Russisk smelteverk legges ned: – Kjempebra for miljøet i grenseområdet

Det er voldsomme dimensjoner inne i produksjonshallen der en av smelteovnene fortsatt er i gang. Malm som er utvunnet i gruver i nærheten, blir smeltet ved 1200 grader.

Hensikten med prosessen er å fjerne avfallsstoffer og øke innholdet av metallene nikkel og kopper. Store blokker med dette halvfabrikatet sendes til andre fabrikker i Nornickel-konsernet.

Men lillejulaften klokka 16.00 norsk tid er det slutt. Da slukkes den siste smelteovnen, og i månedene som kommer, skal det ryddes opp på fabrikkområdet.

– Jeg har levd her hele livet. Derfor er det trist det som skjer nå, sier smelteverkssjef Oleg Klimuk til NRK. Han ville gjerne at fabrikken skulle fortsette produksjonen, at den hadde blitt modernisert og at utslippene hadde blitt redusert.

Klimuk forteller at mange hundre ansatte har fått tilbud om å arbeide på fabrikker andre steder, og en del går av med pensjon etter å ha arbeidet mange år i Nikel.

Svært store utslipp

Nikkelverket er ikke noe vakkert syn, selv om et tynt lag med snø nå demper inntrykket litt.
Utslippene har svidd av naturen i området rundt fabrikken. Produksjonen her ved nikkelverket er gammeldags. Når malmen smeltes, slippes det ut svovel, tungmetaller og andre avfallsstoffer.

For noen år siden var utslippene av svoveldioksid fra fabrikken fem ganger større enn de samlede utslippene i Norge.

– Totalt sett så vil utslippene gå kraftig ned i de russiske nordområdene. Så det her er veldig bra, det er kjempegodt for miljøet og det er godt for miljøvernsamarbeidet over den norskrussiske grensa i nord. Det sier Thomas Nilsen som er redaktør for nettstedet The Barents Observer.

I 1990 var han med på aksjonen «Stopp dødsskyene fra Sovjet» sammen med flere tusen andre i Kirkenes-området. Nilsen og en annen tok seg inn i smelteverket og lenket seg fast med kjetting. Etter noen timer klarte KGB-folkene å få dem løs. Sjefen for det hemmelige politiet inviterte på middag på en restaurant i Nikel før de to ble sendt tilbake over grensa.

Les mer: Denne byen kan bli et nytt reisemål i nord

Hva med Nikel nå?

Nikel by har nå om lag 12.000 innbyggere. Hele samfunnet er bygd opp rundt smelteverket.

Når hjørnesteinsbedriften nå stenger, er mange usikre på hva som nå vil skje med byen i nord.

– Byen kommer til å dø, det er alt, sier Aleksej Labankov som vi treffer på det forblåste fortauet langs hovedgata i Nikel.

Han forteller at han arbeider på smelteverket, og bare har ni skift igjen der. Han mener at det ikke er noe å gjøre på dette stedet, og planlegger å reise sørover til St. Petersburg.

Marina Mitjosova triller en barnevogn og sier at hun og mannen kommer til å reise til et annet sted på Kolahalvøya.

– Mange her tilbys arbeid andre steder. Noen ønsker å reise herfra til varmere steder, alle har sin egen mening, sier den unge kvinnen.

Andre håper at det fortsatt er liv laga i Nikel.

– De finner vel på en annen slags produksjon her, dette er jo en grenseby, de vil nok ikke bare forlate den, sier en mann som bare vil oppgi fornavnet sitt, Dmitrij.

– Vil bli grønnere

Smelteverket i Nikel er en del av det store russiske konsernet Nornickel. Det er verdens største produsent av dette metallet.

Nå er det viktig for selskapet å framstå som mer miljøvennlig, og blant annet derfor stenges smelteverket.

Det sier Russlands rikeste mann til NRK. Han leder og eier delvis Nornickel.

– Vi ønsker at Norilsk Nikel i løpet av en viss tid kan si at det er et grønt selskap. Hvorfor?
Fordi det produserer varer til den grønne økonomien, til batterier og katalysatorer, sier Potanin. Han legger til at Nornickel også ønsker å vise at konsernet oppfører seg på en økologisk akseptabel måte.

Ifølge den russiske forretningsmannen så har årtier med press fra norsk side hatt en virkning.

– Det at vi har blitt kritisert, det har selvsagt stimulert oss. Ingen liker å bli kritisert, understreker Potanin. Han sier at ledelsen har bestemt seg for å være et positivt eksempel på at et russisk selskap og russiske forretningsfolk kan være moderne og gjøre det som den siviliserte verden forventer.

Produksjonen overføres nå til andre og mer moderne fabrikker i Nord-Russland. Der kommer utslippene til å bli kraftig redusert i tiden som kommer, sier forretningsmannen.

Les også: Tidenes miljøgave kommer lille julaften

Håper på turisme

De lokale myndighetene i Nikel håper at turister fra andre land skal skape et grunnlag for nye arbeidsplasser når fabrikken stenger og pandemien forsvinner.

Det arbeides blant annet med planer for en havn for cruiseskip ute ved kysten.

– Folk ønsker å fortsette å bo og arbeide her, sier Ljubov Tsjerepanova som leder kommunestyret i Petsjenga. Hun forteller at selskapet Nornickel gir økonomisk støtte til ulike prosjekter i området, og at Murmansk fylke deltar aktivt for å bevare et levedyktig samfunn.

Irina Neganova driver et lite reisebyrå i denne ganske spesielle byen, og hun tviler på at turisme vil bli redningen for stedet.

– Nå er det mange tekniske og byråkratiske hindringer for utvikling av turisme, sier Neganova. Som eksempel nevner hun at turister som kommer med Hurtigruten til Kirkenes ikke kan få visum raskt og greit, slik at de kan ta turen over til Nikel.

Hun mener at Nikel og det nedlagte smelteverket ville være spennende å vise fram til turister, men at det nå ikke er mulig å få til.

– I tiden framover kommer nok befolkningen i Nikel til å bli mer enn halvert, tror den lokale forretningskvinnen.