Hopp til innhold

Fant åpen gruvesjakt i turterreng – kan være en dødsfelle

En turgåer kom nylig over et 50 meter dypt gruvehull i et fjellområde ved Hammerfest, som mangler både sikring og merking. Av 2300 kjente gruveganger i Fastlands-Norge mangler 700 sikring.

Farlige gruvesjakter

Det var Ivar Sørnes fra Neverfjord som kom over gruvesjakta, som ligger fire kilometer fra hjemstedet. Turentusiasten er bekymret for at det usikrede hullet i bakken kan være en dødsfelle for både mennesker og dyr.

Foto: Allan Klo / NRK

– Det kan være jegere eller andre fotfolk som kommer over kanten her. Snubler de, så glir de ned. På høsten legger det seg jo snø på bakken, noe som gjør det ekstra vanskelig å se dette hullet. Og bærer det ned i dypet, da er det slutt, sier Ivar Sørnes.

Gruvesjakt ved Porsa, Hammerfest kommune.

Gjerdet som en gang skulle forhindre at mennesker eller tamrein kom for nært gruvesjakta, er rast sammen.

Foto: Allan Klo / NRK

Nylig kom han over et gammelt gruveområde i fjellene like ved hjembygda Neverfjord, ikke så langt fra Hammerfest i Finnmark.

Det ellers flotte turterrenget skjuler mer enn spennende fiskevann og jaktterreng.

Kobberutvinning

Ikke langt fra fjelltoppen ved Ivttášvárri oppdaget Sørnes en gammel gruvesjakt som stammer fra kobberdrift i perioden 1900 til 1931.

Ifølge NGU går sjakten 50 meter ned i grunnen, og er en del av et større nettverk av gruveganger i dette området.

Hullet i bakken er fem meter bredt, og ligger i en fordypning i landskapet. Rundt hullet ligger et rustent gjerde, det meste flatt på bakken.

– Det er ikke mye sikkerhet i dette, ikke i det hele tatt. Hullet ligger jo kollåpent i dagen, slår turentusiasten fast.

Gruvesjakt ved Porsa, Hammerfest kommune

Dette er gruveåpningen som går 50 meter rett ned. I området rundt ligger det rester etter gruvedrift som pågikk i perioden 1900–1931.

Foto: Allan Klo / NRK

Fjellområdene rundt det som tidligere het Kvalsund kommune, inneholder enorme mengder kobber. Etter at driften var avsluttet i 1931, ble det som hadde verdi tatt ned fra fjellet.

Les også: Kamp om mineraler kan gi nytt liv til gamle gruver

Ida Hilde Gunleiksrud, forsker Norges geologiske undersøkelse
Ida Hilde Gunleiksrud, forsker Norges geologiske undersøkelse

Restene ble liggende igjen, og ligger usikret og umerket tilbake.

Et steinkast fra gruveåpningen ligger restene av det som en gang var en kobbergruve. Grunnmurer og rustent utstyr ligger strødd omkring. En ti meter høy steinhaug er rester fra malmuttakene som ble gjort akkurat her.

Dødsulykker

Gamle gruveåpninger har forårsaket dødsulykker.

I april 1977 omkom en 17 år gammel gutt da han falt 60 meter ned i en usikret gruvesjakt ved Kongsberg. Han sto på ski, og snøen hadde lagt seg over gjerdene rundt gruveåpningen.

Samme sommer ble denne og flere andre gruvesjakter i området gjenstøpt med betong. Det ble også satt opp høye ståltrådgjerder rundt de mange andre sjaktene, et arbeid som fortsatte de påfølgende årene.

Ifølge Direktoratet for mineralforvaltning, finnes det 2300 kjente gruveåpninger på det norske fastlandet. 30 prosent, eller 700 av disse er ikke sikret, forteller seniorrådgiver Wenche Johnsson ved Direktoratet for mineralforvaltning.

Wenche Johnsson, Direktoratet for mineralforvaltning

Wenche Johnsson er seniorrådgiver ved Direktoratet for mineralforvaltning. – I dette tilfellet mangler det et juridisk grunnlag for å plassere ansvaret hos noen enkelte, sier hun.

Foto: Jeanett Haugstulen Grinden / Direktoratet for mineralforvaltning

– For majoriteten av disse er det tidligere vurdert at det ikke er behov for sikring. Vi jobber nå med ny risikovurdering både for tidligere usikrede og sikrede åpninger for å kartlegge behovet for sikring og vedlikehold per i dag, sier hun.

– Hvem har ansvaret for å sørge for at gruvesjakter som dette sikres?

– I dette tilfellet mangler det et juridisk grunnlag for å plassere ansvaret hos noen enkelte. Vi forvalter jo mineralloven, og den har ingen hjemmel for at vi kan gi pålegg til noen om å sikre gamle gruveområder, understreker Johnsson.

Rester fra gruvedrift ved Porsa, Hammerfest kommune

Restene etter gruvevirksomheten ligger igjen i det ellers naturskjønne landskapet ved Neverfjord i Vest-Finnmark.

Foto: Allan Klo / NRK

Finnmarkseiendommen eier grunnen

I dag er det Finnmarkseiendommen (FeFo) som eier grunnen. Leder for eiendomsavdelingen, Bjørn-Rikart Pedersen sier de ikke kommer til å sikre området.

– Da FeFo ble opprettet i 2006, ble vi satt til å forvalte grunnen som tilhører Finnmarkseiendommen. Slik vi ser det, kan ikke vi ta ansvar for alt som er gjort på Finnmarkseiendommen før den tid, sier han.

Bjørn-Rikart Pedersen, FeFo

Eiendomssjef hos Finnmarkseiendommen, Bjørn-Rikart Pedersen, sier de ikke kan ta ansvar for det som er gjort på statsgrunn før de overtok grunnen i 2006.

Foto: Emilie Wilberg / Finnmarkseiendommen

– Dette er gruvevirksomhet hvor eventuelle inntekter har tilfalt staten. Vi mener derfor at staten er den nærmeste til å bære kostnader for sikring av slike områder, påpeker Pedersen.

Les også: Kamp om mineraler kan gi nytt liv til gamle gruver

Ida Hilde Gunleiksrud, forsker Norges geologiske undersøkelse
Ida Hilde Gunleiksrud, forsker Norges geologiske undersøkelse

– Ikke kommunens ansvar

Hammerfest kommune understreker på sin side at det ikke er deres ansvar å sikre området.

– Kommunen har ikke ansvar for å sikre et område som tilhører andre, sier assisterende rådmann Gunnar Lillebo.

– Men har ikke Hammerfest kommune et ansvar for å ivareta sikkerheten for egne innbyggere?

– Kommunen har absolutt et ansvar for sine innbyggere. Men i alle sammenhenger er det ikke mulig å sikre en form for hendelse som en innbygger eller en besøkende kommer ut for, sier Lillebo.

Gunnar Lillebo

– Kommunen har ikke ansvar for å sikre et område som tilhører andre, sier assisterende rådmann i Hammerfest, Gunnar Lillebo.

Foto: Dan Robert Larsen

NRK har bedt om intervju med Nærings- og fiskeridepartementet i denne saken, men har så langt ikke fått svar.

Les også: Full forvirring om hvem som har ansvaret for gruvene

steinsåsgruvene
steinsåsgruvene