Deler av veistrekningen til Nordkapp er uten mobildekning: Frykter liv kan gå tapt

Hopp til innhold

– Vi hadde ikke dekning på nødnettet eller mobiltelefonen. En av de som var med måtte kjøre et stykke for å ringe etter hjelp, sier brøytebilsjåfør Eiríkur Orri Hermansson.

Han var en av fire personer som ble rammet av sørpeskredet på fredag 17. februar i Bakfjorden på fylkesvei 889 i Måsøy kommune.

Brøytebilsjåføren opplyser at de bruker samme nødnett som politi og ambulanse i brøytebilen, men det er ikke dekning, på deler av veistrekningen de brøyter.

Hermansson mener at bedre dekning er noe som burde bli tatt tak i langs den skred- og rasutsatte fylkesveien.

– Kompliserer nødhjelpen

Det er ikke bare på strekningen som Eiríkur Orri Hermansson brøyter som har dårlig nødnett- og mobildekning

Varaordfører Tor Mikkola (Sp) i Nordkapp kommune forteller at de frykter at liv kan gå tapt om ikke dekningen blir bedre i reiselivskommunen, som årlig besøkes av cirka 300.000 turister.

Mange av dem kommer til kommunen med blant annet buss, bobil og motorsykkel sommer- og vinterstid.

– Om en buss havner i en ulykke der det ikke er dekning, så kompliserer det nødhjelpen, for beredskapspersonellet får ikke kommunisert med hverandre. Det kan føre til at det går menneskeliv, sier Mikkola.

– Det er ikke bra

I nabokommunen Måsøy har den politiske ledelsen også jobbet med å få en fortgang i utbyggingen av nød- og mobilnettet på fylkesvei 889, som er hovedinnfartsåren til kommunesentret, Havøysund.

Ordfører Bernth R. Sjursen (Ap) vil ha fortgang i utbyggingen av mobildekningen på strekningen, for de har mange eksempler på ulykker som har skjedd på fylkesveien i områder uten dekning.

– Skulle man kjøre utenfor veien eller kollidere, så er det jo kritisk, sier Sjursen.

– Veien ble åpnet i 1988, men vi er fortsatt uten mobildekning her. Man har ikke forbindelse med omverdenen når man kjører på veien. Det er ikke bra og det er ikke trygt for oss som sitter med ansvaret for de kommunale tjenestene ambulanse, brann og redning.

Fakta om nødnett

Nødnett er et nasjonalt, digitalt samband for politi, brann- og helsetjeneste, samt andre aktører med nød- og beredskapsansvar. Nødnett gir sikker kommunikasjon både internt og på tvers av organisasjonene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eier, drifter og forvalter Nødnett på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Nødnetts kjernefunksjonalitet er sikker, robust og rask oppkopling av tale i forhåndsdefinerte talegrupper.

Utbyggingen av Nødnett er blant de største investeringene i samfunnssikkerhet i Norge noensinne og representerer en betydelig heving av beredskapen.

I Nødnett oppgis det beregnet dekning for både kjøretøybaserte og for håndholdte radioterminaler. Dekningsgraden i Nødnett er beregnet av DSB til å være 86 prosent av landarealet på fastlands-Norge når det benyttes samme beregningsmetode som kommersielle mobiloperatører.

Dekningen for håndholdte terminaler er noe mindre fordi det i denne beregningen er tatt hensyn til at kroppen kan dempe signalene hvis radioterminalen bæres tett på kroppen og kroppen kommer mellom radioterminalen og basestasjonen.

I mange tilfeller vil brukeren stå vendt mot basestasjonen og dekningen vil oppleves bedre enn beregnet dekning. Mange brukere har terminalen festet på skulderen, et sted hvor kroppen ikke demper signalene i samme grad.

Kjøretøymonterte radioterminaler har ofte bedre antenne enn håndholdte terminaler, samt at de er montert på tak av kjøretøy. Signalforholdet blir dermed bedre.

Det er mulig å kommunisere i områder med begrenset eller ingen dekning. Det er da nødvendig å etablere utvidet dekning.

(Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

Ingen planer om utbygging

Vaktleder på 110-sentralen i Finnmark, Espen Grøterud, forteller at de gjerne skulle hatt bedre dekning i Finnmark.

Grøterud opplyser at de lokale brannmannskapene har backupløsninger, men at den beste løsningen hadde vært bedre dekning.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at nødnettet generelt har god dekning, og nettet er bygget ut slik det er besluttet og planlagt i samråd med nødetatene.

Det foreligger per nå ingen planer om utbygging av forsterket nødnettdekning i kommunene Måsøy og Nordkapp.

– Nødetatene og andre brukere er kjent med de lokale dekningsforholdene og tar sine forholdsregler, skriver senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Merete Romestrand, i en e-post til NRK.

Bruk av direktemodus for lokal kommunikasjon eller en annen sammenkobling, gateway, for å forlenge signalene er i mange tilfeller mulig der det ikke er ordinær dekning.

– Utbygging av forsterket dekning må eventuelt finansieres via ordinære budsjettprosesser, skriver departementet videre.

Kartlegger dekningshull

Mobilnettet er det Kommunal- og distriktsdepartementet som har ansvaret for.

Departementet opplyser at for tiden arbeider med å kartlegge dekningshull langs hele Norges riksveinett og mulighetene for å utbedre disse.

– Myndighetene arbeider for at mobildekningen stadig forbedres, slik at det også i stor grad finnes dekning der folk ferdes og oppholder seg, skriver statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i en e-post til NRK.

Gjul opplyser at det selvsagt er problematisk å oppleve manglende dekning når uhellet er ute, men at det samtidig ikke er realistisk å forvente full mobildekning langs alle veistrekninger i Norge.

Det fordi det vil ha en svært høy kostnad å etablere slik dekning.

– I mange tilfeller har imidlertid samarbeidsprosjekter mellom lokale myndigheter og mobiltilbydere der man spleiser på kostnadene, ført til at nye basestasjoner etableres og dekningshull fjernes.

Bakgrunnsinformasjon om mobilnettet

Mobilnettene i Norge bygges ut av de kommersielle mobilnettilbyderne Ice, Telenor og Telia.

Disse bygger ut nett der det er trafikkgrunnlag som kan forsvare investeringer og driftskostnader.

Det er få husstander som ikke har mobildekning utendørs, men det finnes veistrekninger med dårlig dekning og dekningshull.

Det er kostbart å etablere dekning i spredtbygde strøk med lite trafikk langs veiene og lite mobiltrafikk i nettene. Dette skyldes bl.a. at det i mange tilfeller er særlig kostbart å fremføre elektrisk energi og transmisjonsløsning (fiberkabel) til aktuelt punkt for oppføring av mobilbasestasjon.

Kostnadene for en enkelt installasjon kan derfor beløpe seg til mange millioner kroner. Selv om tilbyderne i mange tilfeller strekker seg langt i å påta seg kostnader, vil en rekke slike prosjekter være bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

Tilbyderen Telenor har i forbindelse med en frekvenstildeling i 2019 påtatt seg et krav om å tette dekningshull langs hele europaveinettet samt kystveien fra Mo i Rana til Bodø. Dette skal være ferdigstilt innen utgangen av 2025.

I forbindelse med den seneste auksjonen av 5G-frekvenser, er det også avsatt midler som tilbyderne kan benytte til å bygge ut fast trådløst bredbånd i områder der bredbåndsdekningen er mangelfull. En del av denne utbyggingen i spredtbygde strøk vil også kunne ha positiv effekt for den generelle mobildekningen.

(Kilde Kommunal- og distriktsdepartementet)

15 millioner

Måsøy-ordfører Bernth R. Sjursen mener at man burde finne midler til å bygge ut mobil- og nødnettet i hans kommune. Han påpeker at det er en arbeidsplass for mange og ikke minst en Nasjonal turistvei.

– Det at vi skal ha mobildekning tar jeg nesten som en selvfølge, sier Sjursen, som legger til at det er gjort mange tiltak med skredsikring, men at det fortsatt ikke er dekning på veistrekningen.

Ordføreren mener det vil koste 10–15 millioner å bygge ut mobilnettet langs fylkesvei 889.

– Det er snakk om småpenger i forhold til de store bevillingene som gjøres på infrastruktur i landet.

Det at fylkesveien er en Nasjonal turistvei, mener Sjursen bør være en viktig faktor for utbyggingen av mobilnettet. Derfor ønsker de å opprette et eget programområde i Nasjonal Transportplan (NTP) til Nasjonale turistveger.