Vil lære av USA og innføre alarmvarsling på mobilen

Sigrid Schulz og Tore Tonning ble ikke varslet da veien gjennom området de bor i ble stengt under rasene i Jølster. Nå ønsker de fortgang i innføringen av mobilvarsling.

Tore Tonning og Sigrid Schulz.

Sigrid Schulz (t.h.) og Tore Tonning har sendt brev til samfunnssikkerhetsministeren for å få fortgang i innføringen av mobilvarsling etter opplevelsen under rasene i Jølster i sommer.

Foto: Oddleif Løset / NRK

– Man kan jo håpe at innspill fra befolkningen har noe å si. Men det virker jo som at dette har vært et tema i flerfoldige år, sier Sigrid Schulz.

Hun og samboeren Tore Tonning bor langs sørsida av Jølstravatnet, som var ett av de rasutsatte stedene under ekstremværet i slutten av juli.

Ras Jølstravatnet

Flere ras gikk i Jølster i slutten av juli.

Foto: Asgeir Heimdal Reksnes

Og det var mangelen på varsling under ekstremværet som fikk dem til å sende brev til samfunnssikkerhetsministeren.

– 30. juli var det rasfare, så veien ble stengt i hver ende. Men vi som bor her på midten, langs sørsida, vi fikk jo ikke varsel om det. Så her var det jo flere som var ute og kjørte mens veien var stengt på grunn av rasfare. Selv kjørte jeg ned til Vassenden, og visste ikke om stenginga før jeg kom dit og ble møtt av sperrebånd og politi, sier Sigrid Schulz.

Ny utredning

Ingvil Smines Tybring-Gjedde og FEMA-sjef Peter Gaynor

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) smiler foran skiltet til den føderale etaten for krisehåndtering (FEMA) i USA, sammen med etatens toppsjef Peter Gaynor.

Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

Mottakeren av brevet, samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp), var nylig i USA for å lære om samfunnssikkerhet, samarbeid med amerikanske myndigheter og løsninger for befolkningsvarsling.

– Vi var interessert i å høre mer om befolkningsvarslingen som de har. Det er noe vi nå ser på å innføre i Norge for å kunne varsle folk i et bestemt område, sier Tybring-Gjedde til NRK.

Frp-statsråden trekker fram at regjeringen har satt av 1,1 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2020 til å utrede et slikt system for Norge.

Det departementet ikke opplyser om i sine pressemeldinger om denne bevilgningen er at temaet har vært utredet flere ganger før.

NRK har funnet informasjon om en rekke utredninger og vurderinger av temaet. I 2005 uttalte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at de hadde gjennomført tester basert på telefonløsninger, og i en omfattende utredning fra 2011 ble mange av de tekniske løsningene som det nå ses på beskrevet.

I 2017 mottok dagens regjering ei tydelig anbefaling om at systemet burde innføres også i Norge:

For å øke evnen til å sende varsler og informasjon til befolkningen, anbefales det at dagens varslingsanlegg kombineres med en nasjonal mobilbasert løsning for masseutsendelse av SMS (Cell Broadcast).

DSB / Framtidens Sivilforsvar (desember 2017)

– DSB har levert ei anbefaling om hvilket sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge bør ha i fremtiden. Forslaget har vært på bred høring og det har kommet mange nyttige innspill. DSB overleverte 30. juni en konsekvens- og kostnadsanalyse av disse forslagene, sier direktør Cecilie Daae i DSB til NRK i dag.

DSB-direktøren bekrefter at anbefalinga inkluderer informasjon om et mobilbasert befolkningsvarslingssystem, hvor det er mulig å motta varsel om uønskede, potensielt farlige hendelser på mobiltelefonen.

NRKs undersøkelser viser en rekke tidligere utredningsarbeider:

  • 2005: DSB hadde gjennomført tester med automatisert oppringing.
  • 2006: DSB vurderte ulike løsninger, også mobilbaserte.
  • 2010: Mobilbaserte løsninger vurderes på linje med en rekke andre, anbefaler at det settes ned arbeidsgruppe i Nasjonal sårbarhetsrapport 2010.
  • 2011: Rapporten «Befolkningsvarsling» legges frem. Fokuset er på at bruk av mediene er viktigst, mobile løsninger kan velges ved særskilt risiko som ved industrianlegg, innføres ikke nasjonalt, men teknologien må følges med på fordi det er en rivende utvikling.
  • 2012: I regjeringens samfunnssikkerhetsmelding dette året skriver de at de vil følge med på utviklingen i EU innen mobil varsling.
  • 2016: Flyalarm-tyfonene vil slutte å virke når FM-nettet slukkes i 2017. Det startes ny utredning der mobile løsninger skal vurderes.
  • 2017: DSB legger fram utredningen «Framtidens sivilforsvar» der de anbefaler innføring av mobilbasert løsning (cell broadcast). DSB har også laget en egen utredning av akkurat mobil varsling.
  • 2018: DSB lager kostnadsestimater for innføring, viser direktoratets årsrapport.

– Dette har jo vært utredet flere ganger før, hvorfor må det utredes igjen?

– Vi må se på hvordan dette vil bli; opp mot hvem det er som skal få sende ut meldinger, hvilke lovendringer og reguleringer som må ivaretas og ikke minst er vi opptatt av at det skal være et robust og sikkert system, svarer Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Innført i 15 andre land

I USA og minst 14 andre land har de allerede innført andre og mer moderne tekniske løsninger i tillegg til flyalarmen som brukes i Norge. Den norske varianten baserer seg på tyfon-horn som sender ulike lydsignaler.

Sivilforsvarets flyalarm

Undersøkelser gjort av DSB og Forsvarets forskningsinstitutt viser at Sivilforsvarets tyfon-horn bare når omtrent halvparten av befolkningen med sine lydsignaler.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Disse når bare rundt halvparten av befolkningen med sine lydsignaler, viser undersøkelser. De gir heller ikke utfyllende informasjon.

– Dagens sireneanlegg gir ikke annen informasjon enn at folk skal søke informasjon, men et slikt system som vi nå ser på kan gi direkte informasjon om hva som skjer og hvordan folk skal agere, forklarer Tybring-Gjedde.

– 15 andre land har dette, er Norge sinker?

– Vi er ikke sinker. Vi legger stein på stein, og ser på konsekvensene av implementeringen av ting, ikke minst det juridiske aspektet opp mot befolkningen. Hva andre regjeringer har gjort kan jeg ikke svare for, men denne regjeringen tar sikkerheten til befolkningen på høyeste alvor.

– Du viser til andre regjeringer, men dagens regjering fikk jo ei tydelig anbefaling fra DSB i 2017, hva har skjedd?

– Den rapporten ser vi nå på. Den vil vi kvittere ut i samfunnssikkerhetsmeldingen, som vi sender til Stortinget i 2020, sier Tybring-Gjedde.

Når alle mobiler i et område

Så hva er det man nå vurderer å innføre i Norge – enda en gang?

Statsråden var i USA spesielt interessert i systemet som gjør at myndighetene i USA kan sende ut ei melding til alle mobiler som befinner seg i et område. Meldingen kommer opp på mobilskjermen uansett om eieren er bosatt der, er fra USA eller turist.

Test-melding i USAs system for befolkningsvarsling over mobil – «Presidential alert»

Befolkningsvarslingssystemet i USA støttes av omtrent alle mobiler, og kan brukes både til varsling av naturfarer og andre meldinger.

Foto: Mike Segar / Reuters

Teknologien ligner på SMS, men kommer opp som en egen spesiell meldingstype med budskap fra myndighetene.

Utsendelsen er heller ikke avhengig av lister over nummer og mottakere som en del kommuner og andre bruker i dag. Informasjonen går ut til alle som er tilkoblet mobilnettet i området som skal varsles uansett abonnement.

Systemet skal virke med 99 prosent av dagens mobiler, og statistikk fra andre land viser at man kan nå opp mot 85 prosent av den voksne befolkningen.

Målet er et system som gjør at man kan sende ut varsler til absolutt alle som befinner seg i et område.

– I USA bruker de det for eksempel med informasjon om at det er en orkan på vei. Vi kan bruke det til å gi melding om at noe har skjedd og hvordan befolkningen skal forholde seg ved for eksempel ekstremt regnvær og jordras, sier samfunnssikkerhetsministeren.

Jordras midt mellom bolighus på Vassenden i Jølster kommune

Også samfunnssikkerhetsministeren trekker fram sommerens ekstremvær i Jølster når hun snakker om behovet for varsling.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Det kan også være en pågående situasjon med livstruende vold.

– Kunne man sendt ut informasjonen om terroristens bil på vei mot Utøya med bilnummer og beskjed om å ringe politiet om man så den?

– Det er områder vi nå skal utrede i arbeidet med den mobile befolkningsvarslingen som vi kanskje kan få. Det er ting vi vil se nærmere på.

Falske meldinger

Regjeringen har altså ikke bestemt ennå at dette helt sikkert skal innføres i Norge.

Statsråden trekker frem cybersikkerhet, og frykten for at noen andre skal kunne sende ut falske meldinger.

I USA ble det i fjor ved en feiltakelse sendt ut en varslingsmelding om at Hawaii var under angrep fra raketter. Årsaken var misforståelser blant ansatte i det amerikanske forsvaret som gjennomførte en øvelse.

falsk nødmelding

Slik så den feilsendte mobilvarslingen på Hawaii ut.

De tekniske systemene har vært på plass i USA siden 2012. Standardene for å spre meldinger til alle telefoner i et dekningsområde har eksistert siden 2008, og en egen EU-standard ble innført i 2010.

DSB gir ikke noe konkret tall på antall utredninger, men peker blant annet på rapporten fra 2011 og ombyggingen av tyfonvarslingssystemet fra FM til nødnett i 2017.

I Jølster tenker avsenderne av brevet tilbake på sommerens ras.

– Akkurat der og da tenkte jeg egentlig mest på at jeg skulle hente datteren min lenger nede og at jeg ikke fikk tak i henne. Men etterpå, da jeg så hvor voldsomt uværet hadde vært og hvor mange ras som hadde gått, begynte jeg å tenke litt mer. Her burde jo folk ha vært varsla så fort som mulig, sier Sigrid Schulz.

SISTE NYTT

Siste meldinger