Tana-svindelen: – Spillavhengighet ingen unnskyldning

Aktor ber om henholdsvis fem år og seks måneder fengsel for en bedriftseier fra Hamar, og fire år og seks måneder for en tidligere IT-leder i Tana, etter svindelsaken som denne uken har gått for retten i Hamar.

Dette er en av de største største korrupsjonssakene i en norsk kommune noensinne.

Den tidligere IT-sjefen og bedriftseieren er tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap.

Begge har erkjent straffskyld og hevder de hadde tenkt å stoppe svindelen før politiet pågrep dem.

Men svindelen pågikk i ti år uten at den ble oppdaget.

21 millioner kommunale kroner havnet i private lommer.

Påstanden fra aktor er at de to tiltalte nå må betale tilbake disse 21 millionene til Tana kommune.

Forklaring, ingen unnskyldning

Aktor Thorbjørn Klundseter sa i sin sluttprosedyre at denne saken har gitt et innblikk i noe de fleste har hørt om, men de færreste av oss har noen som helst erfaring med selv.

Med det refererer han til spillavhengighet.

– Det er vanskelig å begripe at man kan bruke så mange penger over tid og i et omfang som vi har hørt og sett her. Beløpene er så store at de vil overstige det de fleste av oss har i lønn. Ikke nok med det – det har gått utover venner, familie og arbeidplass, sa Klundseter.

Gjennom rettssaken har det blitt forklart hvordan de to tiltalte begge lider av spilleavhengighet.

– Begge de to har hatt lidelsen og det har vært drivende for hvorfor det har gått så galt. Men det er bare en forklaring på årsaken til hvorfor det ha gått så galt, sa Klundseter.

– Men det er ingen unnskyldning for det som har skjedd. Ansvaret ligger der, og det ansvaret må tas.

Videre pekte statsadvokaten på at det heller ikke er noen formildende omstendighet at Tana kommune hadde en særdeles dårlig kontroll på pengeflyten i kommunen.

– Det bør være en barriere der uansett. Det bør ikke ha noe å si om det er lett eller vanskelig å få tak i et utbytte.

Forholdene i Tana kommune bør derfor ikke ha noen betydning for straffen i denne saken, argumenterte Klundseter.

– Det rammer en liten kommune hardt. Det er veldig mye penger. Det skaper uro i kommunen, det skaper uro i lokalmiljøet.

Donald Duck-kriminalitet

Fra forsvarets side gikk en stor del av tiden i retten med til å belyse de to tiltalte mennenes spilleavhengighet.

De to nekter for å ha vært grådige eller griske; de sier de fortsatte storsvindelen fordi de var spillavhengige og trengte penger.

– Jeg mener påstanden fra aktor er for streng, sier forsvaren til Hamar-mannen, Gøran Møller-Christiansen.

Det samme sier forsvareren til den tidligere IT-sjefen i Tana, Vidar Zahl Arntzen.

– Fordi det er noe annet enn grådighet som ligger bak. Det er ikke snakk om å mele sin egen kake og stikke unna store menger penger.

Begge forsvarerne mener at deres klienter må straffes på mildest mulig måte fordi de begge har tilstått og bidratt til å oppklare saken.

I tillegg argumentrer forsvarerne for at det ikke er noen hjemmel for å inndra pengene som er svindlet.

– Pengene er spilt bort, det finnes ingen penger å inndra, sa Gøran Møller-Christiansen.

– Denne saken er uhyrlig spesiell. En form for Donald Duck-kriminalitet. Man har en kommune helt uten internkontroll. Midt i sentrum for dette står det to personer med patologisk spillavhengighet.

– Dette burde vært oppdaget fra første faktura ble sendt, sa Gøran Møller-Christiansen i sin sluttprosedyre.

Zahl Arntzen forklarte at den tidligere IT-lederern legger seg på en annen linje enn Hamar-mannen når det gjelder å peke på den dårlige interkontrollen i Tana som medvirkende årsak til at svindelen ikke ble stanset tidligere.

– Tana-mannen vil ikke si at Tana kommune har noe som helst form for del av skylda i denne saken. Han tar hele ansvaret.

– Han har heller aldri bagatellisert t det han har gjort. Han er oppriktig lei seg for det som har skjedd, sier Zahl Arntzen.

Brast i gråt

I 2013 spilte Hamar-mannen bort 25 millioner kroner.

Han fortalte i retten at han kjente på en frihetsfølelse da han ble tatt senhøsten 2020.

– Det var en frihetsfølelse. Det var deilig å bli satt på den cella, forklarte han i retten.

Da kona hans vitnet og fortalte om hvordan spilleavhengigheten hadde gått hardt utover familielivet, brast han i gråt.

Det var hun som hadde måttet betale regninger og holdt orden på familieøkonomien. Hun fortalte om en leilighet de hadde hatt som ble tvangssolgt. Det samme skal ha skjedd med to biler.

Kona fortalte videre at en av de verste opplevelsene hun hadde hatt med spillavhengigheten var en gang mannen hennes hadde vært så desperat etter penger at han hadde stjålet 10.000 kroner fra sønnens sparegris.

Patologisk spillavhengighet

Legespesialist ved Finnmarkssykehuset, Åshild Larsdotter Vivelid, fortalte i retten at IT-lederen etter fengslingen har fått diagnosen patologisk spillelidenskap.

Det er en lidelse som ifølge legen fører til hyppige gjentatte episoder med pengespill som dominerer pasientens liv – på samme måter som andre avhengigheter.

– Diagnosen kan være veldig alvorlig, forklarte Larsdotter Vivelid.

– Man kan gå fra gård og grunn, man kan miste familie og nettverk.

Hun fortalte at når man lider av en slik avhengighet så vil man benytte mulighetene man har til å skaffe seg penger.

– Så jeg vil ikke si at han er grådig, jeg tenker det er spillavhengigheten som har fått ham hit, sa legespesialisten om den tidligere IT-lederen.

Avtalte å dele pengene

Svindelen av Tana kommune ble kjent i november 2020. Politiet i Innlandet hadde fått tips fra Skatteetaten etter at de hadde kikket nærmere på selskapene til Hamar-mannen.

De oppdaget at det kom mistenkelig store pengestrømmer til tiltalte fra Tana kommune.

Videre viste undersøkelsene deres at en stor andel av fakturaene fra Hamar-mannen var falske.

De to tiltalte skal ha avtalt å splitte pengene de svindlet likt. Politiet har imidlertid bare klart å spore at 4,2 millioner kroner er overført tilbake til Tana-mannen.

Ingen kontroll

Bedriftslederen og IT-lederen ble kjent da hans IT-firma gjorde en jobb for Tana kommune.

Verken bedriftslederen eller IT-lederen kunne i retten forklare hvordan ideen om å svindle kommunen dukket opp.

Men det var enkelt:

IT-lederen snakket med Hamar-mannen om hva han skulle skrive på fakturaen. Han anviste de fiktive fakturaene på varer og tjenester, og pengene ble utbetalt.

Ingen sjekket om fakturaene var ekte, eller om Tana noensinne fikk varene og tjenestene de bestilte og betalte millioner for.

Ingen vitner fra Tana

Til tross for at en rekke tidligere ansatte i Tana kommune i utgangspunktet skulle vitne i rettssaken, blant dem kommunens tidligere rådmann, valgte statsadvokaten å frafalle disse under rettens andre dag.

Dermed blir spørsmålet om hvordan svindelen kunne pågå over så lang tid – uten å bli oppdaget – ikke belyst.

Årsaken til at aktor droppet alle Tana-vitnene var at de to tiltalte begge har erkjent straffskyld.

– Saken er tilstrekkelig opplyst med de forklaringene vi har fått fra de tiltalte og fra Skatteetatens vitner, sa Thorbjørn Klundseter.

Hvorfor svindelen ikke ble oppdaget i Tana er ikke en del av denne rettssaken.

– Det er belyst hvor mange penger som er tappet fra Tana kommune og hvordan disse pengene er brukt etterpå.

– Så det er ikke behov for ytterligere vitner, slik dere ser det?

– Ikke sånn som denne saken står. Her er det erkjennelser for alle de forholdene som tiltalebeslutningen gjelder.