Eksplosjon i salg av reseptbelagt skabbmedisin: – Kan tyde på resistens

– Svært mange nordmenn er smittet av skabb nå. Dette må vi få oversikt over, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen.

Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall personer som har oppsøkt lege på grunn av hudinfeksjonen skabb har økt fra om lag 2000 i 2012 til 6000 i 2018. Og fagfolk har meldt om en ytterligere eskalering i 2019.

I byer som Alta, Hammerfest (ekstern lenke), Vardø, Stavanger og Oslo er det rapportert om større utbrudd i år.

Det Madsen synes er mest foruroligende i det han kaller for en skabbepidemi, er at flere og flere nordmenn må ty til den reseptbelagte medisinen Stromectol for å få bukt med skabben.

En medisin som egentlig er forbeholdt de mest alvorlige tilfellene.

– Salget har eksplodert i 2019. Hittil i år har det blitt solgt mer enn dobbelt så mye som i hele 2018, sier Madsen.

– Vi snakker om over 4000 pakninger, som antakelig er nok til å behandle 2000 pasienter. Jeg er faktisk litt overrasket. Vi vet at det har vært mye skabb den senere tiden, men at salget av Stromectol skulle øke så dramatisk fra 2018 til 2019, var uventet.

Resistens i utlandet

Skabb kommer av at skabbmidden graver seg inn under huden og legger egg der. Det er ikke farlig, men gir ekstrem kløe.

Man smittes gjennom hudkontakt med andre.

Den vanligste kuren er den reseptfrie kremen Nix, som skal smøres over hele kroppen.

Om kremen ikke fungerer kan man få resept på Stromectol. Og det er altså denne medisinen en nå har sett en betydelig økning av.

Steinar Madsen i Legemiddelverket tror praktiske hensyn kan være én av årsakene til økningen av Stromectol. Det er rett og slett lettere å ta en tablett enn å smøre inn kroppen med krem.

Den andre forklaringen er ikke fullt så hyggelig:

– Det kan være at det begynner å bli resistens mot Nix. Vi vet det har vært resistens i utlandet, så den voldsomme økningen av Stromectol er bekymringsfull, sier Madsen.

– Det kan bety at det blir vanskelig å behandle pasientene og at de får mye mer langvarige plager.

Fra ingenting til mye

Madsen får støtte fra Bjørn Kvammen, seksjonsoverlege på hudavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Etter at vi gjennom mange år har reist mer og skabben lettere har fått flytte seg over landegrensene, har den samtidig blitt sterkere og mer resistent, sier han til iFinnmark.

– Den tåler behandlingen bedre nå enn før.

Også apoteker Paul Tore Nielsen ved Apotek 1 i Alta slutter seg til denne forklaringen.

Han forteller at det har gått mye av den reseptbelagte medisinen mot skabb det siste halvåret – i stor kontrast til tidligere, da de knapt solgte den.

– Mitt klare inntrykk er at pasientene som kommer hit og henter ut reseptpliktig medisin har prøvd den vanlige behandlingen først, uten å bli kvitt skabb, sier Nielsen.

– Det må skyldes at skabben er blitt mer resistent mot salven som vanligvis blir brukt i behandlingen.

Må kartlegge årsaken

Steinar Madsen i Legemiddelverket sier at de vil se nærmere på økningen i salget av reseptbelagt skabbmedisin.

– Først og fremst må vi se på hva som er årsaken. Vi må kartlegge hvilke pasienter som får Stromectol, hvilken alder de har, og om de har brukt Nix tidligere, sier han.

– Vi skal også ta kontakt med Folkehelseinstituttet, for det er de som overvåker denne skabbepidemien.

Det har i skrivende stund ikke lyktes NRK å få en kommentar fra FHI, men en rapport fra juni i år er forsiktig med å konkludere med hvorfor man har sett en økning i antall skabbtilfeller.

Rapporten registrerer at økningen er størst blant ungdom mellom 15 og 19 år, etterfulgt av unge voksne mellom 20 og 29 år. FHI registrerer også en utbredelse av skabb i andre deler av Europa.

Rapporten understreker at riktig behandling er viktig for å stanse spredning.

Merk at mennesker kun kan bli smittet av skabb fra andre mennesker. Skabb kan ikke smitte mellom dyr og mennesker.