Bruk av kvinnelig prest splitter lokalsamfunn: – Et angrep på trosfriheten

– Det er et angrep på trosfriheten i Norge.

Det sier generalsekretæren i Kristne Friskolers Forbund, Jorunn Hallaråker Heggelund.

Forbundet reagerer kraftig på kritikken den kristne friskolen i Nord-Troms har fått etter at de beklaget at barna hadde deltatt på en julegudstjeneste med en kvinnelig prest.

I etterkant av gudstjenesten sendte rektor ut melding til alle foresatte der hun forsikret om at det ikke skulle skje igjen.

Fungerende biskop i Troms ba skolen beklage. Ordføreren sendte bekymringsmelding til Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsministeren sa at verdiene tilhørte fortida.

NRK har vært i kontakt med skolen, men verken fungerende rektor eller styreleder ønsker å uttale seg i saken.

Mener skolen har gjort alt riktig

Generalsekretæren mener på sin side at Straumfjordnes skole har gjort alt riktig.

Forbundet legger vekt på at skolen bygger på læstadiansk, luthersk lære. På grunn av det blir det feil å ha kvinnelig prest i gudstjenesten.

– Det handler ikke om diskriminering. Bare i den katolske kirke som har en milliard mennesker så er dette det rådende synet, sier Heggelund.

Hun mener skolen har handlet ut ifra deres mandat, og derfor ikke burde beklage til presten.

– De deltok på gudstjenesten. Det var ikke sånn at de snudde i døra da de så det var en kvinnelig prest. Jeg opplever ikke at de har gjort noe som har krenket den kvinnelige presten, sier hun.

Hun synes derimot det er spesielt urovekkende at biskopen gikk så hardt ut.

– Hvis det er det noen som skal ha forståelse for, og vise respekt for andre trosfeller sitt syn, så er det han. Det er trist å se, sier hun.

– Flinke lærere som jobber der

Leder i Nordreisa SV, Siv Elin Hansen, mener det er problematisk med religiøse skoler som er tuftet på livssyn, og ikke de norske læreplanene.

– Problemet er hva slags verdisyn man legger til grunn for den opplæringen man skal ha, sier hun.

– Spesielt når enkelte deler av det strider imot det vi har lagt til grunn for at vi skal kunne ha et godt og inkluderende samfunn for alle.

Hansen viser blant annet til homofiles rettigheter, og like muligheter for menn og kvinner.

Hun er glad for at ordføreren har bedt om en gjennomgang av skolen, som hun sier har et godt rykte i lokalsamfunnet.

– Det er flinke lærere som jobber der. Spørsmålet er om læreplanen er i tråd med det norske regelverket, sier hun.

Det mener Hansen kan avklares ved et tilsyn, som hun mener er bra både for skolen og for samfunnet.

Delte reaksjoner i lokalsamfunnet

Hun forteller at saken har skapt delte reaksjoner i lokalsamfunnet.

– Debatten går dypere enn bruk av kvinnelig prest. Det handler om hvem som kan ha hvilke typer jobber og verv i samfunnet, sier hun.

Nordreisa har en sterk læstadiansk tradisjon, og menigheter med sterke overbevisninger om at kjønn betyr noe for hvem som kan gjøre hva i samfunnet.

Hansen håper et tilsyns vil skape ro for alle parter, og gjør et poeng ut av at lokalpolitikerne har begrenset handlingsrom.

–Det viktigste vi kan gjøre som politikere i Nordreisa er å sørge for at den offentlige skolen er så bra som den kan være, slik at alle foreldrene vil ha barna sine på den.

Synes det er verst for barna

Ansvarlig redaktør i Framtid i Nord. Kjetil Skog, forteller om et splittet lokalsamfunn, og er ikke overrasket over saken skaper engasjement.

– Dette i bunn og grunn en kristen skole dannet av konservative læstadianere i sin tid. De forholder seg helt og holdent til bibelen, sier han.

– Det som er overraskende i denne saken er at det er en ny generasjon av voksne. De som da hadde trodd at det kunne være en bevegelse mot økt likestilling har fått seg et skudd for baugen.

Skog tror ikke den læstadianske menigheten blir å benytte seg av den kvinnelige soknepresten med mindre de må, uansett hva biskopen måtte mene.

– Jeg tror at det som kan få bevegelse i skoleledelsen her er økonomiske sanksjoner fra utdanningsdirektoratet, sier han.

– Om ikke tro kan flytte fjell, så kan kanskje penger gjøre det.

Redaktøren synes situasjonen er verst for barna i kommunen.

– Det er verst for de elevene som nå opplever at det er forskjell i skolegården, og som kanskje ender opp med å måtte stå ansvarlig for sine foreldres holdninger og meninger, sier Skog.

– Det synes jeg er trist og noe barn skulle vært spart for.

– En grunnleggende menneskerettighet

Kristne Friskolers Forbund sier i en pressemelding at de synes det er nedslående å se hvor svakt trosfriheten står i Norge.

– Trosfrihet gjelder både bitte små trossamfunn og de store med milliarder av mennesker i medlemsmassen, som de muslimske og katolske med tydelig lære om at religiøse ledere skal være menn, skriver de.

De mener trossamfunnet i Nordreisa ikke har noe å beklage.

– Tvert imot bør andre be om unnskyldning for at de bruker nedlatende ord om mennesker som tar sin tro på alvor, heter det i pressemeldingen.

Generalsekretæren mener deler av det norske samfunnet fremstår som dobbeltmoralsk.

– Det slutter aldri å overraske meg at vi går så hardt ut mot de som har et annet syn enn oss selv i et samfunn der vi løfter fram friheten til å tenke og mene det vi vil, sier hun.

– Trosfriheten er en grunnleggende menneskerettighet.