Andreas er redd for å holde hender på byen: – Aldri følt på en sånn frykt før

Det var i januar at Andreas Østerøy (26) reiste til Tromsø for å besøke en venn. Sammen skulle de ha en hyggelig kveld på byen.

Det hadde de også lenge, helt til tampen av kvelden, da Østerøy skulle en tur på Narvesen for å handle.

– Da hørte jeg to gutter bak meg si at jeg var «ultragay», forteller han til NRK.

Østerøy blir provosert. Han spør hva de to mener med det og hvorfor det er nødvendig å si noe sånt. Spør hvorfor han ikke bare kan få være seg selv.

For mange er 26-åringen et kjent fjes fra diverse realityserier, deriblant «Ex on the Beach».

Denne uka gikk rettssaken i Nord-Troms og Senja tingrett i Tromsø. Der er en mann i 20-åra tiltalt for grov kroppsskade etter hendelsen.

Østerøy forteller at kompisen til tiltalte på et tidspunkt hisset seg opp. Da går tiltalte mellom de to for å deeskalere situasjonen. Men så snur det igjen.

– Plutselig kjenner jeg at han (tiltalte, journ.anm.) stikker meg opp i rumpa med en paraply. Så sier han «du liker vel det, du».

– Han sa også at jeg kom til å «brenne i helvete» fordi jeg er homofil og kristen, hevder Østerøy.

Blitt redd for å være seg selv

Det hele er fanget på overvåkningskamera og blir brukt i rettssaken for å argumentere fra både aktorat og forsvar.

Tiltalte mener han kun brukte paraplyen til å løfte på jakken til Østerøy.

Ifølge et av vitnene i rettssaken som avisa Nordlys har snakket med, kom tiltalte ut fra kiosken og skrøt til vennene om at han hadde stappet en paraply opp i rumpa til Østerøy.

Da han landet i Tromsø i forbindelse med rettssaken, fikk Østerøy umiddelbart en klump i magen. I etterkant av hendelsen har han kjent på en frykt han tidligere ikke har opplevd.

– Jeg merket det spesielt da jeg var på date for ikke så lenge siden. Han ville holde meg i hånda, men jeg turte ikke. Jeg var redd for at det skulle provosere folk.

Han forteller til NRK at han opplever å få slengbemerkninger etter seg nesten hver gang han er ute på byen.

– Det er så sykt dritt. Hele livet har det vært en kamp for å kunne være meg selv. Men jeg har aldri følt på en sånn frykt før. Men jeg fikk det etter en sånn opplevelse som dette.

– Dårlig humor

Den tiltalte mannens forsvarer Kent Erik Jæger Holmen sier til NRK at tiltalte har forsøkt å beklage hendelsen til Østerøy i etterkant. Han nekter straffskyld, og kjenner seg ikke igjen i historien slik den blir fortalt.

I retten argumenterte Holmen for at hendelsen var et forsøk på «særs dårlig og smakløs humor» fra tiltaltes side, skriver Nordlys. Og det var ikke motivasjon om hverken skade eller overfall, ifølge forsvareren.

Forsvaret mener også at paraplyen kun ble brukt til å løfte opp jakken til Østerøy, og at hendelsen ikke kan karakteriseres som «grov».

Hvorvidt argumentasjonen holder til frifinnelse blir opp til retten å avgjøre. Men forklaringen får Østerøy til å reagere.

– Jeg blir så forbanna over at han mener det.

– Det finnes ingenting morsomt med det. Det er ikke humor for meg, eller for andre som blir utsatt for slikt.

Han sier han har kommet seg greit gjennom det hele, men at det kunne blitt langt verre dersom han hadde vært mindre psykisk robust.

– Hat har blitt mainstream

LHBT+-personer er langt mer utsatt for hatkriminalitet enn heterofile, og tallet på anmeldelser er tredoblet det siste tiåret.

I kjølvannet av terrorangrepet i juni har det vært et økende antall anmeldelser knyttet til hatkriminalitet og hatefulle ytringer.

Før masseskytingen i Oslo 25. juni var det kommet inn 68 anmeldelser for hatkriminalitet mot skeive for 2022. Mellom 26. juni og 26. juli kom det inn 61 slike anmeldelser.

Inge Alexander Gjestvang, leder av organisasjonen FRI, opplever en økende støtte til pride. Med økt støtte vil det også være en økt motstand, mener han.

– Her er det en økt synlighet og økt støtte som dessverre drar med seg en økt motbør, sier Gjestvang.

– Vi ser at det vi tidligere ville kategorisert som ytterliggående synspunkter nå begynner å bli mainstream. Det har vært et skifte der ting har blitt gangbar mynt, dessverre.

Spesielt ute på byen er det en del episoder som fører til anmeldelser, sier han.

– Når vi opplever negative ting basert på den vi er, så gjør det noe med hele grunnfjellet i oss selv. Vi blir usikre på om vi tør å leve åpent om hvem vi er, om vi tør å uttrykke hvem vi er.

Dette har også en effekt på dem som ikke blir direkte berørt, forklarer Gjestvang.

– I det øyeblikket noen forteller om sine opplevelser med hatmotivert vold, vet vi at andre (skeive, journ.anm.) også kan kjenne på et stress. De kan føle på at de også er potensielle ofre for slike hendelser.

Dette kalles «minoritetsstress», forklarer Gjestvang.