– Hva som skjer der nå, det vet vi ikke, sier sjefingeniør og arbeider i beredskapsstaben hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Jarl Tuv.
I 2017 starter oppryddingen av verdens verste atomavfallsplass. Norge har bidratt med flere hundre millioner kroner til prosjektet. Det samme har flere andre europeiske land.
I år skulle de hjelpe til med å fjerne det farligste avfallet fra den kalde krigen. Det radioaktive avfallet ble plassert i den gamle marinebasen i Andrejevabukta på Kolahalvøya i Russland – kun 50 kilometer fra norskegrensa.
– Arbeidet der borte har vært en utviklingsprosess. Man startet med det letteste arbeidet, før man gikk over til det vanskeligste, sier Tuv.
Norge skulle stå for forberedelsene for å kunne montere en uttrekksmaskin som skulle fjerne flere av de farligste brenselselementene.
Men så angrep Russland Ukraina. Dermed ble samarbeidet mellom Norge og Russland lagt på is.
– Vi har vært med i prosjektet fra starten, og har tidligere sagt at vi skal være med helt til slutten. Men det at vi nå ikke vet hva som skjer der, er et problem, sier Tuv.
5.000 Hiroshima-bomber
Da oppryddingen startet i 2017 var det anslått at det befant seg en mengde atomavfall i Andrejevabukta som kunne vært brukt til å lage 5.000 bomber av typen som ødela byen Hiroshima i Japan 6. august i 1945.
Brenselsstavene fra atomubåtene i Nordflåten hadde vært lagret under elendige forhold helt siden den kalde krigen.
– Hvis man ikke fjerner disse på en ordentlig måte er det en risiko for at det kan skje en kjedereaksjon, sier avdelingsdirektør i Direktoratet for strålevern og atomberedskap, Ingar Amundsen.
Det norsk-russiske samarbeidet har bidratt til sikring av det radioaktive materialet og til transport av radioaktivt kjernebrensel ut av området siden 2017.
– Russerne har forsikret oss om at de vil gå videre med arbeidet, men vi får ikke den stedlige kontakten og den samme dialogen som tidligere, sier Amundsen.
Kan forurense miljøet
Sikkerheten rundt russernes oppbevaring av det farlige avfallet har vært kritisert flere ganger, og nå er det altså det farligste avfallet som skal transporteres fra anlegget og til Uralfjellene i Sibir.
Men det er ingen enkel jobb.
– Og da øker risikoen for ulykker og hendelser. Vi snakker ikke om noe Tsjernobyl, men det kan eventuelt frigjøres radioaktive stoffer fra kjernebrenslene og forurense miljøet, sier Amundsen.
Jarl Tuv hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark er spesielt bekymret sikkerheten rundt Tank 3 A.
– Den er stort sett bare beskyttet nå, i form av at det er satt opp tak og vegger. Innholdet i denne tanken skulle fjernes nå, og vi skulle stå for forberedelsene av det, sier han.
Fortsatt dialog med russiske myndigheter
Utenriksdepartementet opplyser til NRK at det i 2022 er utbetalt 900.000 kroner fra norske myndigheter til prosjektet, men at pengesekken ble snøret igjen i midten av februar.
Men selv om Norge ikke lengre bidrar økonomisk, opprettholdes dialogen med Russland.
– I denne dialogen har vi blant annet fått informasjon om at russiske planer for atomsikkerhet og opprydning av gammelt atomavfall vil fortsette som planlagt. Vi har ikke mottatt informasjon om at krigen har ført til dårligere sikkerhet eller dårligere beredskap på russisk side, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap).
Han viser til at den norske innsatsen har vært innrettet mot aktiviteter der Norge har en egeninteresse i å redusere risikoen for ulykker og forurensning.
– Norge vil fortsette vår dialog med russiske myndigheter der det er viktig for vår egen atomberedskap, sier Petersson.
– Det beste samarbeidet vi har hatt med Russland
Thomas Nilsen er redaktør i The Barents Observer, og har fulgt utviklingen i nordområdene tett over mange år.
Før det jobbet han tolv år i Miljøstiftelsen Bellona. Han synes det er synd at samarbeidet nå er lagt på is.
– Jeg vil si at det har vært det beste og viktigste samarbeidet Norge og Russland har hatt gjennom de siste 30 årene, sier Nilsen.
Har tror imidlertid ikke det vil få store konsekvenser på kort sikt at Norge og andre vestlige land nå får mindre innsikt i det som foregår i Andrejevabukta.
– Så lenge Russland prioriterer og bruker penger på arbeid med atomsikkerhet, så behøver ikke dette å være så veldig dramatisk, sier Nilsen.
Han mener mye av det viktigste arbeidet er gjort i form av planlegging, og at disse planene er veldig detaljert og åpent tilgjengelig.
– Men vi er nå vitne til at den russiske økonomien går i en bratt nedoverbakke som en følge av krigen i Ukraina.
Frykter man rykker tilbake til start igjen
Selv om Nilsen tror og håper det meste er tatt høyde for i planene som er lagt, kan han ikke utelukke at nye problemstillinger kan oppstå.
– Det kan absolutt skje. Undersøkelsene som er gjort på forhånd, viser at man ikke har helt oversikt over hvordan det ser ut på innsiden. Jeg håper russerne går frem med samme grad av forsiktighet som når det var norsk og europeisk deltakelse, sier han.
Men han er mer bekymret for hvilke avfallsproblemer som kan oppstå i årene som kommer, dersom den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa ikke bedrer seg.
– Med den militære opprustingen vi ser at Russland gjør i nordområdene, frykter jeg at vi kan rykke tilbake til start igjen. Jeg ser absolutt ikke lyst på tiårene som ligger foran oss, sier han.
– Det har aldri vært flere nye atomubåter under bygging siden den kalde krigen.
Bellona bekymret over situasjonen
Det var Bellona som på starten av 90-tallet avslørte de kritikkverdige forholdene for oppbevaring av atombrensel på den gamle marinebasen i Nordvest-Russland.
De har tidligere vært kritisk til om norske myndigheter har god nok innsikt i hva som skjer med avfallet når det gjelder Majak i Uralfjellene.
Nå har norske myndigheter angivelig enda mindre innsikt i hva som skjer med avfallet.
– Dette er noe vi har jobbet mye med, og det er klart at det bekymrer oss at samarbeidet nå er lagt på is, sier leder i Bellona, Frederic Hauge til NRK.