Det var rett før jul barn fra en skole i Nord-Troms dro på en julegudstjeneste med en kvinnelig prest.
Etter gudstjenesten sendte rektor ut en melding til alle foreldrene hvor hun beklaget at de var med på gudstjeneste med en kvinnelig prest.
Rektor ved den kristne friskolen Straumfjordnes skrev blant annet:
«Jeg legger meg langflat og beklager på det sterkeste til dere alle. Jeg skjerper inn rutinene og sjekker tydeligere opp hvem som holder gudstjenestene fremover og finner alternative løsninger dersom det blir behov for det».
Nettavisen omtalte saken først.
NRK har vært i kontakt med skolen, men verken fungerende rektor eller styreleder ønsker å uttale seg i saken.
– Bør beklage
Stig Lægdene er fungerende biskop ved Nord-Hålogaland bispedømme og ivaretar den kvinnelige presten som arbeidsgiver.
– Jeg håper skolen vil be om unnskyldning, sier han.
Fungerende biskop i Nord-Hålogaland bispedømme mener skolen burde beklage.
Foto: Jørn Inge Johansen / NRKBiskopen mener det ikke er mulig å be om en prest av et bestemt kjønn, eller med en bestemt mening.
– Dette er diskriminerende. Hun er sogneprest i Nordreisa, og hun har full støtte fra meg, sier han.
Ifølge biskopen er det mange som er fortvilt i Nordreisa, og synes det er veldig trist at man ikke kan bruke en flott og høyt utdannet sogneprest.
Han er ikke er i tvil om at hun er rett prest for jobben.
– Vi åpnet for kvinnelige prester for 60 år siden, sier han.
– Vet at det ikke handler om meg som person
Sokneprest Julie Schjøth-Jovik som holdt skolegudstjenesten er verken sint eller såret.
– Fordi jeg vet at det ikke handler om meg som person. Det er heller ingen hemmelighet at det er ulike meninger om kvinnelige prester, også i forsamlingsmiljøene her i Nord-Troms, sier hun.
Schjøth-Jovik sier hun ikke vil blande seg inn i hvordan skolen håndterer saken.
– Men jeg håper at skolen tar dette opp internt med de foresatte, og finner ut hvordan de skal forholde seg til at kvinnelige prester er en del av Den norske kirke, sier hun.
Soknepresten trekker imidlertid frem hun opplevde den aktuelle gudstjenesten som hyggelig, og sier at elevene deltok aktivt når de sang julesalmer.
Julie Schjøth-Jovik ble den første kvinnelige presten i Nord-Troms i 2019.
Foto: Isabell Haug / Framtid i NordMen det var både motstand og støtte når Schjøth-Jovik ble Nordreisas første kvinnelige prest.
– Etter Guds ord kan ikke en kvinne være prest i vår menighet, sa leder for den Læstadianske menigheten til NRK da hun ble ansatt.
Rystet
Hilde Nyvoll (Ap) er ordfører i Nordreisa kommune.
Hun forteller at hun ble rystet da hun hørte at rektoren beklaget at Schjøth-Jovik holdt skolegudstjeneste.
– Vi har kjent til at det var stor debatt rundt det å få en kvinnelig prest da Julie Schjøth-Jovik ble ansatt i 2019. Men jeg hadde ikke forventet at den debatten skulle blusse opp i dag, sier ordføreren.
Ordfører i Nordreisa kommune, Hilde Nyvoll (Ap), sier hun ikke kan være bekjent med at skolen videreføre holdninger fra en annen tidsalder og har sendt en bekymringsmelding til Udir.
Foto: Aurora Berg / NRKNyvoll sier at hun synes det er skremmende at enkelte barn i Nordreisa skal vokse opp med slike holdninger.
– Selv om foreldrene har valgt at barna går på skolen er det likevel kommunen sine barn, sier hun.
Nesten 18 prosent av barna i kommunen går på den kristne barne- og ungdomsskolen. Skolen beskriver seg som et kristen alternativ.
Ordføreren skriver nå et brev til Utdanningsdirektoratet der hun ber de sjekke skolen.
– Jeg vil at de skal sjekke om de har et verdigrunnlag som er i henhold til norsk lov, sier Nyvoll.
– Hører fortiden til
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) mener at verdiene som rektoren forfekter, hører fortiden til.
– Heldigvis har Den norske kirke kommet lenger, og i dag er flere enn én av tre prester i Norge, kvinner. Dette er det viktig at særlig jentene på Straumfjordnes skole får se, sier hun til NTB
Hun understreker at norsk skole skal fremme toleranse og likestilling mellom kjønnene, og at det skal ligge til grunn for all opplæring som gis ved skolene – også de private.
– Ingen enkeltskole kan velge å se bort fra dette, sier hun.
Brenna minner om at Udir fører tilsyn med privatskolene. I de mest alvorlige tilfellene er det hjemmel for å trekke tilbake skolens godkjenning.
Foto: Anders Fehn / NRK«Elevene skal se på kroppen sin som en gave fra Gud»
Utdanningsdirektoratet sier til NRK at de ikke kan kommentere denne saken spesifikt, men poengterer at alle private skoler må følge læreplaner som direktoratet har godkjent.
– Når vi vurderer læreplanene til private skoler, ser vi etter om de ivaretar likeverd og likestilling på en tilsvarende måte, sier Marianne Granlund, leder for avdeling for tilsyn hos Udir.
Marianne Granlund i Udir sier de forutsetter at styret ved private skoler følger og driver opplæring i tråd med de godkjente læreplanene.
Foto: UDIR– For at læreplaner for private skoler skal godkjennes, må de være i tråd med offentlig skoles læreplaner. I de nye læreplanene er blant annet kritisk tenkning styrket, og private skoler må også ivareta dette i sine læreplaner.
På nettsidene til Straumfjordnes skole opplyser de at de bruker Kunnskapsløftet 2020 sine læreplaner i alle fag, med unntak av egne læreplaner i KRLE, kroppsøving, musikk og naturfag.
I likhet med andre tiendeklassinger i Norge, skal elevene på skolen i Nordreisa også lære å drøfte problemstillinger knyttet til ulik seksuell orientering, prevensjon og abort.
Men på Straumfjordnes skal de gjøre alt dette sett i lys av kristen etikk og moral.
– Hva tenker Udir om at skolen opererer med egne tillegg til læreplanmålene?
– Vi kan ikke kommentere denne saken spesifikt, men generelt kan vi si at i læreplaner som er godkjent av Udir, må kritisk tenking og vitenskapelig tenkemåte komme tydelig til uttrykk, sier Granlund.
