Distriktene er bedre forberedt på kriser: – Kan komme perioder med stengte veier og strømbrudd

Mandagsmorgen fikk justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl Totalberedskapskommisjonens rapport på bordet.

Kommisjonen har sett på styrker og svakheter ved dagens beredskapssystemer, og har kommet med forslag om hvordan samfunnets samlede ressurser bør innrettes for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen.

Kommisjonens leder, tidligere forsvarssjef Harald Sunde, sier det er et dypt alvor som har preget arbeidet til kommisjonen. Han mener tiden for å prioritere beredskap nå.

– Vi trenger et taktskifte i vårt beredskapsarbeid.

Han sier vi må styrke kommunenes evne til helhetlig planlegging og krisehåndtering, og at beredskapen må bygges nedenfra.

– Vi må alle ha våre egne beredskapslagre, sier Sunde.

Folk i distriktene har fulle frysere

Undersøkelser tilbake til 2000-tallet viste for eksempel at eldre hadde et større lager av mat og andre basisvarer enn yngre.

Tilsvarende hadde husholdningene i Finnmark og Troms relativt store lagre av mat og andre basisvarer sammenliknet med resten av landet.

De som var bosatt i distriktene, hadde større lagre enn de som var bosatt i byene.

Ole Martin Larssen er kjøpmann og driver Oles kolonial i Kjøllefjord i Lebesby kommune i Øst-Finnmark. Han har inntrykk av at folk i hans nærområde har store lagre med mat.

– Jeg tror folk på Nordkyn er klar over at det kan komme perioder med stengte veier, strømbrudd og andre ting som gjør at det er lurt å ha beredskapslagre og basisvarer, sier Larssen.

Kjøpmannen mener at det er naturlig at det er forskjell på distriktene og byene når det gjelder beredskapslagre i private hjem.

– Det er nok ikke bare bare å finne plass til et beredskapslager i en 40 kvadratmeter stor leilighet i Oslo eller Tromsø.

Kjøpmannen forteller at beredskapslager er blitt mer aktuelt det siste året.

– Spesielt i forbindelse med at krigen begynte i 2022, så var det veldig mange som pratet om dette og mange som var opptatt av å fylle opp beredskapslageret sitt. Så det er et tema som aktualiseres når det er prat om det på nyhetene.

– Lurt å ha det i bakhodet

Kjøpmannen har selv et eget beredskapslager. Han forteller at det er noe som han og alle de andre på Nordkinnhalvøya har i bakhodet.

– Men en stor svakhet eller utfordring med beredskapslager, er å klare å rullere på de varene som er der, sier Larssen som legger til at etter en ferie så er det varer som har gått ut på dato.

– Så selv om jeg har et beredskapslager, så er jeg kanskje ikke så flink på å huske å bytte ut de varene.

Må kunne ta vare på seg selv

Kommisjonen mener at landet trenger en motstandsdyktig og utholdende befolkning. Det betyr at enkelte må forberede seg på å kunne ta vare på seg selv og sine nærmeste i kortere eller lengre tid.

Sunde sier de anbefaler at det etableres en selvstendig forsynings- og beredskapsorganisasjon etter mønster fra Finland.

Han mener alvoret etter at Russland gikk til angrep på Ukraina ikke har sunket like dypt inn i Norge som i Finland og Sverige.

Sunde ble spurt om hvorfor egenberedskap er viktig.

– Dersom krisen inntreffer, er det de svake i samfunnet som trenger fellesskapets ressurser først, sier Sunde.

– Hva må vi ha i kjelleren?

– Vi må ha mat så vi klarer oss noen dager og ikke minst vann. Ved for eksempel en atomhendelse kan drikkevannet bli forurenset. Derfor er det viktig at vi har vann i kjelleren, sier Sunde.

Trusselbildet har endret seg

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at da regjeringen satte ned Totalberedskapskommisjonen visste de at det ville være nødvendig å prioritere trygghet i Norge.

– Sist dette ble sett i sammenheng var da sårbarhetsutvalget fremla sin utredning i 2000. Trusselbildet har endret seg vesentlig siden den gang. Denne rapporten vil bli et viktig verktøy for å utvikle beredskap som står seg for fremtiden.

– Bare to måneder etter kommisjonen startet sitt arbeid gikk Russland til angrep på Ukraina. Det dannet et alvorlig bakteppe for kommisjonens arbeid, og gjør det ekstra viktig, sier Mehl.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier at de glad for at det endelig kommer en rapport som bekrefter det de har prøvd å si tidligere.

– Beredskapstankegangen i landet har vært og er for dårlig.

– Vi forventer nå at regjeringen leser denne rapporten nøye og følger opp de viktigste anbefalingene med tilstrekkelig ressurser og midler, avslutter Skjæggerud.

Utdaterte beredskapsplaner

Kommisjonen mener at regjeringen må rette større oppmerksomhet mot alvoret i risiko- og trusselbildet, og at rådene om egenberedskap må forsterkes.

– Rådene bør derfor utvides med omtale av det øvre krisespektret. Dette omfatter både antall dager befolkningen må kunne klare seg selv ved forsyningssvikt, og en tydeliggjøring av hvilke scenarioer det må tas høyde for, sier Sunde.

Siden 2002 har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomført spørreundersøkelser om kommunene sitt arbeid med samfunnstrygghet.

Der kom det fram at Kommune-Norge har utdaterte beredskapsplaner.

Men det er ikke bare kommunene som sliter. Også på regionsnivå er det mangler.

Beredskapsdirektør i Troms og Finnmark, Ronny Schjelderup, kan fortelle at i Finnmark finnes det ingen evakueringsplaner for sivilbefolkningen dersom en krig skulle bryte ut.

– Det er noe vi har vært klar over en stund. Det er selvsagt ikke det vi ønsker, og vi må se på det og begynne å lage en plan.

På høring

Totalberedskapskommisjonens rapport vil i løpet av kort tid bli sendt på offentlig høring, i likhet med Forsvarskommisjonens rapport.

– En høringsrunde er viktig for å sikre alle som ønsker det mulighet til å komme med innspill til rapportene og til myndighetenes oppfølging av dem, sier Mehl.

De to rapportene inngår i et bredt kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med å videreutvikle og styrke samfunnssikkerheten, beredskapen og nasjonal sikkerhet i Norge.