Spytter inn 100 millioner på å rydde Norge for plast: – Kan ikke overlate alt til skoleklasser

Et nytt prosjekt skal profesjonalisere strandryddinga langs kysten. Pengene fra plastposeavgiften skal brukes til å renske opp nær halvparten av kystlinja innen 2023.

Rasmus Hansson og Sveinung Rotevatn på strandrydding i Lofoten

RYDDET PLAST: Rasmus Hansson, som leder i Handelens Miljøfond – Norges største private miljøfond og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har han tatt turen til Lofoten for å markere startskuddet på et helt nytt miljøprosjekt.

Foto: Hanne Lorvik / Handelens Miljøfond

Hagnesbukta i Vestvågøy på yttersiden av Lofoten er et utilgjengelig sted uten beboere. Her har det ikke vært strandryddet på mange år. Men nå skal det tas tak.

– På sånne steder kan vi ikke sende skoleklasser, sier Rasmus Hansson, som leder i Handelens Miljøfond – Norges største private miljøfond.

Sammen med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har han tatt turen til Lofoten for å markere startskuddet på et helt nytt miljøprosjekt.

Det er den norske handelsnæringen som står bak fondet, som henter penger fra plastposeavgiften på 50 øre vi alle betaler hver gang vi kjøper en plastpose i butikken.

Plastposeavgiften ble innført for to år siden, etter påtrykk fra EU som krever redusert bruk av plastposer.

En oversikt fra Handelens Miljøfond viser at plastposebruken i Norge er redusert fra et forbruk på nærmere 900 millioner plastposer til anslåtte 700 millioner plastposer i 2020.

Plastrydding i Lofoten

Hagnesbukta i Vestvågøy på yttersiden av Lofoten er et utilgjengelig sted uten beboere. Her har det ikke vært strandryddet på mange år.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Så langt har Handelens Miljøfond lyst ut 100 millioner kroner til nye ideer og prosjekter. Fra før har fondet delt ut 260 millioner kroner til ulike rydde-, innovasjons- og forskningsprosjekter.

Ifølge Rasmus Hansson er målet å fjerne all plast fra Norges kyst.

– I første omgang 40 prosent av den ytre kysten fram til 2023. Dette skal være en dugnad mellom forbrukere, varehandelen, næringsliv, kommuner og fylker

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn skryter av prosjektet.

– Det er et ambisiøst prosjekt, men det er helt på sin plass. Nå har vi i flere år hatt en rekke frivillige som har gjort en kjempeinnsats for å rydde strendene våre. Det har vært viktig. Med profesjonelle aktører blir det andre muligheter for å transportere søppel ut fra de utilgjengelige områdene.

Som for eksempel med ny prototyp på et transportband som Lovemar presenterte rett før helga.

Store ambisjoner

Samtlige fylker har kastet seg på det ambisiøse strandryddeprosjektet.

I dag gikk startskuddet i Nordland. Trøndelag og Vestland er også i gang, så kommer Troms og Finnmark og Viken rett etter. Fylkesmennene er dem som prioriterer hvor og hvordan det skal ryddes.

Strandrydding i Lofoten, Mari Nordstrøm i Handelens miljøfond rydder.

Mari Nordstrøm var med på strandrydding i Lofoten i dag.

Foto: Hanne Lorvik, Handelens miljøfond

Hansson tror på raske resultater når et såpass stort apparat settes i sving. Og det haster..

– Vi må ha vekk plastsøpla. Den ligger langs kysten og langs elver, og er farlig for natur og dyreliv.

– Men burde man ikke starte i utlandet, hvor problemet med plast i havet er mye større?

  • – Vi må starte både i utlandet og hjemme. Vi som oljeland bidrar til å lage masse plast, og må feie for egen dør, mener Hansson.

Håpet er også at prosjektet skal skape arbeidsplasser langs kysten.

– Målet er å bygge opp et profesjonelt system.