Hopp til innhold

Det første beredskapslageret for mat etableres i Nord-Norge

I 20 år har befolkningen i Nord-Norge stått uten beredskapslager for mat. Nå har Harstad, som første kommune i landet, signert en viktig avtale for å sikre matberedskapen.

Bonden har selskap av masse måker når han pløyer på Randaberg.

DÅRLIG: Norge er blant de landene i verden med dårligst selvforsyningsgrad. Samtidig finnes det knapt beredskapslager med mat.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Nord-Norge er i dag helt avhengig av matleveranser fra sør dersom det oppstår en krise, fordi det ikke finnes et beredskapslager for mat her.

Dette medfører at innbyggerne i nord vil stå sist i forsyningskøen når krisen oppstår.

Flere har i lengre tid etterlyst bedre matsikkerhet her.

Denne uken inngikk Harstad kommune i Troms en åtte år lang historisk avtale med tørrmat-giganten Drytech.

Dette er etter hva NRK kjenner til første gang en kommune i Norge inngår en slik avtale.

– Det er viktig å være beredt. Det er vanskelig å kommunisere om beredskap, for du må ikke ta for mye eller for lite Möller’s Tran, du skal være akkurat passelig forberedt, sier ordfører Kari-Anne Opsal (Ap).

Avtale om matberedskap Harstad

HISTORISK: Dette har kanskje aldri før skjedd i Norgeshistorien. Tirsdag signerte Drytechs Trond-Børre Hansen og ordfører Kari-Anne Opsal avtalen om beredskapslager for mat.

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Sårbar beredskap i nord

Sivilforsvarets sjef for Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt, Håvard Solhaug betegner beredskapssituasjonen som sårbar.

– Vi vet at vi er veldig sårbar, spesielt her i nord i forbindelse med at forsyningslinjene kan brytes, sier Solhaug.

For selv om staten har beredskapslager med mat, er det langt fra nok til å mette befolkningen i tre dager, slik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler befolkningen å ha egenberedskap for.

Avtalen sikrer kommunen tilstrekkelig med matberedskap til å kunne forsyne sine innbyggere.

Les også Ingen matlagre i nord:– Matsikkerheten er altfor dårlig

Bonde Geir Ove Mannsverk fra Tverrelvdalen i Alta.

Beredskapslageret vil samtidig gi kommunen tid når en krise oppstår, med tanke på tiden det tar å etablere alle de nødvendige systemene fra en normalsituasjon til en beredskapssituasjon.

Det forteller beredskapsleder i kommunen, Jan Martin Skoglund.

– Det tiltaket som vi gjør nå er for å ta vare på de som ikke kan, eller at det oppstår et avgrenset akuttbehov, sier Skoglund.

Avtale om matberedskap Harstad

BEREDSKAP: Jan Martin Skoglund, beredskapsleder i Harstad kommune, forteller at matlageret vil gi kommunen en annen robusthet i møte med kriser.

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Minimal beredskap

Og beredskapslageret er sårt tiltrengt. I dag har nemlig staten mat til knapt en halv prosent av befolkningen i tre dager.

«Disse lagrene tilsvarer kaloribehovet for om lag 30.000 personer i tre dager dersom de ikke har annen mat tilgjengelig», meldte Næringsdepartementet i fjor.

Til sammenligning bor det over 30.000 personer i over 30 norske kommuner.

Les også Ber oss ha kriselager – Tor Håkon fyller heller opp med øl

Tor Håkon Gisholt

Dette samtidig som bare åtte av ti er klare over myndighetenes anbefalinger til hva man bør ha i et kriselager, ifølge undersøkelser fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Langt færre følger anbefalingene.

Videre har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg dramatisk etter Russlands invasjon av Ukraina, noe som har ført til at DSB mener nordmenn bør kunne klare seg i en uke, ikke tre dager slik som før.

– Verden har blitt enda mer dramatisk, det er krig på dørterskelen vår, og vi må rett og slett skjerpe alvoret i rådet, uttalte DSB-direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther nylig.

FS «Marjata» er et norsk etterretningsskip for Forsvaret som ble vedtatt bygget av Stortinget i 2010. Det ble døpt 6. desember 2014 av statsminister Erna Solberg. Skipet bemannes av mannskaper fra Etterretningstjenesten. Her fotografert med et russisk skip.

SIKKERHETSPOLITIKK: Det norsk etterretningsskipet Eger fotografert med et russisk skip under øvelsen Cold Response i 2022. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg dramatisk etter Russlands invasjon i Ukraina.

Foto: Forsvaret

Ordfører Opsal erkjenner at den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen har gjort det langt viktigere å etablere et beredskapslager i nord.

– Ja, det har gjort det viktigere for kommunen å ta sitt ansvar, og det har gjort det viktigere for nasjonen å ta sitt ansvar, også er det nok litt forskjell på oss i nord. Jo nærmere vi kommer den russiske grensen, jo bedre blir vi til å tenke beredskap.

Selv merker hun at folk hun prater med lenger sør i landet ikke er like opptatt av dette.

– Vi må ta vårt ansvar, vi må være beredt for de vi har ansvar for, også bør dette høyere opp på den nasjonale politiske dagsorden, akkurat som totalberedskapskommisjonen har sagt.

Les også Distriktene er bedre forberedt på kriser: – Kan komme perioder med stengte veier og strømbrudd

o_P6j_z66RM

Håvard Solhaug sivilforsvaret

Sjef for Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt, Håvard Solhaug.

Foto: Henrik Einangshaug

Støtte

Håvard Solhaug i Sivilforsvaret mener det er veldig viktig at kommunen nå får på plass et beredskapslager.

– Vi vet at vi er veldig sårbar, spesielt her i nord i forbindelse med at forsyningslinjene kan brytes. Det at vi har et lager her er veldig viktig.

Selv om kommunen med denne avtalen etablerer beredskapslager, kan verken innbyggere i Harstad eller andre steder i landet «bare» droppe anbefalingen om egenberedskap fra DSB.

– Vi er avhengig av at innbyggerne spiller på lag, de er en viktig del av grunnberedskapen. Folk som kan, må ta vare på seg selv og sine nærmeste, altså naboer og andre, sier beredskapsleder Jan Martin Skoglund, før han fortsetter:

– Det tiltaket som vi gjør nå er for å ta vare på de som ikke kan, eller at det oppstår et avgrenset akuttbehov.

Hei!

Takk for at du leste saken! Har du tips til denne saken eller lignende saker? Send meg gjerne en e-post!

Flere nyheter fra Troms og Finnmark

s

Basketak før norsk seier i Vasaloppet: – Fikk hjertet i halsen