– Jeg synes det er veldig flott at man blir anerkjent.
Det sier ikke-binære Sunniva Stenvaag Lægdene om at «hen» fikk plass i ordboka til Språkrådet i 2022.
Sunnivas pappa, Stig Lægdene, er domprost i Tromsø domprosti. I hans prekener er ikke Gud en mann.
– Jeg synes det er kjempekult, også er jeg en forkjemper for det, sier Sunniva.
– Når jeg synger i kirka er Gud en dame.
Også pappa Stig er glad for at «hen» nå er med i ordboka, men Sunnivas kjønnsdefinisjon har ikke vært avgjørende for hans omtale av Gud.
– Jeg sier aldri at Gud er han, fordi det snevrer inn Gud. Gud er større enn kjønn og pronomen, sier domprosten.
Han er glad for at mange i generasjon Z er forkjempere for en bredere definisjon av kjønn.
– Det gjør at rommet blir større, og at vi kan være mer den vi er, sier Stig Lægdene.
– Kjønn er ikke så bestemt, det er mer flytende. Det gjør det morsommere å være både mann og kvinne, tror jeg da.
Nyttårsaften var de begge gjest i Helgemorgen.
– Hjelper mennesker å være seg selv
Sunniva fant ut at hen var ikke-binær i starten av tenårene.
– Det var litt rart å føle at jeg ikke passet til den jeg var. At jeg ikke var helt den samme inni meg som jeg var utenpå, sier hen.
– Men nå føler jeg meg mer sikker og komfortabel.
Hen vurderte også å bytte navn.
– Når jeg sier «Sunniva» så kommer det med engang tanker inn i hodet til folk at jeg er en jente. Fordi at de fleste andre som heter Sunniva er jente.
Likevel valgte hen å beholde navnet sitt.
– Jeg elsker navnet mitt, og personlig synes ikke jeg det er et kjønnet navn, sier Sunniva.
– Det er et kjempe-ikke-binært navn. Fordi jeg er ikke-binær, og jeg har det navnet.
Pappa Stig er klar på at det var en avgjørelse Sunniva tok selv, men synes det er tankevekkende at det var så krevende for hen å stå frem som ikke-binær.
– Sånn sett tror jeg ordet «hen» er viktig. Det hjelper mennesker å være seg selv, sier han.
– Når Sunniva fortalte at det kostet noe å si det til oss foreldre, så gjorde sterkt inntrykk på meg.
Domprost i Tromsø domprosti mener men burde ha et bredere definisjoner, også i kirken.
Foto: Jørn Inge Johansen / NRK– Heier på «hen»
Forfatter og språkforsker, Helene Uri, er også glad for at «hen» fikk godkjentstempel fra Språkrådet i 2022.
– Jeg heier veldig på hen, og synes det er et flott ord. Det at det har fått en plass i språkrådets ordbøker, det betyr ganske mye for ganske mange, sier hun.
Uri tror «hen» er kommet for å bli.
– Jeg ser det blir bruk hele tiden i aviser, på TV og i radioen. Så jeg tror at det har vært et behov for et kjønnsnøytralt pronomen.
Forfatter og språkforsker, Helene Uri, tror «hen» er kommet for å bli.
Foto: Henriette Mordt / NRKLikevel tror hun kanskje det vil ta tid å venne seg til et nytt pronomen.
– Vi får jo nye verb og adjektiver hele tiden, men et nytt pronomen er ikke så ofte vi får. Da er det jo uvant og rart, og vi må venne oss til det, sier Uri.
– Fordi språk er vane.
Blir omtalt som kvinnelig forfatter
Språkforskeren er klar på at språk er makt, og mener måten vi omtaler ting på har mye å si.
Uri viser til at helsesøster nå heter helsesykepleier, og at utdanningen fikk flere mannlige søkere etter navneendringen.
– Nå er det ikke vitenskapelig bevist at det henger sammen, men jeg tror det gjør det.
Hun viser også til et eksempel fra sitt eget virke som forfatter.
– Mine mannlige kolleger blir omtalt som forfattere, mens jeg blir omtalt som kvinnelig forfatter, sier Uri.
– Det er kanskje ikke alltid bevisst, men det gjør noe med oss som mottakere.
Håper 2023 bringer med seg hyggeligere ord
2022 har vært preget av krig, høye matvarepriser og dyr strøm og drivstoff. Det har satt sitt preg på de nye ordene som vi har tatt inn i språket vårt.
– Vi får håpe at 2023 gir oss flere hyggelige ord enn 2022 har gjort, sier Uri.
Sunniva er imidlertid klar på hvilket ord hen ønsker skal bli godkjent av Språkrådet i 2023.
– «Hin», sier hen.
