– Jeg husker at jeg syntes det var fryktelig urettferdig. Hvorfor akkurat meg? Jeg skulle jo bruke sommeren til å jobbe og kjøre moped. Jeg tenkte at dersom jeg hadde visst at det skulle bli sånn, ville jeg ha holdt meg langt unna, sier Fjeldstad.
For den tidlige sommermorgenen da brannen starta i huset til Marie-Louise Bendiktsen, var han også ute og fartet.
- LES OGSÅ:
– Jeg var på bensinstasjonen for å fylle tanken på mopeden. Mens jeg sto der, oppdaga jeg røyken som kom fra bak skogen ved idrettshallen. Så tenkte jeg at det der må jeg se hva er for noe, forteller Fjeldstad.
Dødsbrann var drap
15. juli 1998 brant boligen til enken Marie-Louise Bendiktsen ned. Etter at hun ble funnet omkommet i brannruinene kom det fram at hun var blitt utsatt for et brutalt knivdrap.
Brannen på Sjøvegan har trolig blitt påsatt for å skjule drapet på Marie-Louise Bendiktsen.
Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX
16-åringen ble en av de første som kom til stedet, og sammen med andre som kom til, forsøkte de å komme seg inn i huset. Alle dører var låst, og veggene så varme at de ikke turte å knuse vinduene.
- LES OGSÅ:
Dagen etter brannen, ble han innkalt til avhør, og i ukene som fulgte, var han nesten daglig nede på lensmannskontoret. I starten var moren hans med.
Hør lensmann i Salangen sine tanker etter drapet:
– Det var flere forskjellige etterforskere, og ikke alle var like greie. Jeg ble spurt om alt mulig. Hva jeg hadde spist, hva jeg hadde gjort i dagene før brannen, og hva jeg hadde sett. Jeg husker spesielt ei uke, da satt jeg i avhør fra i elleve-tolvtida om dagen til i sju-åttetida om kvelden. Det var ei påkjenning, forteller han.
- LES OGSÅ:
– Det er ofte de som varsler som står bak
Det var etterforskere fra Kripos som sto for de fleste avhørene.
– Jeg husker spesielt en trønder. Han stirret meg inn i øynene og sa at dersom jeg løy om noe, ville det få konsekvenser. En annen gang spurte jeg rett ut om jeg var mistenkt i saken. Da fikk jeg beskjed om at det ofte var de som hadde varsla brannen, som sto bak, sier Fjeldstad.
I dag er han 31 år og bosatt på Finnsnes, der han er daglig leder i et forsikringsselskap.
– Når datoen nærmer seg, kommer alle minnene tilbake. Og nå er det femten år siden. Jeg kjenner at det hadde vært utrolig godt å få avslutta saken, både for Sjøvegan-samfunnet, familien og ikke minst politiet sin del. Den dagen dette skjedde, begynte alle å låse dørene sine på Sjøvegan. Sånn var det ikke før, sier Fjeldstad.
- LES OGSÅ:
