Charles Aune-Lundberg fra den populære NRK-serien «113» har mistet oversikten over hvor mange barn han har tatt imot som ambulansearbeider.
– Det er noe av det største jeg kan oppleve i jobben min, men også noe av det mest ansvarsfulle. Her er det ikke rom for å gjøre feil, sier Aune-Lundberg.
Oftest går det fint. Men hvis det oppstår noe uventet, er det avgjørende at ambulansearbeideren snakker samme språk som jordmoren.
Men den formelle opplæringen som ambulansearbeiderne får innen fødselshjelp er begrenset til noen få timer under utdanningen, og noe praksis.
Ambulansearbeider Kristine Norum er med i dokumentarserien 113, og er makkeren til Charles Aune-Lundberg. Her sitter hun bak i ambulansen med en kvinne som forsøker å holde babyen inne i magen til de ankommer sykehuset.
Foto: Bernt Olsen / Bernt OlsenSårbart i distriktet
Når skolegangen er over og ambulansearbeiderne begynner å jobbe, settes det av altfor lite tid til å øve på fødsel.
– Vi skal kunne takle alle tenkelige og utenkelige situasjoner et menneske kommer ut for, og da holder det ikke å øve på pasienter når vi er på utrykning. Det må vi øve på når det er rolig, sier Aune-Lundberg.
Særlig gjelder det tidskritiske og sjeldne situasjoner, slik som nettopp fødsler. I distriktet er de ekstra sårbare.
– Ambulansearbeiderne i distriktet tar som regel imot noen fødsler i året. De er langt unna bistand, og må kunne takle hele fødselsjobben på egen hånd. Det ansvaret er ikke lett å bære alene, uten hjelp fra arbeidsgiver, sier Aune-Lundberg.
Trenger faglig påfyll
Det faglige nivået til ansatte ved ambulansetjenestene i landet har hatt en stor utvikling de siste 30 årene. De har gått fra å være sjåfører til å bli spesialiserte helsearbeidere.
Men i likhet med andre yrkesgrupper trenger de faglig oppdatering. Og å øve sammen med andre.
– Noen vil kanskje oppfatte det som ei bombe hvis vi sier det, og tenker «skal vi ikke stole ambulansen»? Jo, det skal man, og det er det som er poenget. Vi samarbeider tett med AMK og annet helsepersonell, da er det nødvendig med en viss trening og teorigjennomgang, sier Aune-Lundberg.
Han mener at de burde øve minst en gang i året på alle prosedyrene de har. Men det er det ikke satt av tid til. Da må det penger på bordet, og de pengene er det stor rift om.
– I Tromsø er det så høyt aktivitetsnivå at det ikke er tid til de store kvalitetssikringene mellom oppdrag og daglige rutiner. Mange har aldri hatt oppdatert fødselstrening. Det har de siste 10 årene blitt store etterslep fordi vi blir mer og mer avanserte, som igjen skaper større behov for kvalitetssikring, sier Aune-Lundberg.
– Det er nærmest fraværende forståelse, fra avdelingsledelsen og opp, om at vi i ambulansetjenesten trenger å øve på, og reflektere over, tilstander vi møter ute.
Ola Yttre i Ambulanseforbundet støtter Charles Aune-Lundberg i at ambulansearbeidere trenger å få satt av tid til å lære mer om og øve på fødselshjelp.
Foto: Martin Müller / Delta– Viktig med riktig kunnskap
Ambulansearbeideren får støtte fra Ola Yttre i Ambulanseforbundet.
– Politikerne ønsker at folk i ambulansene skal ha høy kompetanse, men vil ikke betale for det, sier Yttre.
I 2019 ble 392 barn født utenfor sykehus. 147 av dem ble født under transport, viser tall fra Medisinsk fødselsregister.
Over flere år har Ambulanseforbundet sett at ambulansepersonell får færre og færre fagdager der de kan få påfyll av kunnskap. Ytre sier at det fører til at de ansatte selv må sørge for å holde seg oppdatert på den medisinske og tekniske utviklingen.
– Fødsler er vanskelig å trene på alene, men det er viktig med riktig kunnskap. Det kan oppstå store komplikasjoner som får følger både for mor og barn, og vi har altfor liten opplæring jevnt over hele landet på slike situasjoner, sier Yttre.
Kvinner som bor langt unna sykehus, fikk i år styrket rettigheten til å ha jordmor med seg når de skal til fødestedet. Men denne rettigheten vil ikke gjøre ambulansearbeidernes behov for opplæring innen fødselshjelp mindre, mener Yttre.
– Jordmor er ikke tilgjengelig alle gangene vi trenger det. Vi trenger fortsatt denne kompetansen. Vi ønsker å få til nasjonale retningslinjer for opplæring i akuttmedisinske tilfeller.
Styreleder i UNN HF, Roald Linaker innrømmer at det er vanskelig å gjennomføre øvelser i ambulansetjenesten.
Foto: Dag Robert Johansen / NRK– Kan bli bedre
UNN mener de prioriterer faglig utvikling i ambulansetjenesten, men innrømmer at det til tider er vanskelig å få gjennomført. Særlig har bemanningssituasjonen vært en utfordring, sier styreleder i UNN HF, Roald Linaker.
Han lover likevel bedring i årene framover.
– Vi er i gang med å gradvis avvikle ordningen med hjemmevakt, og da vil stasjonene ha mer tid til øvelse og fagutvikling. I tillegg blir bemanningssituasjonen stadig bedre, med den nye bachelorutdanningen i paramedisin i Tromsø.
Linaker sier det gjennomføres øvelser med de andre nødetatene, men at det nok er ulike oppfatninger om hva som er tilstrekkelig.
– Øvelsene kan bli både bedre og hyppigere, erkjenner styrelederen.
En kvinne ligger på badegulvet og fødselen er i gang. Charles er usikker på om de rekker å få henne til sykehuset, eller om de må ta imot barnet selv.
