Antallet som ønsker å se sin egen pasientjournal hos Universitetssykehuset i Nord-Norge har fordoblet seg på tre år.
Flere vil også sjekke om helsepersonell snoker i pasientjournaler. Hvis trenden fortsetter fra første halvår i år, vil det være en dobling i antall fra i fjor.
– Jeg tror det er flere årsaker til det. Folk er blitt mer bevisst på personvern gjennom saker som har vært i media den siste tiden. Det har også vært saker der pasientsikkerhet har vært et tema, sier personvernombud ved UNN, Per Bruvold.
- Les også:
Startet med en politimann som drepte ekskjæresten
Han kommer med et eksempel på en mye omtalt sak fra Tromsø som gjorde utslag på antall henvendelser om innsyn i pasientjournal.
Det var en hendelse for noen år siden der en politimann skjøt og drepte sin ekskone, før han tok sitt eget liv. Sykehuset oppdaget et «uforklarlig innsyn» i pasientjournalen i denne saken.
– Ved meget spesielle saker eller saker som omhandler kjente personer og lignende, kan vi være ekstra oppmerksom og streng på tilgang og pasientsikkerhet. Da vi oppdaget det uforklarlige innsynet valgte vi å ha et informasjonsmøte på sykehuset om at snoking er ulovlig. Det var ingen som ikke visste hva journalsnoking var da jeg gikk i gangene på sykehuset på den tiden, sier Bruvold.
I tillegg trekker han frem at sykehuset lærer opp sine ansatte i pasientsikkerhet, og at disse gir denne informasjonene videre til sine pasienter.
Han mener også å ha sett en effekt av en pasientsikkerhetskampanje som gikk i fjor.
(Saken fortsetter under bildet)
– Skjerper helsevesenet og de ansatte
Bruvold mener at økt kunnskap og oppmerksomhet på personvern og pasientsikkerhet er positivt, og at det gjør helsepersonell enda mer bevisst og i stand til å gjøre en bedre jobb.
- Les også:
– Det at pasienter ønsker å kontrollere journalen sin og bruken av den er en viktig del av kvalitetssikringa og pasientsikkerheten. Det skjerper oss som ansatte i en helseinstitusjon til å forvalte denne informasjonen sikkert og trygt, sier Bruvold.
Han legger til at sykehuset også gjør jevnlige loggkontroller uavhengig av forespørsler, og at det hittil ikke er avdekket snoking av disse.
– Ingenting som heter «litt snoking»
Fylkeslege Svein Steinert sier at det er få som klager inn journalsnoking for fylkesmannen. Han kan bare huske å ha hatt to saker siden han begynte i stillingen for halvannet år siden.
I den ene saken fant de at innsynet som ble påklaget ikke var urettmessig. Den andre saken ble sendt videre til Helsetilsynet.
- Les også:
– Det er viktig å understreke at vi ser på dette som et alvorlig brudd på helseloven. Det er ingen ting som heter «litt snoking». Enten gjør du det eller så gjør du det ikke, og det er strengt ulovlig, sier Steinert.
Mistenker høye mørketall
Reaksjoner og sanksjoner på snoking kan være alt fra en muntlig advarsel til oppsigelse, avhengig av alvorlighetsgraden og om det er gjort gjentatte ganger. Helsetilsynet kan velge å inndra autorisasjonen.
- Les også:
Enkelte saker blir anmeldt til politiet.
Steinert mistenker at mørketallene for snoking er høye. Han sier at helsepersonell kan ha flere motiver for å snoke.
– Det kan være at en ønsker å svekke troverdigheten til en annen person, for eksempel i skilsmisser og barnefordelingssaker. Det kan være sensitive opplysninger om rusbruk eller andre ting som svekker den andre parten. I tillegg er det nok noen som ikke tenker så langt og lar nysgjerrigheten ta overhånd, sier Steinert.
(Saken fortsetter under bildet)
Svekket tillit
Han håper også at økningen i antall personer som vil kontrollere hvem som har sett pasientloggen deres, skyldes at folk er blitt mer bevisste.
Men han mener det også kan tyde på at folks tillit til helsevesenet kan være svekket.
– Det vil være alvorlig dersom folk oppfatter at helsepersonell ikke holder taushetsplikten høyt, og ivaretar opplysninger på riktig måte. Helsevesenet er avhengig av stor tillit mellom helsepersonell og pasienter. Det er helt grunnleggende for å få gode sykehistorier, og stille riktige diagnoser, avslutter Steinert.