Hopp til innhold

– Ingen barn har vondt av å se at et dyr blir avlivet på en human måte

For at familien skulle klare seg uten å dra på butikken gjennom et helt år, ble sønnene nødt til å bli kjent med at husdyrene etter hvert ville havne på middagstallerkenene.

I tillegg til at det å være selvberget var viktig, var det også et mål å lære sønnene om hvor maten kommer fra.

Jørn og Siri var opptatt av å involvere sønnene i det som foregikk under friåret, også slaktingen. Fra før var de vant til å ha hønsehus hjemme i Harstad.

– Ingen barn har vondt av å se at et dyr blir avlivet på en human måte og vite at det faktisk blir mat av det til slutt, sier Jørn Hofsø Hjellnes.

Gjennom NRK-serien «Tid til å leve» blir vi kjent med Jørn, hans kone Siri og deres to sønner Sindre og Jens Arne. Etter lang og grundig planlegging flyttet familien til et lite hus på øya Stormolla i Lofoten.

Der levde de et helt år uten vei, vann og strøm. Og mens enkelte kanskje synes det er vanskelig nok å handle for en uke av gangen, bestemte Jørn og Siri seg for å handle for hele året for å slippe turer på matbutikken.

Vi måtte lage et matregnskap for et helt år med innkjøpsliste og hele pakka. Vi hermetiserte også mat som vi hadde med på glass.

Jørn Hofsø Hjellnes

Både selskap og proviant

Familien på fire hadde også med seg både selskap og proviant i form av høner. Etter hvert fikk de også villsau.

– Det var veldig viktig at vi skulle ha dyr der, for å sikre nok mat, men også fordi vi synes det er svært viktig at Jens Arne og Sindre skjønner hvor maten kommer fra. Kjøttet kommer faktisk fra noe som har pustet og vært levende, forteller Jørn.

Hvorfor synes dere det er så viktig?

– Vi har et inntrykk av at det er blitt så fjernt for folk i dagens samfunn. Kan nesten virke som mange tror at fisken, kjøttet og poteten kommer fra Rema eller Coop. Vi vil at våre barn skal være klar over hvordan ting egentlig henger sammen.

Med seg på reisen til mektige Lofoten hadde de også både selskap og proviant i form av høner. Etter hvert fikk de også fem kopplam av villsau.

«Martin-i-kål» til middag

Jørn sier at de oppdaget at så lenge sønnene ble involvert i det som skjedde, så var det ikke behov for å forklare så mye.

– Barn er ikke dumme, de har ikke noen motforestillinger mot at dyr er mat. Det er helt naturlig for dem, jeg tror det er mer vi voksne som har sperrer og gått bort fra den tanken.

For barna ble det raskt naturlig at det hang kjøtt i verkstedet og at fire lam var blitt til tre, selv om de levde tett på dyrene som også hadde navn.

Vi hadde fårikål til middag, men det kalte bare ungene for «Martin-i-kål», fordi dem forstod at det var sauen Martin som var slaktet.

Jørn Hofsø Hjellnes

For familien gikk det overraskende greit å droppe handleturer et helt år, men det var enkelte ting de savnet.

– Spesielt ferdigprodukter som bacon, og ting som var avhengig av lagring i kjøleskap som vi ikke hadde. Det var også dårlig tilgang på frukt og grønt, men det fikk stå sin prøve, sier Jørn – som avslører at de som kom på besøk ofte hadde med seg noe godt fra butikken.

Siri og Jørn flytter til en liten hytte ved havgapet i Lofoten sammen med sine to smågutter. Her skal de bo uten naboer, bilvei og strøm. Familien skal ha et friår fra bylivets stramme timeplan, være sjølberga med mat, og kjærestelivet skal blomstre. Blir det slik de drømmer om? (1:6)

Flere nyheter fra Troms og Finnmark

Universitetsmuseet i Bergen

Stor økning i søkere til sykepleierutdanningen