 0» kan bli en realitet. Det er et samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og forvaltning fra Norge, Finland og Russland.

Hensikten er å forske på miljøet i grenseområdene i etterkant av de store utslippene fra smelteverket.

– Vi hadde et stort norsk-finsk-russisk digitalt møte i november. Største hindringen er finansiering, men vi jobber med saken, sier Berglen.

Nibio-forsker Aspholm sier det trolig vil ta flere tiår før man vil kunne se tydelige endringer i naturen.

– Jeg tror vi vil se en del flere insekter. Noe rikere flora og fauna vil vi nok også se, og skadene på skog og fisk vil vi bli ganske fort kvitt, bortsett fra kvikksølv. Også i kjøtt og bær vil nivåene av tungmetaller gå ned i løpet av noen tiår.

– De umiddelbare endringene er ikke så store, men om 10, 20, 30 år, da begynner vi å se virkelig store forskjeller, mener Aspholm.

• LES OGSÅ: Russland ser på fraflytting i nord som en av landets største trusler