Frykter mange dumpede «korona-kjæledyr» i sommer

Da landet stengte ned, valgte mange å skaffe seg en firbent venn.

Siri Martinsen er veterinær og faglig leder i Noah – for dyrs rettigheter. Hun tror ikke alle kjøpene er like gjennomtenkt. En konsekvens av dette kan være manglende tid til og interesse for dyret når hverdagen kommer tilbake.

Noah tror at dette kan føre til at dyreeiere kvitter seg med dyrene sine, framfor å omplassere dem. Det defineres som «dumping», og er særlig utbredt i sommermånedene i tilfeller der eierne velger reising framfor dyret.

Senest onsdag skrev NRK om en bilist som hadde kastet tre kaniner i bur rett ut i skogen i Kragerø.

– Det var ikke bare ansvarlige dyreeiere tidligere heller, og når enda flere får dyr er det veldig vanskelig å tro at alle de nye dyreeierne er ekstra ansvarlige, sier Martinsen.

– Så vi frykter jo at dumping kan bli en negativ konsekvens når samfunnet nå åpner opp igjen.

Økende salg av kjæledyr – en trussel for dyrevelferden?

– Selv om det finnes mange gode hjem for familiedyr i Norge, finnes det også mange dårlige. Det er en del som ikke burde hatt dyr som tenker at det er morsomt i en periode, men som ikke ser at det er et levende individ man har fått i familien.

Det er en del folk som ikke ser på de nyervervede kjæledyrene som et familiemedlem, men som et underholdningsobjekt, forklarer Martinsen.

– Vi ser jo dessverre at selv om vi har fått mer kunnskap om dyr og det er mer informasjon tilgjengelig, så vet vi at det er mange som ikke har den kunnskapen før de skaffer seg dyr. Hos noen eiere er rett og slett ikke interessen der, og da går det utover dyrene.

I tillegg til katter og hunder tror Martinsen at smådyr, som for eksempel kaniner, er ekstra utsatt her.

– Vi ser også at kaniner er mer og mer utsatt for dumping. Flere slipper ut kaniner og tror de klarer seg selv, noe de selvsagt ikke gjør.

– Det er også fortsatt store problemer med katter. Selv om de har fått en viss høyere status i samfunnet, ser man fortsatt at noen ser på katter som om de ikke har verdi i det hele tatt, sier Siri Martinsen.

Kontrakt for å bli dyreeier

Tor-Christian Hestvik Wisløff, leder av dyrebutikken Buddy i Alta, bekrefter at salget gikk opp når pandemien ankom Norge.

– Det ingen tvil om at flere har skaffet seg hunder og katter, men jeg vil ikke påstå at vi har solgt så mye mer gnagere enn normalt.

Wisløff forteller at det stilles krav til kjøperen. Han anser det som viktig at den som skal bli dyreeier forstår ansvaret det innebærer.

– Alle dyrene vi selger hos oss er kontraktbundet, så kjøperen binder seg til at dyret skal behandles etter dyrevelferdsloven, og i tillegg må man være over 18 år, sier Wisløff.

– Vi selger heller ikke dyr til noen som ønsker å gjøre et spontankjøp. Vi stiller alltid en rekke sikkerhetsspørsmål for å sikre oss at dyret får et godt hjem.

– Dette er alle dyreverneres store skrekk!

Cilie Hammari Bjørnæs fra Alta engasjerer seg sterkt i dyrevelferd. Hun har jobbet frivillig med hjemløse dyr i en årrekke, og i tillegg tatt et toårig kurs i dyrekommunikasjon ved Dyretolkskolen.

Hammari Bjørnes har selv har skaffet seg nytt dyr under pandemien, noe hun har opplevd som positivt.

– Du har jo selskap selv om du ikke kan dra bort. Du blir ikke så ensom da.

I likhet med Siri Martinsen i Noah frykter Bjørnæs at flere dyr risikerer å bli forlatt når samfunnet blir slik vi kjenner det igjen.

– Dette er alle dyreverneres store skrekk! Jeg er medlem i en rekke dyrevernsorganisasjoner, og alle er redd for at mange har tatt til seg dyr fordi de kjeder seg og tenker at det passer bra, forteller Bjørnæs.

– Noen vil erfare at det er en passende livsstil, mens andre vil nok tenke «Oi! Var det så mye arbeid?». Plutselig passer ikke dyret inn i tabellen, og da er det alltids noen som ikke tar ansvar og velger å kvitte seg med dyret, sier hun.

En holdningsendring i samfunnet

Selv om både frivillige og organisasjoner frykter en økning i dumpede dyr, har Hammari Bjørnæs likevel sett en positiv tendens de siste årene, der folk bruker sosiale medier for å få dyr til å komme til rette.

– Før i tiden var det ikke så mange som la ut annonser hvor de etterlyste dyr de hadde mistet, eller at folk publiserte bilder og skrev «Her er en katt på trappa. Er det noen som savner den?».

– Og så har man blitt flinkere på sterilisering. Det er mye vanskeligere å få tak i en kattunge i dag enn tidligere, når det bare var å gå og hente, sier Bjørnæs.

• Les også: Økt omsetning for dyrebutikkene: – Tydelig at folk kjeder seg hjemme
• Les også: Adopterer dyr i korona-krisa – ekspert advarer