Vasset ut i det iskalde vannet og fikk øye på ei lita hånd: – Jeg ropte alt jeg klarte: Funn!

– Å ta opp det minste barnet. Det er det som festa seg i meg, forteller politibetjent Sverre Steffensen i Troms politidistrikt.

Det er i første episode av Politiets Fellesforbund sin nye podkastserie «I varetekt» politimannen deler den dramatiske historien. Han er gjort kjent med at NRK videreformidler den.

Mandag 2. desember 2019 var han i gang med kveldsvakta, litt sliten etter en eksamen, da meldinga om ei hensatt barnevogn på Fagereng i Tromsø tikket inn.

Sammen med makkeren sin og en politistudent satte de kursen mot stedet. Det snødde. Det var vind og det var mørkt. Blålysene var på.

Steffensen, som satt i baksetet, leste seg opp på det som sto i loggen. Det var funnet tre pass i barnevogna. Det gikk spor ned til sjøen. Et par barnestøvler var funnet i fjæra.

De finner barnevogna og parkerer på gang- og sykkelstien. Studenten kaster en lommelykt til ham, og Sverre løper ned til fjæra, noen meter unna de sporene som er der fra før. Der nede er det et naust. Han begynner å lyse utover i retning der sporene slutter. Sikten er på to-tre meter.

Så oppdager han noe som skiller seg fra tang og steiner. Steffensen tar noen skritt ut i vannet. Det kan se ut som en hand.

Han vasser nærmere. Ser at det er en skikkelse. Et barn.

– Jeg husker at jeg ropte alt jeg klarte: Funn!

Mor og barn

Han løfter opp barnet og bærer det i land. Studenten er også kommet ned i fjæra. Steffensen får øyekontakt med han og ber ham starte livreddende førstehjelp.

Så sitter han der sjøl i noen sekunder, til han kommer på at det var jo funnet tre pass. Han går ut i vannet igjen. Lyser med lommelykta.

Omtrent seks meter lenger ut får han på nytt øye på noe i vannkanten. Han vasser ut. Finner en voksen dame med et lite barn.

– Jeg tenker at jeg må prioritere barnet, bære det inn på land, ta det med meg.

En ny politistudent står der.

– Jeg kjenner en takknemlighetsfølelse for at noen kan ta imot. Jeg tar av lua på barnet og ber studenten starte hjerte- og lungeredning, forteller Steffensen i podkasten.

Med hjelp fra innsatslederen blir også den livløse kvinnen dratt opp på land. Steffensen og makkeren gir henne førstehjelp. De tenker at alle er funnet nå. Tre pass. Tre personer. Brann- og redning sender to dykkere ut i vannet. Da blir det tredje barnet funnet.

På dette tidspunktet er ambulansepersonellet kommet og barnet blir tatt rett opp i en ambulanse.

Etter å ha søkt litt mer i fjæra, får Steffensen beskjed om å sette seg i bilen og få varme i seg. Han er nedkjølt, men har ikke merka noe til det.

Fikk reaksjon

Fagereng-saken, der kun det minste barnet overlevde, gjorde sterkt inntrykk. Både i Tromsø og resten av landet.

Tragedien som rammet en familie fra Sudan er nå ferdig etterforsket. Barnas mor var sikta for drap og drapsforsøk. Saken blir trolig henlagt fordi gjerningspersonen også er død.

Sjøl fikk Sverre Steffensen en reaksjon dagen etter hendelsen. Akkurat ett døgn etter hendelsen sto han i barnehagen og så sin yngste datter komme løpende mot seg.

– Hun kasta seg i armene mine. Jeg løfta henne opp, og fikk en reaksjon der jeg ble satt tilbake til Fagereng og havet der. Jeg var liksom tilbake i fjæra. Med alle sanser, forteller han.

Han tror ikke at noen merka hva som skjedde, men han frøs fast. Vekta av sin egen datter, at han holdt henne på samme måte som han hadde holdt den lille jenta der ute i mørket. Politibetjenten skjønte at han trengte noen å snakke med.

Det fikk han. Både i lag med de andre som var involvert og alene, fikk han prata med en erfaren psykolog. Han ble fortalt hva slags reaksjoner som var vanlig etter en slik dramatisk opplevelse. At det er vanlig å ikke få sove om natta. At det er mange puslespillbiter som man prøver å få på plass. At hjernen jobber på høygir.

– Det hjalp veldig. Alt stemte veldig godt med hvordan jeg fikk det etterpå.

– Politiet er mennesker

Leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, sier Fagereng-tragedien viser hvilke oppgaver politifolk må være forberedt på å møte i tjenesten og viktigheten av å ha et apparat i politiet som sørger for at man får bistanden man har behov for.

– Politifolkene som kom til åstedet var selvsagt profesjonelle og gjorde den jobbet de er satt til og skolert til å gjøre. Men så er det en gang slik at bak uniformen så er det et menneske, sier Bolstad til NRK.

Bolstad sier podkastserien er samfunnspolitisk og skal vise frem livet på innsiden hos politiet. Fagereng-saken var noe de ønsket å løfte frem. Fortvilelsen som ligger bak en slik tragedie har gjort sterkt inntrykk på Bolstad.

– Dette er en veldig trist sak, med et veldig trist utfall. Jeg gråt litt selv da jeg lyttet til podkasten. Det må jeg ærlig innrømme.

Psykolog-tilbud

Steffensen roser patruljeseksjonen i Troms politidistrikt som var klar på at alle skulle få den hjelpa de trengte for å bearbeide tragedien. For det er ikke sånn at man blir helt upåvirka av alt som skjer i det øyeblikket man får på seg en uniform.

– Psykolog bør være skal-krav. Politiet bør ha mer fokus på at man har et stående tilbud om psykolog etter store hendelser, sier Steffensen i podkasten.

Fungerende HR- og HMS-direktør Frode Aarum skriver i en e-post til NRK at politiet har rutiner på disse områdene.

I politi og lensmannsetaten har vi bedriftshelsetjeneste som kan benyttes til psykologiske debrif både ved generelt behov og etter belastende oppdrag – slik som i dette tilfellet. Dette følger av våre HMS-rutiner og vi er glade for at disse ble fulgt og at Steffensen fikk den hjelpen og støtten han hadde behov for.

Møter familien

I ettertid har det vært godt for Sverre Steffensen å få treffe den lille jenta som overlevde og faren hennes.

– Han ba om å få treffe meg, og det var viktig for meg også. Å få møte barnet var også en god ting, å få se at hun fungerte så godt som hun gjør etter å ha ligget så lenge i havet, forteller Steffensen.

– Da jeg kom på sykehuset, ble hun litt redd meg. Jeg ble glad for det, for jeg hadde sett for meg at hun var mer skada enn hun var. Jeg kommer til å fortsette å ha kontakt med dem, sier politibetjenten.

Hvorfor trebarnsmoren gjorde som hun gjorde, velger han å ikke tenke så mye på.

– Jeg orker ikke å bruke tid på det. Jeg vil heller være fornøyd med å ta til takke med at vi redda livet til ei lita jente, som ikke kommer til å huske dette i ettertid. For meg er hendelsen tilbakelagt. Jeg vil bruke tida på det som er igjen.

Fagereng-saken har endra ham. Som politi er han blitt tryggere på sitt eget reaksjonsmønster. Som far er han blitt mer bevisst på hvor heldig han er.

– Det er fort å glemme i dagliglivet, med så mange forpliktelser. Men det er en følelse jeg har. Jeg kan stoppe opp og tenke på hvor heldig jeg er som har de to jentene mine.

LES:

• – Samfunnet er forpliktet til å snu hver eneste stein for å lære av dette
• 1500 mennesker har møtt opp med fakler og lys til minnemarkeringen