Hopp til innhold

660 kroner ekstra i måneden til borteboere: – Ikke godt nok

Regjeringen foreslår 660 kroner ekstra i borteboerstipend til elever i videregående skole i neste års statsbudsjett.

Solveig Vik

Ungdommenes fylkesordfører i Rogaland, Solveig Vik, mener økningen i borteboerstipend ikke er nok.

Foto: Thomas Halleland / NRK

– Man må ha støtte fra foreldrene. Jeg kjenner ikke en eneste person som bor på hybel og ikke får støtte fra foreldrene.

Det sier Lui Gonzalez Nilssen. Gonzalez Nilsen er fra Sør-Senja i Troms, men bor nå i Tromsø for å gå på videregående.

Borteboeren er ikke fornøyd med økningen av borteboerstipendet, som ble lagt frem på statsbudsjettet.

– Det er veldig patetisk. Det er en dårlig pengesum. Det endrer ingenting for meg eller noen andre.

Gonzalez kan bo i Tromsø fordi foreldrene leier en leilighet i byen. En av de heldige, sier senjaværingen om egen situasjon.

– Det er det eneste grunnen til at jeg kan gå på bo i Tromsø. Ofte er leien i Tromsø dobbel så dyr som borteboerstipendet. Det betyr at det nesten ikke dekker noe, som er ganske skuffende.

Eskil Vitsø Svane

Borteboeren Eskil Vitsø Svane har jobbet og spart opp penger for å kunne være borteboer.

Foto: Eskil Vitsø Svane / Privat

Sitter ikke igjen med mye penger

Eskil Vitsø Svane går også på videregående, er borteboer og bor i Vardø i Finnmark.

Han er glad for økningen i borteboerstipendet, som han kan bruke på mat og annet som man trenger å kjøpe.

Med borteboerstipendet klarer Vitsø Svane seg uten støtte fra foreldrene, fordi han har jobbet i sommer

– Jeg har ca. 1000 til overs etter å ha betalt husleie, og bruker mer enn det på mat og diverse. Det gjør at jeg går litt i minus hver måned, sier han.

Tonje Brenna

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap)

Foto: Even B. Johnsen

– Regjeringen prioriterer trygghet og rettferdig

Regjeringen foreslår å øke borteboerstipend og utstyrsstipend til yrkesfagelever med til sammen 107 millioner kroner i statsbudsjettet for neste år.

Økningen i stipendet til borteboere gjør at elever som må flytte hjemmefra for å gå på skole går fra å få 4979 kroner til 5639 kroner i måneden ifra neste skoleår.

En økning på 660 kroner i måneden.

– I dette budsjettet prioriterer regjeringen trygghet og rettferdig fordeling. Derfor vil vi styrke støtten til ungdom som må bo borte fra familien sin for å få opplæring, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Men det er ikke nok, mener to fylkesledere i Ap og AUF.

Les også Nicoline (18) blir hybelpilot: – En ekspert i egen aldersgruppe

Hybelpilot Nicoline Heiberg-Evenstad (18) fra Gibostad på Senja utenfor skolen sin, Kongsbakken VGS.

Håper på ytterligere økninger

Fylkesleder i AUF i Finnmark, Tobias Eriksen, sier at det er viktig at skolen er gratis for alle.

At borteboerstipendet nå økes, er et skritt nærmere gratis skolegang.

Tobias Eriksen fra Kvensk Finsk Studentnettverk ber Kongehuset ta vare på det finske språket.

Fylkesleder i Finnmark Tobias Eriksen.

Foto: Sandra Hurthi

Eriksen bodde hjemme mens han gikk på videregående, men kjenner flere som måtte flytte og bli borteboer.

– Noen betaler rundt 4500 kroner i husleie, og da har du ikke mye penger å rutte med. Da er du avhengig av å ha spart opp penger, har foreldre med god råd som kan støtte opp eller en deltidsjobb.

Eriksen håper det kommer ytterlige økninger borteboerstipendet i årene fremover.

Les også Elias (19) må ta opp lån for å ha råd til mat – nå får han 170 kroner mer i måneden

Elias Jonassønn.

– Alle utgifter er skyhøye

Ungdommenes fylkesordfører i Rogaland, Solveig Vik, mener økningen i borteboerstipend ikke er nok.

– Jeg håper fremdeles at borteboerstipendet skal økes ytterligere, slik at vi kan få dekke de kostnadene vi har, knyttet til skolegang. Det er mye bedre, men det er fortsatt en vei å gå.

Solveig Vik, halvtotal foran Mac

Solveig Vik er ungdommens fylkesordfører i Rogaland.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Vik mener støtten som elever i videregående skole får ikke samsvarer med prisveksten ellers i samfunnet.

– Lån og stipend generelt er altfor lavt i forhold til hvilke priser vi har. Alle utgifter, fra bolig til mat, er skyhøye. Det skal mye til for å få dekket det, sier hun.