Finnmark taper priskrigen: – Det er urimelig

Det er ikke like priser på drivstoff i Norge. Drivstoffprisene kan variere mye og forskjellene kan være store mellom landsdeler, fylker, distrikter, byer og tettsteder – også innenfor et begrenset område. Årsaken til disse forskjellene er priskriger i lokale markeder over hele landet. Prisene faller til ulike nivåer avhengig av priskrigen i det enkelte området. Dette gir ulike pumpepriser på bensin og diesel.

Det som skjer, er at når det settes en ny pumpepris etter en endring i innkjøpsprisene, begynner stasjoner i nærområdet å skru ned prisene for å lokke til seg kundene, til slutt faller prisen til et nivå der ingen tjener penger. I slike tilfeller vil man lokalt kunne oppleve at prisen varierer med flere kroner over en kort tidsperiode.

Drivstoffprisene er kanskje den prisen som forbrukerne ser hyppigst og lettest. Den er synlig i rundt 1500 prismaster i hele Norge, og det er lett for prisbevisste kunder å forholde seg til hvem som er billig og ikke.

I en normalsituasjon sitter vi som selskap igjen med ca. 10 prosent til å dekke egne kostnader og fortjeneste. Om lag 90 prosent av drivstoffprisen er avgifter og innkjøpspris og helt utenfor vår påvirkning.

Det er et tankekors at drivstoffet er billigere i Oslo der kollektivtilbudet er godt utarbeidet og mye dyrere i Finnmark der behovet for å bruke bil er større. Det er stor forskjell på kollektivtilbudet i de store byene og i distriktene.

Rødt har programfestet å få på plass et bedre og billigere kollektivtilbud i Finnmark, både på vei og på sjø. Fram til det er på plass, mener vi at drivstoff bør prisdifferensiertes slik at det er lavere pris der det enda ikke er godt utbygd kollektivtilbud – og høyere der tilbudet er godt utbygd og det er et reelt alternativ å reise kollektivt.

1. Prisforskjellen er uheldig. Ikke nok med at prisen på drivstoff er høyere, men avstandene er også lengre i nord. En gjennomsnittsbilist i nord kjører lenger enn en i sør. Dermed blir forskjellen i kostnad enda større, når både pris og forbruk er høyere.

2. Prisen på drivstoff bør i utgangspunktet være lik i hele landet. En stor del av prisen er avgifter til staten. Når prisen er høyere i nord, betyr det at staten melker bilistene ekstra hardt her. Frp vil redusere drivstoffprisene i hele landet. Det kan gjøres ved å fjerne veibruksavgiften, slik vi foreslo i vårt reviderte nasjonalbudsjett. Det ville ha redusert prisen på bensin med seks kroner og diesel med fire kroner pr. liter.

3. Nei, ikke i utgangspunktet. Men Stortinget kan redusere drivstoffprisene gjennom avgiftskutt. Fylkespolitikerne kan påvirke rikspolitikerne, ved å informere og dokumentere at den høye drivstoffprisen rammer både husholdninger og bedrifter.

Så kan man jobbe for en regionalt differensiert drivstoffavgift, på lik linje med andre differensierte avgifter (som f.eks. arbeidsgiveravgift). Det bør være fullt mulig, begrunnet med lange avstander og generelt høyere kostnadsnivå i nord.

Et tilleggsmoment er jo at vi ikke kan velge tog og trikk. Buss og fly er sjelden aktuelt. Dermed er vi låst med hensyn til bruk av bil som for mange da blir eneste utvei.

1. Synes ikke noe om prisforskjellen, da jeg ikke vet noe om årsaken til den.

2. Vet ikke.

3. Om fylkespolitikere har påvirkningskraft på prisforskjeller mellom landsdelene, i den grad det er mulig, vil etter hvert vise seg.

Om INP skulle bli valgt inn på fylkestinget i Finnmark så vil vi arbeide for at befolkningen har gode og forutsigbare levevilkår som gjør det attraktivt å leve og bo i fylket.

1. Det er en urimelig stor prisforskjell i snitt mellom sør og nord. Prisforskjellen skyldes mye avstander og små forhold som påvirker konkurransen negativt.

2. Det kan nok ulike måter å utjevne snittet, mest treffsikkert ved å innføre fraktutjevning for transport til tankanleggene (vært tidligere).

Det kan utjevne litt av konkurranseulempen med liten konkurranse på små steder. I byene, også i nord, er konkurransen tydelig.

3. Vi kan for eks. i henvendelse til regjering og storting be om at fraktutjevningstilskudd gjeninnføres. Vi ser ikke for at fylkeskommunen skal finansiere utjevning.

1. Jeg er overrasket over at forskjellene er såpass store, det ser ut som om lokal priskonkurranse gjør det billigere noen steder og at det blir dyrt der man har få tilbydere. Samtidig er Bergen og Alta nokså nært på pris, så det kan nesten virke som om prisforskjellene kommer av andre ting enn underliggende kostnader.

2. Vårt parti vil ikke aktivt utjevne prisforskjeller på drivstoff. I motsetning til for eksempel huspriser og elektrisitet, ser prisene ut til å være nokså stabile.

3. Fylkestingspolitikere har begrensede muligheter til å utjevne prisforskjeller i et privat marked, og vi vil ikke prioritere fylkets økonomiske midler til dette. I vår rolle som veieier er det langt viktigere å drive tilstrekkelig vedlikehold til at veiene ikke går ut over levetiden til bilene, noe som også går inn i folks økonomi.

1. Jeg savner fraktutjevningstilskuddet. Nå er det mange år siden det ble fjernet og vi har erfart at det som utgjorde en 50-øring tidligere nå har resultert i at prisen ligger 2-3-4 kroner over pumpeprisene vi ser sørpå. Jeg synes det er uakseptabelt, spesielt sett i lys av at vi ikke har et kollektivtilbud som kan erstatte bilen slik de har sørpå.

2. Vi har ikke programfestet senking av drivstoffprisen. Men ja, det er jo ikke alt som står i politiske program. Men mye som aktualiseres på ''veien'' som man jobber for. Så ja, jeg kan godt tenke meg å bruke min innflytelse og kontaktnett både internt i partiet Høyre, og på Stortinget til å lobbe for en mer rettferdiggjøring av literprisene. Hvis ja; hvordan? Hvis nei; hvorfor?

3. I utgangspunktet lite innflytelse vil jeg tro. Men dersom man ikke benytter sin posisjon til å forsøke å påvirke så blir det iallfall ingen endring. Om jeg blir fylkesordfører så ønsker jeg å diskutere dette både med finansministeren og i møter med samferdselsminister.

1. Nei, mener ikke det skal være sånn. Vi har lange avstander i Finnmark og er avhengige av bil. Nå har jeg aldri hørt om at drivstoffprisene er høyere i Finnmark enn i resten av landet, så vi får tro det bare er akkurat nå.

2. Støre-regjeringen har redusert drivstoffavgiftene, nettopp for at ikke prisene skal bli for høye. Det nyter hele landet godt av, men særlig her i Finnmark med våre lange avstander.

3. Fylkespolitikere bestemmer ikke pumpeprisen. Men jeg mener det blir feil om vi har høyere priser i resten av landet, og da må vi følge det opp mot regjeringen. Men la først finne ut av om dette virkelig er situasjonen, jeg vet de sliter med høye priser andre steder, også.

1. Det synes jeg ikke noe om, all den tid de fleste i Finnmark er avhengig av bil for å komme seg rundt. Det betyr jo også økte kostnader for næringslivet og transportbransjen i forhold til konkurransen med bedrifter lenger sør.

2. Jeg kan svare for Venstre lokalt og på fylket, og helt klart et ja på å jobbe for en utjevning at kostnaden. En kan for eksempel gjeninnføre fraktutjevning.

3. Det vi kan gjøre er å ta dette opp med partiet sentralt, komme med anmodninger fra fylkesting og få en politisk ledelse som griper konkret tak i problemet med nasjonale myndigheter.

Noe av årsaken må trolig tilskrives tilskuddet for frakt av varer til distriktene (fraktutjevningstilskuddet) som ble fjernet for en del år tilbake.

Vi har hatt perioder i enkelte geografiske områder her i fylket hvor prisene har vært langt lavere enn i andre deler av fylket, grunnet intern konkurranse mellom selskapene/stasjonene.

At frakta står for noe av dette har jeg i alle fall hørt blitt brukt som en forklaring.

Det samme gjelder andre varer. Jeg tror ikke det er tilfeldig at enkelte landsdekkende kjeder har regiontilpassede kampanjer.

Hos enkelte av dem må vi fortelle dem hvor vi bor eller hvilken butikk vi ønsker å bruke, før vi får fram kampanjeprisen.

Altså er trolig prisene forskjellige i forhold til geografi (frakt) eventuelt påvirket av konkurransesituasjonen i de forskjellige regionene.

Oppsummert så skulle vi gjerne sett at vi hadde et fraktutjevningstilskudd på både drivstoff og andre varer som fraktes langt.

Når det gjelder vår mulighet til å påvirke prisforskjellene så kan selvfølgelig fylkestinget være en pådriver inn mot storting og regjering for å få på plass ordninger, men regningen må andre enn fylkeskommunen ta.

Fylkeskommunen har store etterslep på blant annet fylkesveier som må prioriteres hardt de neste årene.

1. Vi ser at bensin og dieselprisene svinger fra kr 19,00 til 24,00 pr. liter. Dette er styrt av konkurransen mellom selskapene og markedspris. Det er selvsagt ikke greit at prisene i Nord-Norge ligger over prisene i Sør. Vi ser det sammen med andre produkter som styres av markedspris og konkurranse. Prisen på drivstoff økte som en konsekvens av økt etterspørsel og krigen i Ukraina.

2. Regjeringen kan styre avgiftene på bensin og diesel. Senterpartiet i regjering har redusert avgift på anleggsdiesel med 0.50 kroner for å kompensere næringslivet for høge drivstoffpriser. Vi ønsker ikke å øke avgiftene på drivstoff og bidrar dermed til lavere pris.

3. Som fylkespolitiker kan en påvirke regjeringen til å redusere avgifter og eventuelt kompensere for avstandsulemper og transportkostnader for å utjevne prisforskjeller.