– Man må ha støtte fra foreldrene. Jeg kjenner ikke en eneste person som bor på hybel og ikke får støtte fra foreldrene.
Det sier Lui Gonzalez Nilssen. Gonzalez Nilsen er fra Sør-Senja i Troms, men bor nå i Tromsø for å gå på videregående.
Borteboeren er ikke fornøyd med økningen av borteboerstipendet, som ble lagt frem på statsbudsjettet.
– Det er veldig patetisk. Det er en dårlig pengesum. Det endrer ingenting for meg eller noen andre.
Gonzalez kan bo i Tromsø fordi foreldrene leier en leilighet i byen. En av de heldige, sier senjaværingen om egen situasjon.
– Det er det eneste grunnen til at jeg kan gå på bo i Tromsø. Ofte er leien i Tromsø dobbel så dyr som borteboerstipendet. Det betyr at det nesten ikke dekker noe, som er ganske skuffende.
Sitter ikke igjen med mye penger
Eskil Vitsø Svane går også på videregående, er borteboer og bor i Vardø i Finnmark.
Han er glad for økningen i borteboerstipendet, som han kan bruke på mat og annet som man trenger å kjøpe.
Med borteboerstipendet klarer Vitsø Svane seg uten støtte fra foreldrene, fordi han har jobbet i sommer
– Jeg har ca. 1000 til overs etter å ha betalt husleie, og bruker mer enn det på mat og diverse. Det gjør at jeg går litt i minus hver måned, sier han.
– Regjeringen prioriterer trygghet og rettferdig
Regjeringen foreslår å øke borteboerstipend og utstyrsstipend til yrkesfagelever med til sammen 107 millioner kroner i statsbudsjettet for neste år.
Økningen i stipendet til borteboere gjør at elever som må flytte hjemmefra for å gå på skole går fra å få 4979 kroner til 5639 kroner i måneden ifra neste skoleår.
En økning på 660 kroner i måneden.
– I dette budsjettet prioriterer regjeringen trygghet og rettferdig fordeling. Derfor vil vi styrke støtten til ungdom som må bo borte fra familien sin for å få opplæring, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Men det er ikke nok, mener to fylkesledere i Ap og AUF.
Håper på ytterligere økninger
Fylkesleder i AUF i Finnmark, Tobias Eriksen, sier at det er viktig at skolen er gratis for alle.
At borteboerstipendet nå økes, er et skritt nærmere gratis skolegang.
Eriksen bodde hjemme mens han gikk på videregående, men kjenner flere som måtte flytte og bli borteboer.
– Noen betaler rundt 4500 kroner i husleie, og da har du ikke mye penger å rutte med. Da er du avhengig av å ha spart opp penger, har foreldre med god råd som kan støtte opp eller en deltidsjobb.
Eriksen håper det kommer ytterlige økninger borteboerstipendet i årene fremover.
– Alle utgifter er skyhøye
Ungdommenes fylkesordfører i Rogaland, Solveig Vik, mener økningen i borteboerstipend ikke er nok.
– Jeg håper fremdeles at borteboerstipendet skal økes ytterligere, slik at vi kan få dekke de kostnadene vi har, knyttet til skolegang. Det er mye bedre, men det er fortsatt en vei å gå.
Vik mener støtten som elever i videregående skole får ikke samsvarer med prisveksten ellers i samfunnet.
– Lån og stipend generelt er altfor lavt i forhold til hvilke priser vi har. Alle utgifter, fra bolig til mat, er skyhøye. Det skal mye til for å få dekket det, sier hun.