Tidligere høyesterettsdommer:– Enkelte dommere hadde en samefiendtlig holdning

– I min første tid i Høyesterett registrerte jeg en ren samefiendtlig holdning blant enkelte dommere.

Det sier Jurist og professor i rettsvitenskap Jens Edvin Skoghøy. Han jobbet som høyesterettsdommer fra 1998 til 2017. Han mener det i Høyesterett har vært en samefiendtlig holdning blant visse dommere så langt som rundt 2009.

– De så ikke på samene som likeverdige, sier han

– Det kan ha hatt betydning under vitneforklaringer eller partsforklaringer at samene ikke har blitt tillagt samme vekt som forklaringen av andre nordmenn.

Han vil ikke gå konkret inn på situasjonene for å ikke identifisere dommerne. Han forteller at han og andre dommere opplevde denne holdningen som ubehagelig.

– Har sannsynligvis påvirket utfallet i enkeltsaker

Den tidligere høyesterettsdommeren utelukker ikke at det kan ha påvirket utfallet i enkelte høyesterettsdommer.

– Det kan ha hatt betydning for bevisvurdering, hvis dommerne har hatt en negativ holdning til samene som folkegruppe, og at de ikke er til å stole på, sier Skoghøy.

Det at noen dommere hadde en negativ holdning til samer, deres troverdighet og det samer fortalte, tror han kan ha hatt betydning for utfallet i prinsipielle saker.

– Historisk sett kan det ha hatt betydning i saker at Høyesterett har hatt en negativ holdning til samene som personer og som folkegruppe. Så det kan man ikke utelukke, og det anser jeg som sannsynlig, sier professoren.

Aldri et tema i Høyesterett

Den tidligere høyesterettsdommeren sier at den negative holdningen blant dommerne aldri ble tatt opp internt i Høyesterett.

– Samefiendtlig holdning ble ikke et tema i Høyesterett, i dag ville det nok antagelig blitt tatt opp som tema. Den gangen ble det ikke gjort, sier han.

– Hvorfor ikke?

– Mange følte det var ubehagelig, for det ga jo uttrykk for rasisme. Jeg tror mange følte det slik. Jeg vet at andre dommere i Høyesterett er enige i den observasjonen, svarer Skoghøy.

Skoghøy har selv samiske røtter og opplevde situasjonen som vanskelig.

– Jeg opplevde det som problematisk, jeg har jo selv samiske røtter. Det er en folkegruppe som jeg selv tilhører. Å bli omtalt på den måten følte jeg var veldig ubehagelig.

– Åpenbart påvirket saker

Advokat Geir Haugen har hatt seks saker oppe i Høyesterett hvor temaene var samiske spørsmål. Han sier selv å ha opplevd denne holdningen blant enkelte dommere.

– Jeg har merket holdningen i de alle fleste samiske sakene jeg har prosedert overfor Høyesterett. Det er en høyere barriere for å nå frem med sine synspunkter når det gjelder samiske rettsforhold, mener advokaten.

Han mener derfor det er problematisk å fremme saker om samiske spørsmål i Høyesterett.

– Det går veldig mye på innsikt i samiske rettighetsspørsmål. Det er vanskelig å få medhold i Høyesterett når det kommer til det, sier Haugen.

– Tror du den negative holdningen kan ha påvirket utfallet i tidligere dommer?

– Ja, det mener jeg helt åpenbart, særdeles i saker hvor man er i en vitneposisjon og hvor det er ord mot ord.

Tidligere justitiarier: – Ikke opplevd

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith understreker at perioden fra 1998 til 2008 var en hektisk periode med mange viktige saker som gjaldt samiske spørsmål. Han var justitiarius i perioden 1991–2002.

– De rettslige spørsmål som dommerne skulle ta stilling til var vanskelige rettsspørsmål. Diskusjonen blant dommerne kunne naturlig nok kunne gå dypt og med en viss temperatur, men en samefiendtlig holdning i samtaler blant høyesterettsdommere har jeg personlig ikke opplevd, sier Smith.

Den tidligere justitiarien ville selv ikke brukt ordet «samefiendtlighet».

– Jeg mener det er et stykke til om man kan kalle det for en samefiendtlig holdning. Det er ikke naturlig for meg å legge til den ekstra negative styrken som ligger i ordet «fiendtlighet».

Høyesterettsjustitiarius fra 2002–2016 Tore Schei opplevde heller ikke denne holdningen.

– Jeg har ikke oppfattet det slik at det blant dommerne i Høyesterett var dommere som hadde noen negativ holdning til samer. Det var til dels ulike syn på rettsspørsmål og faktum i saker hvor samiske interesser var involvert, men jeg oppfattet det som saklig uenighet slik tilfellet også relativt ofte er i andre typer saker, svarer Schei over mail til NRK.

Høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie, avvikler ferie og har derfor ikke hatt anledning til å svare på spørsmål fra NRK.

NRK-journalisten som har jobbet med denne saken har en far som er advokat og som har møterett for Høyesterett.