Samlet 40.000 liter søppel: – Kan ikke gå en meter uten at det knaser under føttene

Stappfulle sekker med søppel, stablet på dekk i to høyder. Nedslående, mener Birger Bull, men han har ikke mistet motet.

MK Hesseng og Birger Bull med mannskap har samlet 40.000 liter søppel på to døgn. Nå er skøyta full.

STORE MENGDER: På to døgnet samlet søppeljegerne 35 store sekker med avfall fra Nord-Kvaløya i Troms.

Foto: Birger Bull

Man bør helst ikke gå barføtt på Nord-Kvaløy i Troms, og i alle fall ikke om man er en del av mannskapet på MK Hessfjord.

– Når man går i land kan man ikke gå en eneste meter uten at det knaser under føttene. Hver gang du trår ned knaser det i en plastflaske.

– Og det er ikke en overdrivelse engang, sier Birger Bull.

Han har en skøyte med stappfulle sekker, stablet i to høyder, som bevis. Mer enn 40.000 liter plukket i løpet av to dager, av et mannskap på 12, halvparten barn og unge.

Etter to dager på den verna øya 80 kilometer fra Tromsø, må de allerede forlate morgenkaffen for å ta seg til havn. De må levere fra seg fangsten før de kan fortsette.

– Vi har 35 storsekker på 1500 liter per sekk som vi har stablet på dekket i to høyder. Vi har allerede plukket båten full.

Birger Bull

Birger Bull tok med seg et mannskap på 12 for å rydde søppel på Nord-Kvaløya.

Foto: Privat

I hovedsak har de funnet søppel fra fiskerinæringa og andre brukere av havet. Mye er gammelt. Gamle fiskekasser som har gått i oppløsning og nesten blitt en del av naturen. Men de forsvinner ikke.

– Man må passe seg for ikke å bli motløs. Det er mye søppel vi bare må gå fra, fordi det har grodd fast. Det er alt mulig. Frysebokser, fiskeriredskaper og en milliard plastflasker.

Heldigvis for Birger Bull er det flere om oppgaven denne sommeren.

Ser at rydding hjelper

– Jeg ser mye avfall fra fiskeri og mye gammelt avfall. Det er garn, trålposer, og mye fra oppdrettsnæringa.

Det sier 23 år gamle Veronica Skotnes. For litt over ett år siden kjøpte hun en seilbåt og seilte fra Oslo til Alta for å oppleve norskekysten.

 Veronica Skotnes

Veronica Skotnes (23) begynte å plukke søppel etter hun seilte langs norskekysten og så hvor mye søppel som fantes utenfor allfarvei.

Foto: Privat

– Med alle de fine landskapene oppdaget jeg også veldig mye søppel og veldig mye plass. Det var ankringsplasser langt fra mennesker, men det var fortsatt tegn til folk fordi det var skikkelig forsøpla.

Siden september i fjor har hun hatt hjemmehavn i Alta for å fullføre bachelorgraden sin i friluftsliv. Fritida har gått til strandrydding i Finnmark.

For en uke siden mønstret Skotnes på et nytt skip i Nordland, men nå som skipper for prosjektet som heter «i samme båt», In The Same Boat. En ideell organisasjon som vil rydde 20.000 strender i Norge innen 2025.

Om tre uker setter de kursen nordover for å plukke søppel i Finnmark. Der er behovet ekstra stort, ifølge Skotnes.

– Det har blitt rydda veldig lite i Troms og Finnmark, så mye av det vi finner har ligget der lenge, fra den tida da det var vanligere å hive ting på havet, sier Skotnes og legger til:

– I Nordland ser vi at når man først har plukka, så er det ikke så mye søppel som samler seg på nytt.

 Veronica Skotnes

Hun finner mest avfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringa. Som gamle nylontau og garnrester.

Foto: Privat

Men hvor kommer egentlig alt søppelet fra? Det har forsker ved Meteorologisk institutt Kjersti Opstad Strand svar på.

– I løpet av ett år driver mesteparten av plasten inn fra nærområdene, sier Strand.

Store variasjoner fra strand til strand

For Nord-Norge betyr dette at plasten kommer fra Barentshavet, Norskehavet, Grønlandshavet og Islandshavet. Noe kommer også fra Nordsjøen og det nordøstlige Atlanterhavet.

Figur som viser hvor det meste av plasten kommer fra, og hvilken type plast det kommer mest av på de ulike strendene. I nord er det mest fiskerirelatert plast, mens i sør er det er mer av vanlige forbruksartikler

Figuren viser hvor det meste av plasten kommer fra, og hvilken type plast det kommer mest av på de ulike strendene. I nord er det mest fiskerirelatert plast, mens i sør er det er mer av vanlige forbruksartikler.

Illustrasjon: Mats Huserbråten / HI

– Søppelet kommer fra privat bruk som chipsposer og bruskorker, men i Nord-Norge kommer mest fra fiskerinæringen, sier Strand.

Forskningen til Strand og kollegaene fra Havforskningsintituttet og Nordlandsforskning, er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science of The Total Environment.

Det er stor forskjell på hvor mye søppel som reker i land på ulike strender. Forskerne har funnet ut at noen strender blir som «havner» for søppel.

– Vind, bølger og havstrømmer gjør at søpla sampler seg på noen steder. I Nord-Norge er Rekvika utenfor Tromsø et sånn sted, det har jo fått navnet sitt fra en plass.

– Hjelper det å rydde?

– Det hjelper absolutt. Ved hjelp av strandrydding får du en lokal reduksjon i plastsøppel fra år til år, men for å bli kvitt hele problemet må du gjøre noe med kilden også, sier Strand.

Meteorolog Kjersti Opstad Strand

Meteorolog Kjersti Opstad Strand har forsket på hvor alt søppelet langs norskekysten kommer fra.

Foto: Kamilla Pedersen

Ble overrasket over mengdene

Det meste Birger Bull har funnet langs strendene på Nord-Kvaløy i Troms denne uka, har ikke reist spesielt langt, mener han å se. Han har studert fangsten på nært hold.

Søppel Nord Kvaløya

Søppelet fraktet de med seg i båt fra øya.

Foto: Privat

– Det meste er produsert lokalt i området rundt oss. Det vi finner her er det vi har hevet over bord selv, sier Birger Bull.

Søppelekspedisjonen kom i stand etter at Birger Bull søkte og fikk penger til formålet. Halvparten av mannskapet er barn og unge, sier han. I utgangspunktet hadde de planlagt å komme seg rundt Nord-Kvaløya i løpet av de ni dagene.

Nå skal det holde hardt å komme seg rundt. Til det er det altfor mye søppel.

– Hva synes du om synet som har møtt dere?

– Det er så enorme mengder. Det er 50 års plassøppel som ligger her, og mye mer enn vi hadde trodd. Vi gjorde et par turer i fjor utenfor én kyst, og fant det vi trodde var mye søppel. Nå ser vi at det er utømmelige mengder.

– Jeg vil oppfordre alle som har mulighet til å plukke sammen og legge det i et depot og melde fra til kommunen, slik at de får plukket det opp. Alle kan gjøre en forskjell.

Til nå har det blitt plukket flere titalls-tusen liter med søppel, og ryddegruppa er langt fra ferdige. 
Båten «MK Hessfjord» har fått tildelt midler fra Handelens Miljøfond for å samle inn marint søppel på Nord-Kvaløy og området rundt

Til nå har det blitt plukket flere titallstusen liter med søppel, og ryddegruppa er langt fra ferdige. Båten «MK Hessfjord» har fått tildelt midler fra Handelens Miljøfond for å samle inn marint søppel på Nord-Kvaløy og området rundt