Ber oss ha kriselager – Tor Håkon fyller heller opp med øl

Hybelen han har er liten. Kjøkkenet deler han med flere andre. Den eneste plassen han har til mat er to hyller i kjøleskapet. En med øl og en med mat.

– Ja, og så har jeg en frossenpizza i fryseren.

Tor Håkon Gisholt startet denne høsten på studier i Horten, og han bor trangt.

I mange år har myndighetene bedt folk om å ha et kriselager hjemme.

NRK har kartlagt hvordan staten skal hjelpe befolkningen om handelen med mat kollapser, siden rundt halvparten av det vi spiser i dag kommer fra utlandet. Ved en krise vil vi ha mer mat fordi vi kan spise langt mer fisk.

På hemmelig sted har staten et kriselager med mat til 30.000 personer i tre dager. Det bekrefter næringsminister Jan Christian Vestre. Tallet er basert på et anslag av hva som kan være greit å ha ved en alvorlig krise som følge av flom, ekstremvær eller andre hendelser.

Landbrukstopp har eget lager med mat

– Det er en vits.

Mangeårig landbrukstopp Lars Fredrik Stuve er ikke imponert over kriselageret av mat.

Hele livet har han jobbet med landbruket. Blant annet som direktør for Felleskjøpet, som overvåker hvor mye korn vi har i Norge.

Han kjenner derfor norsk matvareberedskap bedre enn de fleste.

Stuve og kona har likevel to frysere og en matbod full av mat hjemme. I tillegg har han korn på låven om det virkelig skulle knipe.

De siste årene har krisene stått i kø. Nå er det viktigere enn noensinne med et skikkelig matlager mener Stuve.

Matvaregigantene i hemmelige møter

Matvaregigantene sine lagre og evne til å skaffe mat er en viktig del av beredskapen. Samarbeidet er lovfestet.

I tillegg baserer myndighetene på at vi i stor grad kan kjøpe det vi trenger fra utlandet.

Dette er Norges plan dersom handelen med utlandet likevel skulle kollapse:

• Ta frem nødproviant til 30.000 personer i tre dager som ligger på lager.
• Matvarekjedene skal fylle et lager med 100 matvarer i løpet av 30 dager. Lageret skal dekke behovet til 350.000 personer i 20 dager.
• Et informasjonsopplegg skal ved en krise hjelpe oss til å bruke maten vi har best mulig.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har det øverste ansvaret for matberedskap her i landet.

Departementet vil ikke opplyse om hvilke 100 matvarer matvarekjedene skal lagre. De forteller heller ikke hvordan dette er tilpasset allergikere eller andre behov.

NRK har bedt om å få se informasjonsopplegget de skal gi befolkningen i en matkrise. Departementet svarer da at i dette «tilfelle dreier det seg om vurderinger av et informasjonsopplegg» som de ikke vil vise fram.

Dette fører oss til Rådet for matvareberedskap som jobber i all hemmelighet.

Det skal gi råd til myndighetene i krisesituasjoner og levere mat til Forsvaret og befolkningen.

NRK har spurt om å få innsyn i hva de snakker om på sine møter, men så å si alt blir holdt hemmelig.

I rådet sitter blant annet de store matkjedene og Tine. Rådet er utnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Departementet sier grunnen til hemmeligholdet er hensynet til rikets sikkerhet, og at medlemmene i rådet lettere skal kunne si sin mening.

Skal blir mer på lager om ett år

Norge hadde tidligere et stort kriselager av korn. Dette ble lagt ned for 20 år siden.

Fra neste høst skal lageret av mat økes betydelig, ifølge Regjeringens forslag til statsbudsjett. Da skal vi igjen ha matkorn på lager tilsvarende 2–3 måneders forbruk for hele befolkningen.

– Det er et skritt i riktig retning, sier landbrukstopp Lars Fredrik Stuve, men han mener det slett ikke er nok.

Sitt eget lager av mat kommer han til å beholde.

Ministeren mener vi har nok mat

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bekrefter at vi er avhengige av at vi får kjøpt maten vi trenger fra utlandet.

Samtidig mener han at vi kommer til å ha nok mat i Norge ved en krise.

– Folk i Norge kan være trygge på at vi har nok mat, sier Vestre.

NRK har snakket med sentrale politikere som har hatt ansvar for matberedskapen i Norge de siste årene.

De sier at det har blitt sett på som usannsynlig at det vil komme en krise som gjør at internasjonal mathandel kollapser. De mener det ville ha kostet for mye å ha store mengder mat på lager.

Mener vi må tenke oss om en gang til

Men flere eksperter vi har snakket med mener vi ikke lenger kan ta for gitt at all handel med mat inn til Norge kommer til å fungere knirkefritt.

En av dem er ekspert Ola Hedstein i Rethink food. Han mener vi vet for lite om hvor galt det kan gå.

– Klimaendringer og krigen i Europa viser at det utenkelige kan skje. Pandemien viste at nasjonale myndigheter tenker først på sin egen befolkning, sier Hedstein.

Han mener det også gjelder mat, og at land som Norge kan havne langt bak i matkøen.

Næringsminister Jan Christian Vestre sier de vil gjøre nye vurderinger i løpet av våren.

– Målet er å se på om det bør gjøres noen mindre endringer i matberedskapen, sier han.

Mer konkret vil han ikke være.

Tenker det går bra

Fra hybelen er Tor Håkon Gisholt på vei til butikken, han har uansett ikke særlig plass til å lagre mat og har ikke planer om å skaffe seg et større beredskapslager.

Han stoler på at politikerne tar ansvar for matsituasjonen.

– Jeg tenker at dette går bra, skal jeg være ærlig.