– Regjeringen har ofte vært en motstander i nordområdepolitikken

Nordnorske politikere melder om brev som ikke blir besvart, og mangel på dialog med regjeringen. Veteran i nordområdepolitikken kaller utenriksministerens presentasjon før helgen for patetisk.

Rune Rafaelsen

Tidligere ordfører Rune Rafaelsen mener folk i nord ikke er tjent med at sikkerhetspolitisk tenking har fått mye plass i nordområdemeldingen.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordet dialog er brukt 67 ganger i nordområdemeldingen som ble lagt fram fredag. Men dialog mellom regjeringen og kommunene er en mangelvare, ifølge nordnorske politikere.

– Det er lokale krefter som har drevet fram samarbeidet over landegrensene. Regjeringen har ofte vært motstander. Det ser vi også i den siste nordområdemeldingen, sier Rune Rafaelsen (Ap).

Han var ordfører i Sør-Varanger fram til april i år, og har hatt en ledende rolle i samarbeidet med Russland og Finland over mange år.

– Nå er det sikkerhet som gjelder i nordområdepolitikken. Amerikanske og britiske marinefartøy opererer i Barentshavet slik de ikke før har gjort. Men det er ikke slik at økt militær aktivitet gir oss mer trygghet og sikkerhet, tvert imot, sier Rafaelsen.

– Godt eksempel på manglende dialog

Han som nå er ordfører i Sør-Varanger, Pål Gabrielsen (SV), opplever regjeringen som uvillig til å svare på spørsmål som opptar folk lokalt.

Pål Gabrielsen, ordfører i Sør-Varanger

Pål Gabrielsen, ordfører i Sør-Varanger, forteller om frustrerende svar fra regjeringen.

Foto: Gunnar Sætra / Sør-Varanger Avis

– Situasjonen synes å være den samme uansett hvem som sitter i regjering. Det er systematisk: De norske myndighetene svarer oss ikke, eller det tar veldig lang tid før de svarer, sier Gabrielsen.

I høst har kommuneledelsen i Kirkenes forsøkt å få til en ordning slik at det går an å besøke de finske nabokommunene uten å måtte gå i karantene. Her har antallet personer smittet med korona vært lavt hele tiden. Hos den norske regjeringen traff imidlertid fungerende ordfører Pål Gabrielsen (SV) kvist, ifølge Sør-Varanger Avis.

– Det er et godt eksempel på manglende dialog og overstyring, og at man ikke blir hørt, sier Gabrielsen.

Håper de ikke mener å være nedlatende

Én måned tok det før regjeringen svarte. Statssekretæren som skrev tilbake avslutter brevet med å minne ordføreren på at objektive og faglige kriterier må oppfylles før karanteneplikten kan fjernes.

– Vi kommer med fornuftige argumenter for hvorfor man bør ha andre løsninger her i nord, hvor smittetallene er lave, men får et svar som ikke henger i hop med det vi spurte om, sier Gabrielsen.

Han beskriver slike svar fra regjeringen som frustrerende.

– Jeg har ikke noe ønske om å definere denne måten å kommunisere på som nedlatende, men jeg ser at det lett kan tolkes slik. Så får jeg håpe at det ikke var intensjonen, sier Gabrielsen.

Også finnene har strenge smitteverntiltak, men den finske regjeringen svarte ja da ordføreren i Kirkenes spurte dem. De åpnet grensene for nordmenn i grenseområdene nordpå.

Brevskriveren, statssekretær Audun Halvorsen (H), avviser helt at de ikke har noen god dialog med kommunene.

– Dersom enkelte lokalpolitikere i Sør-Varanger opplever det annerledes, er vi selvfølgelig åpne for økt kontakt. Veien mellom Nord-Norge og Sør-Norge er kortere enn enkelte vil ha det til, sier Halvorsen.

Bekrefter vanskelig dialog

Ordføreren i Nord-Norges største by støtter kollegene sine i at mulighetene de lokale politikerne har til å drive nordområdepolitikk, er begrenset.

Gunnar Wilhelmsen

Tromsøordfører Gunnar Wilhelmsen mener det er mye ord og lite nytt i nordområdemeldingen.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

– Det er mye å gå på når det gjelder tilliten mellom sentrale myndigheter og politikere nordpå. Mulighetene for dialog er veldig begrenset. Det blir veldig fort partipolitikk hvis vi prøver å gjennomføre ting, sier tromsøordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Presentasjonen av nordområdemeldingen har vekket en del munterhet i nord. På en reinsdyrfell, mellom en gamme og et bål, fortalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) om regjeringens planer i nord.

– Det var jo veldig patetisk og pittoresk, for å si det sånn, med bålet – og det var sikkert hyggelig for dem. Men det er ikke dette som er Nord-Norge, sier Rune Rafaelsen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltar på et arrangement der stortingsmeldingen om nordområdene ble lansert fredag.

Kanskje ikke et helt typisk nordnorsk møtested lenger. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide da hun presenterte nordområdemeldingen i Alta sist fredag.

Foto: Freddy Ludvik Larsen / NTB

Han mener regjeringen må ta i et tak for å sette seg inn i hva som rører seg i Nord-Norge.

– Det snakkes mye om kompetanseheving nå. Men kompetansehevingen bør først og fremst skje i Oslo, slik at regjeringsapparatet lærer mer om det som skjer her oppe. Det trenger de virkelig, sier Rafaelsen.

Offensivt Finland i nordområdene

Fra Kirkenes oppleves nordområdepolitikken til finnene som langt mer framoverlent enn den norske. Godstrafikken i regionen er ventet å kunne vokse, og finnene ønsker å legge toglinjer fra Rovaniemi til Kirkenes. En ny havn vil kunne gi kort fraktvei gjennom Nordøstpassasjen, fra Europa til Kina.

– Om Finland hadde hatt kystlinje til Barentshavet, så hadde det vært bygget en stor havn her, uten tvil, sier ordføreren i Sør-Varanger, Pål Gabrielsen.

Men på norsk side mener SV-ordføreren at det har stoppet opp.

– Fylket har vedtatt å få en slik havn konsekvensutredet, men vi hører ikke noe mer fra norske myndigheter. Og da begynner man jo å lure på om de i det hele tatt hører på oss. Og når nordområdemeldingen nå har kommet så viser det seg jo at vi ikke er hørt, sier Gabrielsen.