En gjeng med skiturister får problemer når en av dem brekker beinet på et fjell i Lyngen i Nord-Troms. Ambulansehelikopteret fra Universitetssykehuset Nord-Norge tar av for å hjelpe dem.
Akkurat dét er ikke et uvanlig oppdrag for ambulansearbeiderne i dokumentarserien «113». Det spesielle er det unike videomateriale regissør Helga Bones og resten av NRK-teamet fikk i etterkant.
– Gjengen i fjellet hadde filmet alt med egne kamera. I og med at vi var med i helikopteret som rykket ut, fikk vi sett redningsaksjonen fra begge sider, sier Bones.
– Mange av dem som har sett episoden tror at vi har jukset. Enten at vi har arrangert det, eller gjort nye opptak i ettertid. Men det har vi altså ikke, og resultatet ble helt unikt for historien, sier hun videre.
Målet med «113» er å kunne vise alle de små historiene de forteller fra ambulansepersonellets hverdag så samtidig som mulig, både ute fra felt, og inne på stasjonen og på sykehuset.
– Sånn sett var denne episoden det beste vi har i hele serien, sier Bones.
Mye venting
For å få fortalt om hendelsene i «113» samtidig fra flere hold, har filmteamet hatt kamera både på AMK-sentralen, hvor nødtelefonen kommer inn, og sammen med ambulansearbeiderne.
Det har resultert i mye venting, men også noen utfordringer for fotografene. De var ofte alene på oppdragene. Men ved hjelp av flere små kamera, har de klart å få et detaljert bilde av hva som skjer under en utrykning.
– De hadde en fryktelig krevende jobb, som de løste fantastisk bra. Ikke bare det tekniske, men også det å holde seg i bakgrunnen og ikke presse seg på, sier prosjektleder Hans Aage Hansen.
KJAPP VURDERING: Fotograf Harald Albrigtsen måtte tenke kjapt da en av pasientene i «113» døde.
For å få tillatelse til å filme har NRK også vært svært avhengige av ambulansearbeiderne ute i felt. Det var nemlig de som måtte ta praten med pasienter og pårørende.
– Det kunne være utfordrende. Vi måtte jo se an menneskene og situasjonen, med tanke på når vi skulle spørre. Vi kunne liksom ikke bare komme inn og spørre om NRK kan filme med en gang. Men i mine tilfeller var de fleste positive til å bli filmet, sier ambulansearbeider Kristina Soleng Simonsen.
SPENT: Ambulansearbeider Kristina Soleng Simonsen var positiv til at serien skulle lages, men også veldig spent på hvordan de skulle få det til.
Foto: Marius FiskumSeks måneder med forhandlinger
Søndag sendes tredje episode av serien. Seertallene har så langt vært svært gode. Den første episoden har blitt sett av over én million nordmenn, mens episode to har så langt hatt 840 000 seere.
Men lenge så det ut til at det skulle bli med ideen. Det tok nemlig seks måneder med forhandlinger mellom NRK og UNN før produksjonen kunne starte.
– Det skulle lite til før prosjektet hang i en tynn tråd, forteller prosjektleder Hans Aage Hansen.
Han forteller at det viktigste hele veien var at alle involverte følte at de ble ivaretatt. Alle har fått mulighet til å se igjennom opptakene og godkjenne de.
Ambulansearbeider Kristina Soleng Simonsen er godt fornøyd med resultatet.
– Jeg har sett en del av det ferdige produktet, og er overrasket over hvor bra jeg synes det ble. Da vi satt og så gjennom episodene hadde vi tårer i øynene. Det har vi ikke til vanlig. Det har nok noe med at NRK klarte å vis frem møtene med menneskene så fint.
SE EPISODE 3: En skikjører faller stygt høyt oppe i Lyngsalpan, mens en ung jente ligger hjemme på sofaen og blør. Begge trenger akutt hjelp. Ambulansearbeider Maja forteller om sitt livs vanskeligste valg.
