Ungdommen vil ha mer og bedre undervisning om rus

Hopp til innhold

– Vi lærte litt om de vanligste rusmidlene i naturfag i niende klasse, men har ikke hatt mer undervisning om det siden da, sier tiendeklassingen Nora Amalie Finnerud ved Hagebyen skole i Harstad.

Alkohol er fortsatt det vanligste rusmiddelet blant ungdom. Men de siste årene har alkoholbruken sunket noe, mens cannabisbruken blant norsk ungdom har økt. Det viser både Ungdataundersøkelsen og politiets registrering av anmeldt kriminalitet (Strasak).

Tilgangen til rusmidler har også blitt enklere. På Snapchat finnes det for eksempel mange nettverk der ungdom kjøper, selger og bruker narkotika.

Både politi og andre instanser mener ungdommens holdning til rusmidler er en av de største utfordringene. Og der kommer kunnskapen inn i bildet.

Men hva lærer ungdommen egentlig om rusmidler på skolen?

Rusmiddelbruk blant ungdom

Resultater fra ungdomsundersøkelsen Ungdata viser at alkohol er det vanligste rusmiddelet for ungdom. De siste årene har likevel andelen ungdomsskoleelever som drikker alkohol har gått ned. Alkoholbruken blant videregåendeelever har holdt seg stabil.
Bruken av cannabis ser derimot ut til å øke. Fire prosent av elevene på ungdomstrinnet og 14 prosent av elevene på videregåendetrinnet sier at de har prøvd cannabis én eller flere ganger det siste året.
På ungdomsskoletrinnet utgjør ungdom fra lavere sosialøkonomisk status den største andelen av dem som har brukt cannabis det siste året. På videregåendetrinnet kommer den største andelen cannabisbrukere fra høye sosialøkonomisk status.
Bruken av stoffer som kokain, ecstasy og heroin har ifølge Ungdata nokså liten utbredelse blant norsk ungdom.
Også politiets registrering av anmeldt kriminalitet (Strasak) viser en økning i bruk av cannabis og hasj blant ungdom de siste årene.
Strasak-rapporten fra 2018 viser at 22 prosent av alle registrerte saker med folk mellom 10 og 22 år var narkotikalovbrudd. Det utgjorde den største andelen.

Kilde: Ungdata, Strasak

Sentio har gjort en undersøkelse blant 800 ungdom mellom 15 og 20 år, på vegne av rusfeltets samarbeidsorgan Actis.

Den viser at syv av ti ungdom mener skolens undervisning ikke gir nok informasjon om hvorfor ungdom ruser seg, eller om risikoene ved rusbruk.

– Vi har snakket om det i naturfag, engelsk og samfunnsfag. Politiet har også vært innom klassen, men vi lærer ikke alt vi burde ha lært. Vi lærer blant annet for lite om følgene det kan få dersom du bruker rusmidler, sier tiendeklassingen Isak Aadland.

Mye å ta tak i

Pernille Huseby, generalsekretær Actis, mener det er viktig å gjøre noe med dagens undervisningsopplegg.

– Innholdet i rusundervisningen på norske skoler virker litt tilfeldig. Det er ofte opp til lærerne selv, hvor mye de legger i det. Det kan selvfølgelig fungere fint, men vi ser også at det ofte ender opp med en undervisning som ikke gjør ungdommen i stand til å ta gode valg når det kommer til rusmidler, sier Huseby.

Hun savner oppdatert og ikke minst kvalitetssikret informasjon til både lærere, elever og foreldre.

– Mange bruker informasjon de får fra organisasjoner eller på internett. Vi mener vi trenger et offentlig undervisningsmateriell, gjerne et e-læringsprogram som kan oppdateres ved behov, der Folkehelseinstituttet eller Helsedirektoratet har kvalitetssikret informasjonen, sier Huseby.

Ser det de vil

Ifølge undersøkelsen til Sentio mener tre av fem av de spurte at ungdom flest har bedre kunnskap om hasj og marihuana enn foreldre eller lærere.

Både Nora Amalie Finnerud og Isak Aadland på Hagebyen skole tror de vet mer enn foreldrene sine om rusmidler.

Pernille Huseby i Actis mener foreldrene må ta resultatet i undersøkelsen på alvor.

– Vi vet at mange unge føler de vet best. Tallene forteller meg at foreldre og lærere må lese seg opp på temaet, sier Pernille Huseby.

– I denne debatten plukker man gjerne de argumentene man ønsker. Ungdommen hører ting fra folk de stoler på eller ser opp til, eller de leser ting på nett. Da er det kjempeviktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag i bunnen, slik at du kan ta gode avgjørelser.

Slik kan hjernen bli skadet når du ruser deg

Hella Oellmann er nevropsykolog ved ruspoliklinikken på Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun har i flere år jobbet med pasienter som sliter med rusmisbruk, også fra tidlig alder.

Basert på hennes erfaring og forskning, har Oellmann laget en liste for hvordan bruk av rusmidler kan påvirke deg.

Bruk av rusmidler og illegale medikamenter ødelegger oppmerksomhet og hukommelse.
Inntak av rusmidler reduserer evnen til å lære.
Alle rusmidler går også ut over språkområdene i hjernen, men cannabis, opiater (heroin), benzodiazepiner og alkohol gjør størst skade. Resultatet kan for eksempel være at du ikke kommer på ord, føler at du ikke kan uttrykke deg godt nok, eller ikke klarer å holde fokus i det du skal fortelle. Evnen din til å huske det som blir sagt blir dårligere.
Inntak av rusmidler gir deg lavere IQ. Syntetisk cannabis forårsaker størst skade.
Alle som sliter med avhengighet, både til rusmidler, spilling eller andre ting, vil få utfordringer med beslutningsevnen sin.
Evnen til å planlegge og organisere ting, eller starte med noe nytt blir redusert.
Bruk av rusmidler påvirker evnen til å håndtere følelser. For eksempel kan rusmiddelbruk øke risikoen for eller gi angst og depresjoner. Det kan også gi dårligere impulskontroll, få folk til å gjøre ting de ellers aldri ville gjort og det kan gjøre folk aggressive.
Dersom du har et bestemt genetisk oppsett, øker bruk av spesielt cannabis og amfetamin risikoen for å utvikle schizofreni.
Bruk av rusmidler i ung alder påvirker utviklingen av hjernen, og kan blant annet redusere utvikling av eksekutive funksjoner (evnen til å planlegge og gjennomføre av nye oppgaver), redusere hukommelsen, arbeidshukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjonen, og øke risikoen for å utviklinge angst og depresjoner.
Store doser rusmidler gir større skader enn mindre doser. Små doser tatt ofte, for eksempel hver helg eller annenhver helg, påvirker også hjernen på en negativ måte.
Slutter man med rusmidler gir man hjernen en sjanse til å reparere seg.

Foreldrene er viktigst

Thomas Nordgård er leder i Utdanningsforbundet i Troms. Han er enig i at dagens rusundervisning ikke ser ut til å fungere godt nok.

– Siden tidenes morgen har vi prøvd å skremme ungdommen. Det er ikke grenser for hvor mange tidligere rusmisbrukere eller politifolk som har besøkt norske klasserom for å snakke om rus. Jeg tror det kan være lurt å høre mer på hvilken type undervisning ungdommen selv mener de trenger, eller hva de tror vil fungere bedre, sier han.

Nordgård tror en god rusundervisning må bygge på korrekte fakta og gjennomføres på en måte som gjør ungdommen mottakelig for viktig informasjon.

Men han mener skikkelig dialog er vel så viktig.

– Altfor ofte blir det de voksne mot de unge i slike diskusjoner. Både ungdommen og de voksne må være ærlige. Vi må snakke om hva som er farlig med å bruke rusmidler, men vi må også erkjenne hva som kan virke forlokkende med å prøve det, sier Nordgård.

Han mener også at det ikke er skolens ansvar alene å sørge for at barn og ungdom holder seg unna rusmidler. Den viktigste jobben mener han foreldrene gjør.

– Det er der grunnlaget legges. Hvilken oversikt har foreldrene over hva ungdommen gjør på fritiden? Hvor ærlig er ungdommen med foreldrene sine? Det er krevende å bygge en slik relasjon, men det må til.

Les mer: