Olaf var den som meldte fra om Fagereng-tragedien. Dette mener han vi kan lære av hendelsen

– Jeg syklet først forbi barnevogna. Men etter 20 meter stoppet jeg og snudde, forteller Olaf Jacobsen.

På ettermiddagen den 2. desember i fjor ble en barnevogn forlat på gangstien på Fagereng i Tromsø. En av Tromsøs mest trafikkerte veier passerer forbi. Men akkurat der hvor barnevogna sto var det ingen fotgjengeroverganger eller busstopp.

– Jeg tenkte først at det var synd at ei så fin barnevogn bare skulle stå der, forteller Jacobsen.

I kurven under barnevogna fant han tre pass. Da han bøyde seg ned for å se hva mer som lå i kurven oppdaget han fotspor i snøskavlen. De ledet over veien og ned i fjæra på den andre siden.

Olaf Jacobsen fikk med seg en forbipasserende kvinne. Sammen gikk de ned i fjæra og begynte å leite etter folk.

– Allerede da hadde den lille uroen jeg kjente på blitt til en fryktelig mistanke, forteller Jacobsen.

Etter kort stund fant kvinnen to par støvler, ett i størrelse 36 og et par barnestøvler i størrelse 31.

Handler om å bry seg

Det er snart et år siden den mørke mandagskvelden i desember. Olaf Jacobsen er for første gang tilbake i fjæra der en mor og hennes tre døtre ble hentet opp av det kalde vannet.

Jacobsen er anestesisykepleier ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Han underviser også i anestesisykepleie på UiT Norges arktiske universitet, i tillegg til å være medlem i Røde Kors Hjelpekorps.

Den ettermiddagen bidro han i hjelpearbeidet på stedet. Han fulgte blant annet den minste jenta hele veien inn til sykehuset. Hun er den eneste som overlevde og har nå startet i barnehage igjen.

• Faren takker for all omsorg etter å ha mistet kone og to barn

– Kunne hvem som helst som hadde kommet ned i fjæra den ettermiddagen ha utgjort en forskjell?

– Det tror jeg. Selv om folk ikke har gått på kurs, så tror jeg de fleste har rimelig greie på førstehjelp.

Ifølge Jacobsen er det viktigste at folk bryr seg.

– Det gjelder denne situasjonen, det gjelder han som finner en person ute i kulda i Målselv og hjelper han inn i bilen sin, eller brannmannen som har fri, men likevel reagerer på at det ryker fra garasjen til naboen, sier Jacobsen.

– Det er de helt enkle tingene som teller. Du må først bry deg, så undersøke hva som skjer, og så må du varsle ut fra situasjonen.

Anestesisykepleieren tror også alle kan bidra med noe dersom de havner på et ulykkessted.

– Alle har evnen til å kunne løse ei utfordring. Det handler om å ikke være redd for å gjøre feil, og om å samarbeide med de andre som kommer til, både publikum og nødetater.

En sterk opplevelse

På søndag blir den dramatiske hendelsen en viktig del av dokumentarserien «113» på NRK. En av NRKs fotografer var med i den første ambulansen som kom til Fagereng. Allerede på vei ut forsto hun at hun ikke kunne filme da de kom frem.

– Det var ingen personer som kunne gi samtykke, i og med at vi ikke kjente identiteten på de involverte. I tillegg var det tidlig klart at her ville det være behov for flest mulig hender på stedet, sier Gunnar Hammer, etterarbeidsredaktør for «113».

Men mikrofonene på ambulansepersonellet ble aldri slått av. Det ble heller ikke kameraene som peker på ambulansefolkene inne i bilen mens de kjører. Dermed har serien mye unikt materiale fra en av de mest dramatiske hendelsene i Tromsø de siste årene.

«113»-redaksjonen har hatt mange diskusjoner rundt den kommende episoden. Men mener det er viktig og riktig å vise hva som skjer når noe så dramatisk skjer.

– Heldigvis er det ikke ofte at slike ting skjer. Men vi synes det er viktig at innbyggerne i Norge får se hva slags apparat som settes i sving når nødetatene rykker ut til hendelser der mye er uavklart, sier Hammer.

I søndagens episode kommer det tydelig frem at ambulansepersonellet ikke vet helt nøyaktig hva som har skjedd når de kommer til åstedet.

– For oss var det viktig å vise hvordan det er for dem som jobber i politi, brannvesen og ambulansetjenesten når de må rykke ut som de første på en hendelse, der de vet det har skjedd noe grusomt, samtidig som de har en jobb å gjøre, sier Gunnar Hammer.

– Hvilke reaksjoner regner dere med å få på episoden?

– Jeg blir ikke overrasket dersom noen synes det er sterk kost. Men vi tror og håper de fleste vil reagere med sympati overfor ofrene. I tillegg tror vi episoden vil gi en betrygget følelse overfor de flinke folkene som har dette som jobb. Å få se hvor intenst de jobber for å redde liv er en betryggelse for alle.

Olaf Jacobsen er ikke med i episoden. Men han har likevel fått se den på forhånd.

– Jeg opplevd det som veldig sterkt. Jeg ble veldig rørt av den episoden, sier Jacobsen.

I etterkant av Fagereng-tragedien har han brukt en del tid på å reflektere rundt det som skjedde.

– Hendelsen viser hva vi har i samfunnet. Her i Tromsø har vi en god kombinasjon av organisasjoner og etater, med mange ildsjeler som får lov til å gjøre noe ekstra. Jeg tror det kom frem den dagen. Det var ikke superførstehjelperne som var der først, men de som kunne alminnelig førstehjelp, sier han.

– Vi kan også lære å ta vare på hverandre og bry oss litt i det daglige. Det trenger ikke være sånn voldsomt, men det er det daglige som teller.

Se «113»-episoden om Fagereng her: